Annonse

annonser i Universitas

MEN IN BLACK: Svart dress, silkeslips, rikelige mengder hårvoks og pilotbriller. Kompisene Petter A. Bråthen (19) og Eirik C. Bolsø (20) har kledd seg ut til klassebildet.

Den amerikanske studiedrømmen

Under fabrikkpipene som spyr ut mosselukta ligger portalen til USA. En lukket Lånekasse tvinger drømmende studenter til å betale dyrt for å krysse over Atlanteren.

Bildeserie (7 bilder)

AKADEMISK KAMPSAK: Siden Mr. Barry White ble USAs ambassadør til Norge i 2009, har han forsøkt å overbevise kunnskapsminister Tora Aasland & co. om at de må legge om politikken.

DRØMMENDE BLIKK: Helt siden hun så sin første collegefilm og begynte å følge med på The O.C har Christine Nielsen (19) vært sikker: Hun skal til California. I mellomtida bor hun på brakke i Moss.

ERKEAMERIKANSK: -- Jeg er veldig glad i peanøttsmør. JiF er så mye bedre enn Skippy! sier ACN-rektor Krista Lauritzen, som har et stort glass stående parat på kontoret.

SKOLEFRI: -- Jeg tror de fleste ser på dette som et friår, sier Irene Hugås (til høyre) om tida på Gateway College.

KJEDEKJØP: Nærmeste Starbucks er aldri er langt unna et amerikansk universitet. Aurora Lendes skoleutgifter blir betraktelig høyere av de tre kaffekoppene hun kjøper der daglig -- utgifter hun gladelig betaler.

INTIMSKOLE: Samholdet på skolen har gitt næring til hele syv interne kjærestepar.

«Mine foreldre betaler absolutt alt. Man er avhengig av å ha ressurssterke foreldre for å kunne gå førsteåret.» Maren Grønli, norsk student i USA

– Say cheeeeeese!

Fotografen står på midten av Mossebrua. Han forsøker å stille fokus, men foto-objektene klarer ikke å stå i ro. En vrimlende gjeng klassekamerater har klumpet seg sammen. Det er tid for å ta klassebilde. To av guttene stiller som Men in Black. Tre blondiner sender et stjålent blikk inn i kameralinsa. Venter. Knips! og de gjør et kast med sine glansfulle Wella-manker. Perfekt timing. Seansen oser av Hollywood. Bortsett fra at det er to trauste, beryktede fabrikkpiper, og ikke Hollywood-skiltet, som ruver i bakgrunnen.

Industribyen. Prinse-Behn og kokke-Hellstrøms hjemsted. Plassen som selger pølse i vaffel på Esso. Og ikke minst: byen med verdens verste lukt. Her, midt i Moss, finnes et lite stykke Amerika. Rett ved siden av Petersons papirfabrikk står et gult, gammelt hus tyllet inn i røyk. For 70 unge sjeler som deler den samme drømmen, er dette portalen til statene. Lukta sniker seg inn med klimaanlegget på American College in Norway (ACN), og studentene må puste med munnen. Fordi Lånekassen ikke støtter førsteåret av en amerikansk bachelorgrad, freshman year, må de tilbringe et år i forpestet, grønn fyllefis. Dette er prisen for USA. Er det verdt det?

– Ingenting som er verdt å ha kommer gratis. Du må ofre noe.

Eirik C. Bolsø (20) har bodd i en brakke i Moss i snart ett år. Det primitive internatet ligger et steinkast fra skolen og fabrikken. Etter året i Moss kan studentene søke seg rett inn på tredjeåret ved amerikanske universiteter. Mattestykket er enkelt: Tredje året på videregående + året i Moss = de to første årene av en amerikansk bachelorgrad.

– Det er nedbøren som er verst. Den er ekkel, den! En dag det var virkelig ille, var det en av jentene som brakk seg, sier kompisen Petter A. Bråthen (19) med skrukkenese.

På ACN er alt satt i system. Hvis en mobil ringer i timen, må den uheldige eieren synge en sang høyt. Når studentene skal ha skikkelig fest, må de skrive under på en såkalt partykontrakt med løfte om å shine opp i brakka dagen derpå.

– Festingen blir veldig høylytt. Det rister i brakkene, sier Petter kry.

Studentene er sammen til alle døgnets timer. De har innendørs vannkrig og faste filmkvelder. De har dollet seg opp for homecoming, mast om «trick or treat» på Halloween, og feiret Thanksgiving med kalkun og gresskarpai. Alt for å forberede seg på det som venter dem. ACN er folkehøyskolen Amerika aldri fikk. I Norge.

I brakka sitter Christine Nielsen (19) og ser på tv. Hun har visst det i flere år. Helt siden hun så sin første collegefilm. Helt siden hun begynte å følge med på The O.C. Hun skal til California.

– Jeg er så glad i solsiden. Jeg vil ha palmer og strand. Det er ikke på grunn av guttene at jeg vil til California, altså. Tvert imot. Jeg har hørt at det er mange stygge gutter der, faktisk, sier hun. Fingrene er krysset for en plass ved University of South California.

– Hun ene i The Hills studerte ved det universitet jeg vil inn på, opplyser hun.

Foreløpig bor Christine i en bygningsarbeiderbrakke i mindre glamorøse Moss. Striden om støtteordning er sterk. Den amerikanske ambassaden, ANSA og Lånekassen selv er proklamert fiender av dagens politikk. Talen er klar: Støtt freshman-året! Bak rattet sitter Kunnskapsdepartementet (KD), og nekter å starte bilen. Alt dette pågår over hodet på dem det virkelig angår: Studentene.

Bare en snau uke og et par eksamener til, nå. Så venter sommerferien. Og etter sommerferien skal endelig portene til det amerikanske kontinent åpne seg for de tålmodige studentene. Inntil videre blir den amerikanske studiedrømmen liggende igjen på puta.

– I august bærer det over til USA, sier Eirik. Å reise til statene er alt han vil.

– Jeg er veldig fascinert av Amerika. Alt er så annerledes der, og du har alle muligheter innenfor rekkevidde. For litt siden var jeg i New York. Det var veldig overveldende. Alt var så ufattelig stort.

Samtidig, på den andre siden av Atlanteren, i nettopp New York, sitter Aurora Lende på en terrasse midt i Columbia campus og speider utover plenen. Kirsebærtrærne er i full blomst – et merkelig innslag av natur i de få trafikkløse kvartalene Columbia har skånet fra den skitne, høyreiste, pulserende byen rundt. Det er vår i det store eplet.

– Ved siden av forelesninger og den slags jobber jeg minst åtte timer hver dag, sier Aurora Lende.

– Lørdag og søndag inkludert.

Aurora er student ved Barnard College, en liberal arts-skole for kvinner ved Columbia University. Hun er en som har klart å komme seg over, tross den vanskelige støtteordningen. Prestisjeuniversitetet Columbia er nemlig med i Ivy League, amerikansk utdannings elitegruppe av åtte universiteter, og er dermed på Lånekassens «Michelin-kart» over skoler som der du kan få tilleggsstipend. Aurora siktet høyt, og traff. Hun er helt klar på at USA var det eneste riktige valget.

– En liberal arts-utdannelse gir deg en fullere forståelse av ting. Norge har ikke en «equivalent» til en liberal arts-skole. Vi som studerer her kommer tilbake med noe helt spesielt, vi bidrar med noe Norge kommer til å trenge om det skal holde seg «competitive», sier hun på karakteristisk Norwenglish.

Columbia har nylig blitt kåret til USAs mest stressende universitet, men Aurora vet ikke helt om det er mest henne selv eller skolen som krever så mye av henne. Når hun snakker om den overmenneskelige timeplanen sin er det uten et snev av selvrettferdighet. Eller jammer. Snarere kvikner hun til og forteller om hvor inspirert hun er.

«Jeg kan snakke en liten stund i morgen,» svarer Maren Grønli i en ganske forsinket tekstmelding, «men jeg har utrolig mange eksamener om dagen».

Hun går førsteåret på businesskolen Bentley University utenfor Boston og selv om skolen har høy anseelse innen businessutdanning, får hun ikke ett øre fra Lånekassen. Hvordan hun har fått det til, uten å måtte ta omveien innom Moss?

– Mine foreldre betaler absolutt alt. Man er avhengig av å ha ressurssterke foreldre for å kunne gå førsteåret.

I likhet med Aurora, er Maren fast bestemt på å bli, og begge elsker skolene sine. Hvordan kan det ha seg, når alternativet er så behagelig – både økonomisk og arbeidsmessig – som en studenttilværelse i Oslo tross alt er?

– Jeg merket med en gang jeg kom hit at nivået er mye høyere her, sier Maren, og legger til at hun ser tungtveiende grunner til å begynne med det dyre førsteåret, i stedet for å flytte over senere.

– Første året er da man etablerer seg og blir kjent. Dessuten er det mye mer hjelp å få som førsteklassing, det er mye mer fokus på å orientere deg i riktig fagretning enn senere.

Om man har foreldre som betaler skoleregninga eller ikke – én ting kan sies på generelt og uvitenskapelig grunnlag om de norske studentene i USA. De kommer ofte fra Oslo vest.

– Jeg tror den omtrentlige observasjonen er gyldig, sier Lende med et selvironisk smil. Selv er hun fra Holmenkollen.

– Men jeg tror dårlig rådgivning forklarer mye av grunnen. Det spesielle med folk fra Oslo vest er at de ofte har foreldre som har studert på lignende steder. Om Harvard bare er noe du har sett på kino (senest i The Social Network, journ.anm.) fortoner det seg som langt utenfor rekkevidde. Det er jo ikke nødvendigvis sant.

Ingen av foreldrene hennes har imidlertid fullført høyere utdannelse. Men på telefon fra Boston kan Midtstuen-jenta Maren Grønli styrke begge trender.

– Jeg har gått på ungdomsskole med de fleste som er her nå, sier hun.

– Og jeg tror brorparten studerer økonomi.

Er det virkelig Lånekassens jobb å sørge for at Oslos rikeste ungdom får en fremragende utdannelse? Både Lende og Grønli ser de vanskelige prioriteringene finansieringsapparatet må gjøre.

– Det er nok en sannhet i at mye USA-støtte går til de som allerede har penger. Sånn sett kan systemet være i konflikt med en del norske prinsipper, sier Aurora Lende forundret.

Hun er opptatt av at det er mange andre ting myndighetene kan gjøre for å friste flere til å dra over dammen.

– For eksempel bør de oppfordre studenter til å fullføre gradene sine på tre år, og ikke fire, noe som er fullt mulig. Og jeg er avhengig av pappa for å kunne ta fag her i sommer, selv om det har mye å si for studieprogresjonen, sier hun.

Maren Grønli, som er avhengig av pappa for ganske mye større summer, mener det er Lånekassen, snarere enn studentene, som trenger opplysning.

– Jeg er ikke mot «elitelisten», men Lånekassen bør kanskje se litt nærmere på hvilke skoler som står der. Når jeg ikke fikk støtte for verken dette eller den prestisjetunge amerikanske kostskolen jeg fullførte videregående på, mens man får stipend for å gå på Gateway i New York, synes jeg kanskje de burde se litt nærmere på prioriteringene sine.

En t-banetur gjennom Manhattans notorisk slitne tunneler er alt som skal til for å ta deg fra Columbias velfriserte golfklubbcampus til nettopp Gateway College. De oppussingsklare lokalene er kanskje ikke like ærverdige som Columbias mahognykledte rom, men strøket er til gjengjeld veldig fashion. Skolen holder til rett over kinoen hvor Robert de Niro arrangerer TriBeCa-festivalen, rett opp gata fra der finansfolket kaster i seg en finere lunsj, og med en sånn dampstim som har blåst opp skjørtene på alle fra Marilyn Monroe til Carrie Bradshaw rett utenfor. At strøket er fasjonabelt, passer ypperlig for jentene som studerer moteledelse. Men har det vært lærerikt?

– Nja, kommer det nølende fra flere av dem.

– Hadde ikke dette vært i New York, hadde jeg nok ikke giddet, sier Irene Hugås på mellomfornøyd trøndersk.

– Jeg ville studere moteledelse, men føler ikke jeg har lært noe.

Selv om lærerne visstnok har lyttet til kritikken de har fått, er ikke jentene nådige. En annen jente startet visstnok til og med en Facebookside – «Gateway opprør».

– Jeg synes nesten det er flaut å si at jeg har gått her, sier Stine Ingjer Eriksen.

Flere svarer at de hadde vurdert å søke på en amerikansk skole om mer støtte var tilgjengelig. Gateway krever tross alt også skolepenger – «Det er noen som går med lett overskudd her,» er det en som sier hentydende om den saken.

– Men vi får gratis kaffe, da, sier Rikke Sand.

– Det må du få med.

Så gir kanskje ikke Gateway deg, for å sitere en annen kommersiell aktør, tyngden du trenger. Og ikke alle har foreldre til å betale freshman year eller karakterene til å komme inn på Columbia. Men ser framtida lysere ut?

Stjerner og striper vaier i vinden i Oslo, Norway. Inni den geometriske, svarte kolossen av en bygning sitter Barry B. White på sitt kontor. Godt beskyttet bak høye gjerder, en tidkrevende sikkerhetskontroll og påpasselige vakter. Han er USAs mann i Norge. Ambassadøren har mye på hjertet i dag, og byr Universitas på pulverkaffe. Vi skal snakke om en av fanesakene hans.

– Jeg mener at Kunnskapsdepartementet (KD) bør støtte freshman-året i USA. Alle norske studenter som ønsker å ta en fireårig grad i USA bør behandles likt. Når studentene tvinges til å finansiere førsteåret selv, diskriminerer det dem som kommer fra mindre velstående familier. Dette rokker ved Norges prinsipp om likhet, sier Mr. White.

Selv husker han sin egen studietid godt. Som freshman fikk han mange venner. Venner som står ham nære også i dag. Mr. White er ikke i tvil:

– Det er viktig at studenter som kommer til USA får en full grad. KD hopper over ett år av den amerikanske utdanningen, og gjør norske studenter som vil til USA en bjørnetjeneste. Du kan ikke si at siste året av videregående skole i Norge gir deg den samme erfaringen som et år som freshman i statene, konstanterer han.

Mr. White fatter ikke hvorfor støtteordningen ikke forandres.

– KD har ikke gitt meg en eneste overbevisende grunn til at freshman-året ikke skal støttes. Jeg har snakket med folk i arbeidslivet, i skoleledelsen og partiledere. Jeg har ikke møtt noen, bortsett fra KD selv, som støtter dagens ordning.

Ambassadøren har rett. Det er virkelig Kunnskapsdepartementet mot røkla. Også Lånekassen selv ønsker å støtte freshman-året i USA.

– Lånekassen har i forslag til støttebudsjett for 2012 foreslått at det gis støtte til freshman-året. Utover det har vi ingen innflytelse på dette. Det er KD som må ta beslutningen, sier informasjonsrådgiver i Lånekassen, Hanne Bjertnes, til Universitas.

Selv tar departementet oppstyret med knusende ro. Statssekretær Kyrre Lekve forklarer:

– Vi kommer ikke til å endre dagens ordning slik det ligger an nå, og vi kommer helt sikkert ikke til å støtte freshman-året. Det vil være å støtte feil nivå i utdanningen. Hovedregelen er at norske studenter bør begynne på sophomore-året, sier Lekve urokkelig.

Han støtter seg til Bologna-prosessen, der Norge og en rekke andre europeiske land har bestemt at freshman-året tilsvarer det siste året av en enten 12-årig eller 13-årig utdanning.

– Vi skal støtte høyere utdanning. Da er det unaturlig å støtte noe som tilsvarer siste året på norsk videregående skole. Norske studenter skal ikke dra til USA for å ta tredje året på videregående på nytt. Vi gjør dem en bjørnetjeneste hvis vi gir dem et ekstra år med studielån som ikke gir noen godkjent utdanning, sier Lekve.

En passasje på ti meter med persiske tepper fører frem til rektor ved American College i Moss, Krista L. Lauritzen fra Minnesota, sitt kvadratiske kontor. Hun sitter foran en tom boks med JiF peanøttsmør. Den beige smørja ligger klint inntil hardplasten i knivstripet mønster.

Planen var å være i Moss i ett år, men nå teller hun sitt nittende år i mosselukta. Og ja, hun kan konstantere at den var verre før. Krista hadde en drøm om å komme til Norge. Nå skytler hun nordmenn til hjemlandet.

– Våre studenter er amerikafrelste. De er hekta på en idé. I søknaden skriver de at de har vokst opp med Disney-filmer, og smakt sitt livs beste hamburger på ferie i statene, sier hun.

Naboene derimot er ikke like glade i Amerika. To dager før Universitas’ besøk, blafret det amerikanske flagget i illeluktende mossevind. En patriotisk student hadde heist nasjonen til topps. Gleden skulle vise seg å bli kortvarig. Hva som egentlig skjedde, er uvisst, men det sies at hyllesten til Amerika ble for hard kost for proletarene på fabrikken. Tilbake står en flaggstang uten flagg.

Krista er redd dagens støtteordning gjør at flere gir opp drømmen. Hun er enig med sin landsmann Mr. White.

– Lånekassen burde støtte hele den amerikanske bachelorgraden. Dagens løsning er for lettvint. De hviler på den dårlige unnskyldningen om at siste året på norsk videregående skole tilsvarer freshman-året i USA, hvilket er feil.

– Men hva ville skjedd med ACN hvis alle kunne dra direkte til USA med statens penger på konto?

– Det ville kanskje gjort det litt vanskeligere for oss ved ACN å rekruttere hit, men norske studenter trenger uansett hjelp til å søke seg inn på amerikanske universiteter. Mange bruker et helt år på dette. Vi hjelper til med alt, og garanterer dem universitetsplass, svarer Krista.

Inne i det gule, gamle huset i skyggen av papirfabrikken skal faget Poetry and Drama avsluttes med diktopplesning. På tavla har studentenes yndlingslærerinne Rebecca Leber-Gottberg skrevet «Poetry Slam Dunk!» i store, barnlige bokstaver. Det koker i klasserommet. Petter, Eirik, Christine og resten av klassen fniser, hvisker, slår i pulten og hoier. Gutten i hjørnet begynner å knipse, og rytmen brer seg over rekkene. Unge øyne flakker, ungt blod bruser og unge følelser tar saltomortale.

– HEY! You guys are adults. Please be quiet! Rebeccas amerikanske røst bærer gjennom rommet.

– When did we become adults? spørres det obsternasig fra tredje rad.

Simultant latterutbrudd og pubertale hyl. Med jernhånd rydder Rebecca opp i rekkene, og separerer bråkete erteris. Så kan timen begynne. Studentene skal fremføre egenkomponert poesi. Det hele tar form som en fordums sommeravslutning i aulaen på barneskolen. Bare uten foreldre. Og med tykk amerikansk aksent. Lene Matsen stiller seg foran klassen. Nå skal hun ta farvel med Moss.

«It’s finally time to go away

Here we come USA

We have spent too much time in this place

but we had a good time in many ways

The place has a really bad smell

but there is something I got to tell

Its finally time to go away

Here we come USA»

Fakta

American College of Norway (ACN)
  • Skolepenger (år): 60 000
  • Materiell: 5 000–6 000
  • Bolig: 40 000
  • Kostnad (Lånekasse-støtte): 90 800
  • Kostnad (egen regning): 4 200–15 200
Barnard College
  • Skolepenger (år): 212 000
  • Bolig: 42 000
  • Obligatorisk kantine: 28 000
  • Kostnad (Lånekasse-støtte): 170 000
  • Kostnad (egen regning): 52 000
Bentley University (tidl. College)
  • Skolepenger (år): 200 000
  • Kost og losji: 68 000
  • Kostnad (Lånekasse-støtte): 0
  • Kostnad (egen regning): 268 000
Gateway College – New York
  • Skolepenger (semester): 41 500
  • Bolig (anslag): 24 000–46 000
  • Kostnad (Lånekasse-støtte): 28 000
  • Kostnad (egen regning): 21 000–43 000
Utdanning i Amerika
  • Freshman-året i USA er ikke på nivå med høyere utdanning, og vil ikke kunne bli godkjent som del av en norsk bachelorgrad.
  • Det gjøres unntak for første året av kiropraktorutdanning, handikap-tilrettelagt utdanning, og skoler som er med i tilleggsstipendlisten.
  • 67 universiteter med særlig høye skolepenger er med på denne listen, deriblant Yale, Harvard, Colombia og Princeton.
  • Totalt finnes det 3500 universiteter og colleges i USA.
Prisen for USA
  • Alle priser gjelder for ett år og er regnet i kroner.
Tilbyr ett skoleår av den amerikanske bachelorgraden, for å overføres til USA. Garanterer studieplass ved University of North Dakota og West Chester University i Pennsylvania.
26. beste nasjonale «liberal arts»-skole. Underlagt Columbia University, der mange av fagene tas.
32. beste skole i USA for business på laveregradsnivå.
I prinsippet en del av Høgskolen i Telemark, tilbyr Fashion Management og Philosophy og Human Rights (på norsk).
Kilde: americancollege.no, barnard.edu, bentley.edu, U.S. News, gatewaycollege.no, lanekassen.no

50 kommentarer

Stian Amadeus Antonsaen

KD mener at de ville gjort norske studenter en bjørnetjeneste ved å gi dem et ekstra år med studelån som ikke gir noen godkjent utdanning. Men full støtte til at man skal leke seg gjennom et folkehøyskoleår, det er greit det. Forstå det den som kan.

Stine Marie

Jeg er virkelig skuffet over hvordan ACN ble fremstilt. Går ikke på skolen selv, men har vært der ved noen anledninger og kjenner meg ikke igjen i beskrivelsene som er gjort. Håper de som har vurdert å søke dit tar seg turen selv og får møtt Krista og de andre som er der. Selve atmosfæren på ACN og kvaliteten på undervisningen er så mye mer enn hva denne artikkelen belyser. Dessuten gir ACN en mulighet for de som ikke er født i en familie med over gjennomsnittlig inntekt.

Petter A. Bråten

Må si jeg ikke helt kjenner meg igjen heller, og jeg var en av de som ble itervjuet. ACN har vært et helt fantastisk år, og elevene er slettes ikke slik de blir fremstilt her. Forstår ikke hvordan artiklen ble fremstilt som dette, men det får bare være.

Synes det er en meget ukorrekt fremstilling av elevene, det ser ut som om vi er en gjeng drittunger som tar alt veldig lett og er meget useriøse. Fakta er at Poetry & Drama har en Lærer som har et veldig godt forhold til læreren, og selv om vi spøker med læreren om "det å være voksen" så blir det ikke derfor obsternasig.

ACN er en fantastisk mulighet for alle som vil reise til USA, både de med mye og lite penger bak seg.

Vil gjerne legge til at jeg ikke kan huske å ha vært "kry" når jeg sa at huset rister og det er høylytt når det er fest.

Peter Nordahl-Hansen

Enig med Stine Marie, og jeg går på ACN selv. ACN blir fremstilt dårlig og det er en fantastisk skole. Ikke bare gir den studenter muligheter til å fullføre bachelor graden sin i USA, men det er en veldig god atmosfære. Det er alltid krevende og spennende fag å velge mellom, alle med gode lærere. Jeg vet at jeg ikke hadde vært så forberedt på studiene mine i USA, hvis det ikke hadde vært for året mitt på ACN.

Dr. Rebecca Leber-Gottberg

After spending the good part of a day with the authors of this article and allowing them access to my classroom, I must say that I am sorely disappointed with the outcome of this article. Not only did you discount the commitment by the faculty and staff at American College, you totally dismissed, and even ridiculed, the hard work and commitment of our students to their education and professional goals.

As a visiting faculty member here at the American College, I consider this to be one of the most rewarding and valuable teaching experiences of my academic career. The opportunity to work in an institution committed to student success with students so committed to their education and willing to trust in their instructors and each other is what every teacher hopes for.

Where you saw chaos and juvenile behavior, I saw a strong, caring and supportive student community that unconditionally accepted it members without judgment. Where you saw chaos and misbehavior in a classroom, I saw student engagement and participation and a willingness to take a risk. My students stood in front of their classmates to share their own writing in an environment that was fueled with energy, excitement and unwavering support. I saw students overcome their fears to blossom and gain confidence in a safe and challenging learning environment. To me, that is exactly what the American College is all about.

I am terribly sorry that by focusing in on the worst, you missed an opportunity to appreciate the very best that American College has to offer.

Sincerely, Dr. Rebecca Leber-Gottberg Humanities and Integrated Studies University of North Dakota

Rebecca Folkman Gleditsch

Som nåværende ACN student så må jeg si jeg er veldig overrasket å lese denne artikkelen. Vi blir fremstilt som en gjeng naive ungdommer uten andre ambisjoner og drømmer enn å få lov til å dra til USA å leve !the American Dream” slik de gjør i the OC og andre amerikanske tv-serier. Hva med oss som drar til Usa fordi vi vil ta en utdanning det ikke er mulig å ta i Norge? Jeg har aldri vært veldig opptatt av Usa, det var først da jeg innså at jeg ville studere Criminal Justice, et studium som ikke engang finnes i Norge, at jeg forstod jeg måtte til Usa. Hvordan våger dere å komme til skolen vår og late som dere skal skrive en artikkel som reflekterer over ACN, men som i stedet skulle brukes til å latterliggjøre både oss som går her og skolen vår? Jeg var svært skeptisk da jeg i august 2010 kom til Moss for å gå på en bitteliten skole for å kunne komme meg til Usa og studere det jeg drømmer om. Siden den dagen har jeg blitt overrasket hele veien, vi har hatt mange forskjellige klasser med flere forskjellige lærere, noen klasser har som det alltid er, vært mer interessante enn andre. Dere gjør narr av at vi må reise oss opp i timen å synge hvis mobilen vår ringer i skoletiden, det kan godt tenkes at dere er for gamle til å ha opplevd å ha mobiltelefoner i klasserommet, men for oss som er her og jobber hardt for å gode karakterer så er det for vår fellesinteresse at vår fantastiske lærer er såpass klok at hun gir oss konsekvenser for å ikke overholde reglene om mobilbruk. Det er ikke spesielt kult å måtte synge foran medelever, men det har faktisk gjort at de fleste av oss studenter på ACN legger igjen mobiltelefonene hjemme eller skrur dem av. Hvorfor skal dere fremstille det som negativt at vi ikke får bruke mobiltelefon og at læreren vår faktisk greier å påvirke oss til å legge den igjen hjemme? Vi på ACN ser det nemlig som positivt at vi får litt kunnskap i de små ”Usa-påvirkede” hjernene vi har bak det blonde Wella håret vårt.

Og tenk at vi selv må være ansvarlige for å rydde opp etter vi har fest! Det er ganske sjokkerende, for det hadde jo vært så mye deiligere hvis lærerene våre ryddet opp etter oss! Men dessverre så er dette året på ACN med på flere ting, vi får muligheten til å dra til USA og ta den utdanningen vi vil, vi får mulighet til å bruke et år hvor vi ikke bare kan bli kjent med andre som skal til Usa, men vi tar klasser med lærere som er veldig kloke og viderefører mye av sin kunnskap til oss, og i tillegg så har vi til og med måttet vaske og rydde opp etter oss når vi har valgt å feste! Så klart er det ikke luktfritt å bo som nærmeste nabo til Peterson fabrikken i Moss, men de fleste av oss, spesielt de fra områder nær Trøndelag og Stavanger er svært takknemlige for at the American College of Norway faktisk har et sted å tilby oss å bo. Hvis vi ikke hadde hatt disse brakkene, så hadde det vært svært få studenter på ACN. Til syvende og sist skulle jeg gjort mye for å se den som valgte å gå på ACN som en folkehøgskole, det krever nemlig ikke lite av oss å greie å få A i alle fag, vi har skriftlige innleveringer flere ganger i uka, fremføringer og prosjekter, og det er nettopp dette som er med på å forberede oss til Usa, fordi der blir presset like stort. Jeg synes det er svært synd at dere brukte denne muligheten til å henge ut oss som studenter og skolen vår, men jeg er svært glad for at jeg etter å ha lest artikkelen deres ikke greier å kjenne meg igjen i noe annet enn beskrivelsen av Mosselukta.

Caroline Ryde

Jeg har nettopp blitt ferdig med mitt år på ACN, og jeg er virkelig skuffet over hvordan dere har fremstilt ACN. Det blir feil å fokusere artikkelen på at Lånekassen ikke gir støtte for første året på college i USA når dere samtidig skriver om hvor forferdelig ACN er når ACN faktisk gir oss muligheten til å dra. ACN gir de som ikke får betalt hele sin skolegang av sine foreldre en mulighet til å studere i USA. Ja, vi har bodd i brakker - og ja, det lukter vondt, men jeg har hatt et utrolig lærerikt år i Moss, der jeg har blitt kjent med fantastiske mennesker. Slik dere fremstiller elevers muligheter til å dra til USA så er det vel egentlig ingen? Ikke får du støtte første året, og du burde hvertfall ikke dra til Moss for der er det helt grusomt. Siste året på videregående kan ikke sammenlignes med det året jeg har vært gjennom i Moss. Jeg håper alle dere som virkelig drømmer om å studere i USA velger ACN, til tross for det som sies i denne artikkelen. Studiene er av god kvalitet, du får nøye oppfølging og du får en god forberedelse for årene som kommer i USA. Kanskje de som har skrevet den burde tatt seg litt lenger tid i Moss enn et par timer.

Cecilie

Jeg skjønner at dere ikke har satt dere inn i hvordan livet på the American College of Norway egentlig er. Det flotte året jeg har hatt på ACN sier dere er å "tilbringe et år i forpestet, grønn fyllefis", og når "blafret det amerikanske flagget i illeluktende mossevind"? Hvis dere vil skrive en artikkel om "mosselukten" så må dere gjerne det, men det har ingenting å gjøre med den utrolige muligheten vi har hatt som studenter ved the American College of Norway.

Heidi

Ut i fra denne artiklen virker det som deres råd til studenter er "bli rik og smart nok til å komme inn Harvard" (hvor mindre enn 7% av 30.000 søkere er tatt opp). Selvfølgelig er dette ikke et alternativ for de fleste norske studenter, og derfor er andre muligheter nødvendige. Det er flere gode muligheter for norske studenter å studere i USA og Universitas har med denne artiklen spyttet på to av dem. Å være diskriminerende mot USA er så 2006. Tror ikke du skjønner at Amerika har en ny president nå?

Trond Bjerke

Datteren min har gått på ACN og fullført bachelorgraden sin i USA. Hun hadde et fantastisk år på ACN der hun fikk god hjelp til søknadsprosessen til skoler, valg av studieretning, og finpusset engelskkunnskapene sine. Jeg vet at datteren min verdsetter tiden hun tilbrakte i Moss. ACN er absolutt verdt det ! ACN kan absolutt anbefales !

A. Seifert

En mer nedlatende tone fra en journalist skal man lette lenge etter. Der ACN gir studenter muligheten til å forbrede seg til college i USA, blir det fremstilt som en siste utvei for de stakkarene som ikke har foreldre som betaler. Dette reflekterer på ingen måte sannheten. ACN har et støttende miljø av både studenter, lærere og andre ansatte. Sammen blir vi ikke bare forberedt på de kravene som vil stilles når vi kommer til USA; krav som nok mange nordmenn kan ha vanskeligheter med å sette seg inn i og forstå - slik som å skru av mobilen sin i timen, og at alt du velger å gjøre eller ikke gjøre vil føre til konskvenser. ACN er ikke noen lekeplass før vi hopper ut i studiene i USA. Klassene ledes av dyktige, amerikanske professorer, som gir oss et realistisk bildet av hva vi har i vente, i motsetningen til denne artikkelen her.

Christine Nielsen

Jeg sa masse positivt om Moss! Såklart er det negativt å bo i en brakke, men det har vært en midlertidig løsning for skolen. Jeg har gjennom hele året trivds veldig, vi har et godt samhold og det hele har vært en flott opplevelse! Jeg sa alt dette til dere da dere var på skolen, men det eneste dere har klart å komme opp med er negativt. Jeg har aldri sagt at jeg vil til california på grunn av the Hills og O.C. Dere spurte meg hvorfor jeg ville til california og da svarte jeg fordi jeg har trivds veldig godt der de gangene jeg har vært der. Deretter om jeg følte meg "inspirert" av college filmer og da svarte jeg: at collegefilmer er film, men at det såklart har et snev av virkelighet...Ikke at jeg er 14 år og følger med på the O.C.. dere har fremstilt elevene og skolen som duster og meg som en blond bimbo. jeg kjenner ikke igjen Moss eller meg selv i beskrivelsene. At elevene og skolen har en intern humor om lukten i moss og det å bo i brakke er veldig uheldig for dere å ta med. Da blir det bare snudd veldig på hodet. Til alle dere som tenker på å starte i Moss, GJØR DET! Det er en fantastisk mulighet for norske studenter og ACN er et utrolig lære og opplevelsesrikt mellomlanding for videre studier i USA

MVH CHRISTINE NIELSEN AKKA LAUREN I THE HILLS TYDLIGVIS

Lene Matsen

Jeg må si at jeg ble utrolig trist da jeg leste denne artikkelen! Året mitt på ACN har vært en av de beste jeg har hatt! ACN har ånet dører jeg ikke visste eksisterte. Jeg vil takke ACN for ett fantastisk år i Moss og for all den hjelp jeg har fått på veien!

Hadde jeg visst at diktet mitt ville ble fremstilt på denne måten ville jeg aldri levert det videre! Jeg er utrolig skuffet!

Til mine kjære medelever og fantastiske lærere vil jeg gjerne takke for et utrolig år! Jeg håper dere som ønsker å studere i USA ikke lar dere påvirke av denne artikkelen! ACN er ett fantastisk tilbud og er blitt fremstilt på helt feil måte!

Linn Thrane

Jeg er også student ved ACN, og uten å gjenta alt alle andre har skrevet må jeg si at jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i måten dere fremstiller ACN på. Etter at dere har lest kommentarene dere har fått på denne artikkelen håper jeg rett og slett at dere blir flaue og skammer dere over å ha satt en så flott skole som ACN i et så dårlig lys. Det er rett og slett kvalmt å lese hvordan dere fremstiller oss som useriøse, amerikafrelste, O.C gale elever med wella blonde hoder. Og det er like kvalmt, om ikke verre, og se måten dere fremstiller vår flotte lærer Rebecca og rektor Krista på! Vi er elever som jobber hardt for å komme oss til USA fordi det er et land som har flere, og ofte bedre, tilbud en Norge har, og alle som jobber ved ACN gjør en super jobb med å forberede oss og hjelpe oss på vei.

Nok en gang, skam dere! For denne artikkelen her helt på trynet, og jeg håper dere tenker dere bedre om og setter dere bedre inn i studiemiljøet og skolen neste gang dere skriver en lignende artikkel, så dere slipper og drite dere ut så til de grader en gang til!!

Christine Nielsen

Jeg vil også legge til at måten dere har fremstilt læreren vår Rebecca på er sørgelig! Hun ble ikke uten grunn kåret til North Dakotas best likte lærer! Hun ble stemt frem av ca 19 000 forskjellige elever og jeg tror alle her på ACN ville stemt det samme! Denne artikkelen her beviser bare at dere ikke har noen fremtid innen journalistikk, kanskje Se og Hør der de dikter opp ting slikt dere gjør..

Jan

Foreslår at kommentatorene drar universitas foran PFU om de mener seg feil fremstilt.

Anonym

Artikkelforfatter bør vurdere et grunnkurs i norsk. Dette var virkelig ikke godt skrevet. Uten å utdype for mye så kan ordvalg og retorisk strategi nevnes.

ACN er et enestående tilbud til de som ønsker å dra til USA.

Mariell Fossdal

Jeg skjønner ikke at det er mulig. Er helt enig i kommentarene over her. Dette er ikke i nærheten av hvordan skolen vår er. Jeg skjønner hvordan dere har klart å fremstille skolen på denne måten. Jeg har fortsatt ett semester igjen her, og angrer ikke ett sekund på at jeg har valgt dette som min vei for å komme inn på skole i USA.

Kaaynat Afgun

Går på ACN, stor trives, og angrer slett ikke at jeg valgte å gå her! Det jeg leser i artikkelen deres er svært dårlig refleksjon av ACN. Begynner nesten å lure på hva det egentlige målet deres var med denne artikkelen; Ikke gå på ACN for da må dere leve med mosse-lukta? Eller, reis til USA kun hvis dere kommer fra en velstående familie som kan betale for dere?

Min eldre søster gikk på ACN og studerer nå i Chicago, og jeg kan si med 100% at hun angrer ikke å ha gått her i det hele tatt. Det gjør ikke jeg heller!

Ved å gå ett helt år på ACN og bo her, ja rett ved Peterson, har jeg lært å bo på egenhånd, fått mye bedre forståelse av skole systemet i USA (som er helt ulik det norske skolesystemet og vanskelig å forstå uten riktig veiledning!) Jeg har hatt muligheten til å bli undervist av utmerkede professorer som er ikke bare gode i deres fag, men også utrolig flinke til å lære det bort, gi studentene nok tid og oppmerksomhet til å utvikle seg, og ellers stiller opp for å svare på hva enn vi måtte lure på om studier i USA.

ACN anbefales på det sterkeste til alle de som ønsker å studere i USA!

Bjørn Torgerhagen

I, as a student of ACN, am very disapointed at how this article portrays our school. My year in Moss has been one of the best years of my life, and others have said the same. During the interviews I heard only positive comments about ACN. The reporters who have written this seem to have a grudge against Moss and ACN. There is next to no one here that is unhappy with their year here at ACN.

Also, ACN is the answer to the problem of the first year. ACN students are helped by Lånekassen, and the year at ACN counts as a year of our Bachelors degree.

Who are you to ridicule these students and this school? I guarentee that this would be your favorite school and favorite group of friends if you had spent a year at ACN.

This particular pair of reporters have proved themselves to be both ignorant and malicious. The factory may produce a foul smell, but it is rarely as bad as portrayed. The American dream may have had to wait a year, but through ACN more people can afford to go to America.

This article ignores the good side to anything here at ACN, or even Moss for that matter. The only way this article could come together the way it has, is if the author was determined to give ACN, Moss, and the American dream a bad name.

Next time you write an article, try to recap what those interviewed are saying, and not your personal, and unkind, opinions.

Sincearly, Bjørn Torgerhagen, ACN studen and Moss resident.

Kevin J. Friel

As an American student here at the American College, I can tell you that this article is completely outlandish and does not show the heart and dedication of the staff and students of the college. What the author perceives as Barracks is a very nice living area that accommodates our basic needs and beyond. The opportunities this school creates for everybody is absolutely incredible and deserves far more merit than this. And as for the horrible comments about Moss, they are unfounded and it's obvious that they did not enjoy themselves in our fine town in the hours they spent here. Try looking around our town more than just at the Peterson Factory. Try walking down to the beach and see the beautiful Fjorde that is on everybody's doorstep, try talking to the people that live in the town and see the generosity and kindness they display, try walking around at night knowing that you are safe. You can't find a town like this in a lot of places in America and Norway alike. And since I live next to the Peterson factory I can only tell the ignorant authors and photographers that the only thing that smells is this article.

petter

Hei Universitas, hva sier dere til dette???

Cheryl Storø, ACN styremedlem 2007-09

Som en som valgte frivillig å flytte til Moss fra Oslo pga at Moss er en helt fantastisk by å bo i, reagerer jeg sterk på artikkelen, både på måten Moss og ACN ble fremstilt på men også ansattene og studentene.

Moss er en nydelig by med nærhet til sjøen, koselig arkitektur, cafeer og restauranger i særklasse, sykkelstier, internasjonal anerkjente kunstgalerier, parker med usetvannlig vennlige folk! (og jeg har en stor sammenlikningsgrunnlag da jeg er fra California selv og har bodd i 5 land.)

American College of Norway i Moss er en helt unik college som forbereder og utfordrer sine studenter. Jeg har hatt gleden av å vurdere stipendsøknader av ACN studenter mens jeg jobbet som Leder for Stipendprogrammene i Norge-Amerika Foreningen i nesten 10 år. ACN studenter er modne, reflekterte og godt forberedt for studier i USA. Men ikke minst lærer de seg interkulturell forståelse og respekt for andre mennekser og kulturer, noe som er uvurderelig i dagens verden!

Jeg oppfordere alle til å ta en tur til Moss og ACN!

Ashley and Pal

Dette er en helt feil tolkning av skolen som har en utrolig viktig del av vaar utdannelse. Ifoelge denne artikkelen, hvis vi ikke har penger maa vi tilbringe et aar i et forpestet, groenn fyllefis fordi det er den eneste muligheten vi har til aa studere i USA som er droemmen til alle her som gaar paa ACN.

Vi foeler vi prater paa alle sine veiene naar jeg sier at aaret er paa ACN har vaert helt utrolig. Baade laererene og veiledere har vaert stoettende og vaert fokusert paa aa gjoere overgangen for oss til USA veldig, veldig lettere.

Denne artikkelen er her forferdelig daarlig og dere burde forandre den med en gang, Takk!

Hilsen ACN studentene Ashley Brey og Pal Valgermo

Siv Lønningdal

I tillegg til alle de nedsettende kommentarene dere har skrevet om ACN og Moss, så er fakta om støtte fra Lånekassen feil. ACN-studenter får kr. 146.480 i støtte for 2011/2012.

Espen

Og dere kan ikke si at de guttene ikke ser bra ut i dress!

Espen

Og dere kan ikke si at de guttene ikke ser bra ut i dress!

Kine Lovise Selven

"When did we become adults? spørres det obsternasig fra tredje rad." Jo, takk for den. Ikke er jeg bare barnslig og opprørks, men jeg er obternasig også! Dette er helt klart noe av det latterligste jeg har lest i hele mitt liv og det er helt klart en totalt feil hvordan skolen vår blir fremvist. Det at vi har en så god tone med læreren vår at vi kan tulle litt frem og tilbake før timen starter kan jeg ikke se på som noe annet en positivt. Det viser at lærer og elever har en flott tone sammen.

Ikke bare latterligjør dere læreren vår, rektoren vår og oss elever, men dere ser rett og slett ned på avluttingen vår i faget Poetry and Drama. Hadde forfatteren av denne artikkelen tatt seg litt tid til å gjøre jobben sin og researche hva Poetry Slam faktisk er, så tror jeg personen hadde funnet ut at Poetry Slam er ikke noe man gjør i aulaen på barneskolen, men noe profesjonelle forfattere driver med.

Helt til sist vil jeg bare si at jeg vil takke ACN for å ha gitt meg et år jeg aldri kommer til å glemme, og for å ha gitt meg venner som jeg kommer til å ha livet ut. Dette er en flott skole med dyktige lærere og dyktige rådgivere! Hadde det ikke vært for dem så hadde jeg ikke dratt til UND neste semester for å bli Olje Ingeniør! Har du lyst til å dra til USA så gå her først! Det er så absolutt verdt det!

(Ser dere, det går an å skrive noe flott om ACN uten å må ha ordet "Mosselukta" i annenhver setning!)

Karoline Runde

For det første blir det helt usaklig å sammenligne ACN med både Gateway College og folkehøyskoler. ACN er et universitet på lik linje med Universitetet i Oslo, hvor det blant annet hører med store mengder skolearbeid gjennom hele året, samt flere eksamener og andre forpliktelser. Forskjellen er at ACN er en del av et større puslespill som fortsetter i USA. At dere tilfeldigvis møtte opp i den avsluttende timen på skoleåret hvor vi fremførte våre dikt, og i tillegg fikk oppleve vår lærers måte å håndtere mobilbruk i timene synes jeg bare er positivt! Måten dere fremstiller Rebecca på er utrolig, da dette er den beste læreren jeg noen gang har hatt i løpet av mine fjorten år med skole. Det er vel ikke uten grunn at hun, som sagt i tidligere innlegg, er blitt kåret til den best likte læreren på University of North Dakota. Rebecca er en lærer som tilpasser seg sine elever, noe som er en egenskap absolutt ALLE lærere burde ha.

For det andre setter jeg spørsmålstegn ved at dere i det hele tatt nevner de såkalte partykontrakene våre. Ja – vi har partykontrakter for at det ikke skal være mulig å feste hver eneste helg på grunn av at studentene ved ACN først og fremst går her for å studere. At dere i det hele tatt nevner at vi drikker og har det gøy synes jeg egentlig er utrolig usaklig, med den grunn at enhver student i tjueårene tar seg en fest i ny og ne, også her på ACN. Jeg skal ikke legge skjul på at det sosiale livet på ACN kan minne om en folkehøyskole, men når ble det galt å ha det gøy og få venner for livet? Selv om vi har det gøy og har utviklet et nettverk av venner betyr ikke dette at vi får mindre lekser av den grunn – snarere tvert imot. I motsetning til norske universiteter er ACN bygget på amerikanske universiteter, hvor dette medfører innleveringsfrister, obligatoriske skoletimer, prøver og høringer. Den siste uken har jeg vært oppe halve natten, i tillegg til å ha sittet hele dagen med innleveringer på rundt ti sider, sist jeg sjekket var dette tilfellet ved hverken folkehøyskoler eller Gateway College. Jeg får nesten bare beklage for at dere ikke har fått oppleve det samme da dere selv var student, da denne artikkelen har blitt vridd til det ugjenkjennelige og ikke kan representere verken oss som studenter eller The American College of Norway.

Karoline Runde

Victoria

Selv gikk jeg paa ACN for ca 5 aar siden og har bodd i USA siden. Personlig trivdes jeg kjempe godt paa ACN, og selve skolen samt laererkollegiet hjalp utrolig mye til aa forberede meg paa livet som student i USA.

Jeg merker jeg blir kjempe provosert av hvordan journalisten har fremstilt Moss, elevene, laererkollegiet, og botilstand. Det er veldig tydelig at journalisten kom inn med en veldig negativ holdning, og skriver paa en utrolig nedlatende og barnslig maate om hvor "grusomt" det er paa ACN. Hun fremstiller baade elever og laererkollegiet som userioese og uintelligente "airheads".

Hadde jeg fortsatt gaatt paa skolen ville jeg faktisk gjort som Jan sa tidlgiere - ta opp saken med PFU. Dette er rett aa slett defamation av et Universitet, og gjoer ikke annet enn aa skremme prospektive studenter fra aa soeke seg til baade ACN og skole i Amerika. Det gir et helt feil inntrykk av hva ACN faktisk har og by paa, hvor kompetente laerekollegiet faktisk er, og hvor sultne paa utdanningene elevene faktisk er.

Man burde nesten spoerre om journalist Ingeborg Huse Amundsen hadde som hensikt til aa rakke ned paa og rett aa slett "skitne til" ACN's gode navn og rykke foer hun i det hele tatt begynte intervju prosessen?

Nicolai

Herregud, slapp av litt da folkens. "Samholdet på skolen har gitt næring til hele syv interne kjærestepar." "Studentene er sammen til alle døgnets timer. De har innendørs vannkrig og faste filmkvelder. De har dollet seg opp for homecoming, mast om «trick or treat» på Halloween, og feiret Thanksgiving med kalkun og gresskarpai."

Dere overtolker. Jeg fikk ikke så dårlig inntrykk av skolen av å lese saken. Kanskje ikke så bra inntrykk av hvordan det lukter i Moss men...

Jeg synes det var en kjempekul sak jeg. Pluss at avisa er jo på studentenes side når de skriver om at støtten til studenter i USA ikke er god nok.

Kristina Brodal Syversen

Det her er den mest useriøse artikkelen jeg noen gang har lest. Det å rakke ned på den eneste skolen i Norge, som tilbyr første året av Amerikansk College med støtte av lånekassen, for å fremheve at Norske studenter ikke får støtte første året av en Amerikansk utdannelse er jo helt feil!! Kan jeg spørre hvorfor gi denne artikkelen dette synspunktet?

Jeg gikk selv på ACN i 07-08, og det var virkelig det beste året jeg har hatt i mitt liv! Jeg lærte utrolig mye, både om meg selv og hva jeg kunne forvente meg av den kommende Amerikanske skolegangen. Jeg møtte også mange fantastiske mennesker, som jeg fortsatt har veldig god kontakt med. Det var også veldig godt å ha den støtten og hjelpen som ACN gir, når man skal søke på skoler og visum, etc.

Jeg er enig i at støtte bør gis første året, av en Amerikansk grad. Men jeg tror egentlig at alle som vil studere i USA, kan ha veldig stor nytte av ett år på ACN. Grunnen til dette er at du har lærere som kommer fra Amerikanske universiteter, det er studenter som kommer fra USA og med det så lærer man utrolig mye om den Amerikanske kulturen og hva du har i vente. Det at alle som går der, går der for samme grunn, skaper også et ekstra godt forhold mellom alle elevene. Og siden ACN er en søster skole av University of North Dakota, så dro jeg og mange av de jeg gikk med til North Dakota. Det har vært veldig godt å ha den støtten av norske elever rundt seg, når man savner Norge litt. Du kan jo så klart møte andre norske, når du drar over alene, uten å ha gått på ACN først. Men det samholdet som vi som gikk på ACN har, tror jeg er vanskelig å få til på egenhånd.

Så det at dere beskriver ACN i en så dårlig, useriøs og negative måte, synes jeg er helt ubeskrivelig dårlig gjort. Det er ikke bare dårlig gjort mot skolen og administrasjonen, men også oss som har gått der og fremtidige studenter som har lyst til å studere i USA. Håper folk som leser artikkelen også tar en titt på alle kommentarene, og skjønner at hva som sies i artikkelen ikke stemmer med hvordan det virkelig er å gå på ACN.

Dr. Tami Carmichael

I am a tenured professor in the U.S. university system and I have taught at American College upon several occasions. This is an excellent institution that provides both U.S. and Norwegian students with rigorous, diverse, indepth, global learning experiences.

The students I have had the privilege of working with there have been mature, hard working, focused individuals who have made the choice to be at ACN because they are taking charge of their own learning experiences and desire the type of experience they will gain there. They have gone on to U.S. universities where they have been exceptionally successful, taking on leadership roles, successfully completing intense programs of study, and demonstrating their incredible strengths as well-educated, serious students.

ACN students are among some of the best students I've taught. This article diminishes them, their goals, and their accomplishments. Norway should be proud of these students and their desire to be so intentional about their learning. Norway should be proud of the work of the American College of Norway, its Director, staff, faculty and students and should embrace the wonderful international educational experience that is happening there.

Dr. Tami Carmichael, University of North Dakota

Henrich Biørn, Informasjonsansvarlig - ANSA USA

Dette er bevis på at (norsk) massemedia er oppskrudd og useriøs. Det er flaut på Universitas vegne at de fremstiller ACN og USA-studier som dette. ACN er en unik institusjon som tilbyr utdanning som holder veldig høy standard, noe Universitas burde fremme. Det er tydelig at Universitas skriver med hensikt i å skape leven og oppstyr, muligens får å få flere lesere. Selv kaller de seg "Norges største studentavis", noe som gjør meg enda flauere over populistisk norsk media. Dette er regne VG.

Selv gikk jeg på ACN i 08/09, og har ett år igjen av Bacheloren i USA. Professorene ACN tar inn er noen av de beste jeg noen gang har hatt. Enda bedre var det sterke sosiale nettverket som ble etablert på ACN. Pga ACN, har jeg hatt to fantastiske år i USA, mye på grunn av fundamentene som ble tilrettelagt året jeg bodde i Moss.

Måten Universitas fremstiller kostnader ved å studere i USA er også helt skrudd. Når det gjelder skolepenger i USA, fokuserer avisa på de private og dyreste skolene. Det er ikke der nordmenn flest studerer, etter som det finnes menger med "affordable" og gode skoler i hele USA.

Håper inderlig ikke folk tar denne artikkelen seriøst og blir skremt vekk fra å studere på ACN og senere i USA. Amerika-studier er kun "win-win", og endra ett ekstra win hvis førsteåret tilbringes på ACN i Moss. Det er til og med win-win for den norske stat etter som det faktisk er billigere å sende studenter utenlands enn det er å ha de gå på skole i Norge.

Afak Afgun

Universitas, jeg kommer fra innvandrer bakgrunn og familien min er ikke akkurat ”ressurssterk”. Jeg bestemte at jeg vil studere i USA i 2007 og gikk og snakket med rådgiveren på skolen min. Det tok han mindre enn 2 sekunder for han å si etter a ha hørt planene mine at jeg bør tenke på noe annet, siden det er umulig å studere i USA (for en som meg). Jeg var svært skuffet og lei meg i flere dager. Jeg hadde gitt opp drømmen min om å studere i USA siden rådgiveren på skolen hadde dårlig informasjon. Jeg ser ingen forskjell mellom han og den ubrukelige artikkelen deres hvor dere feil fremstiller studier i USA.

Det var flaks at jeg fant om ’The American College of Norway’ på egenhånd via internett. Da var jeg på vei til å studere og flytte til et sted jeg ikke hadde lyst til men måtte for USA var ikke lenger aktuelt for meg ifølge rådgiveren. Jeg sendte ACN epost med en gang og neste dag var svaret allerede i innboksen min. På ACN jobber hjelpsomme, profesjonelle og tålmodige damer Krista Lauritzen og Siv Lønningdal. De sørger for at alle studenter har det bra. Jeg fikk bra veiledning og de hjalp meg med absolutt alt.

”ACN er folkehøyskolen Amerika aldri fikk. I Norge.”

La meg begynne med å rette Ingeborg Huse Amundsen at ACN er det man kaller på engelsk ’satellite campus’ av University of North Dakota der det kommer profesjonelle professorer med minst doktorgrad for å undervise studenter. Mange store universiteter har slike campus i mange land. Du kan ikke sammenligne folkehøyskolen og et universitet!

”Lukta sniker seg inn med klimaanlegget på American College in Norway (ACN), og studentene må puste med munnen. Fordi Lånekassen ikke støtter førsteåret av en amerikansk bachelorgrad, freshman year, må de tilbringe et år i forpestet, grønn fyllefis. Dette er prisen for USA. Er det verdt det?”

Og svaret er JA! Det er verdt det! De tilbragte sikkert noen timer på ACN og skrev denne artikkelen. Hvis forfatteren synes at ACN er forpestet, grønn fyllefis og har vært uheldig med mosselukta (siden det ikke lukter 24 timer i døgnet!) virker det mer som om forfatteren hadde en dårlig dag istedenfor å gjøre jobben sin ordentlig. Dessuten er Moss en fantastisk by med fantastiske mennesker. Altså mer enn et sted som stinker.

Hadde det ikke vært for ACN hadde jeg ikke lært noe om den amerikanske skole systemet, hvordan det er å bo på egenhånd, lært å bli selvstendig og fått muligheten til å møte fantastiske folk som de har fremstilt som ”bortskjemte, rike, blonde, urealistiske dritt unger”. Jeg gikk på ACN fra 2008-2009. Her var det studenter fra forskjellige bakgrunn (klasse, etnisitet, religion) og land. Å ha en mulighet til å bo sammen og tilbringe så mye tid sammen med en gjeng som deler min drøm av å studere i USA har vært det beste året i livet mitt! Og ikke minst et veldig lærerikt år. Hvor ofte ser dere en jente fra muslimsk innvandrer bakgrunn som går i mot strømmen og følger drømmene sine? Jeg fikk gjort det og hvis det ikke hadde vært for ACN hadde jeg gitt opp og levd et helt annet liv enn det jeg gjør nå.

La meg også ta initiativ til å fortelle litt om livet mitt her i USA. Jeg studerer ved North Park Universitet i Chicago og er kontakt person for ANSA. Jeg har også studert et semester i North Dakota Universitet og har bra nettverk av nordmenn nesten overalt i USA.

” Er det virkelig Lånekassens jobb å sørge for at Oslos rikeste ungdom får en fremragende utdannelse?”

Jeg kan forsikre deg at mange studenter er ikke fra Oslo vest og er ikke akkurat rikeste ungdom!

Frøken Ingeborg, hvorfor har de bare valgt å snakke med ungdom som Maren Grønli og Aurora Lende og framstilt feil bilde av utallig mange nordmenn som studerer i USA ved å la være å inkludere studenter som meg? Faren min døde da jeg var femten og moren min betaler ikke en dritt for studiene mine. Jeg jobber på skolen her, har fått stipend fra skolen pga. gode karakterene mine, har fast sommerjobb i Moss siden 2009 (ja den dritt byen som du har beskrevet). Jeg jobber med en gang jeg kommer hjem i sommeren fram til jeg reiser tilbake til statene flere ganger uten å ta en ferie, betaler skatt og er selvstendig. Og forresten er jeg fra Sarpsborg og ikke Oslo vest! De bør snakke med ANSA eller amerikanske ambassaden for å fa et mer realistisk oversikt av de fleste nordmenn som studerer i USA, fleste av oss går ikke på Ivy League skoler som Colombia og Harvard! Alle studerer ikke på ”Hollywood skoler” som du ser i college filmer. Og bor ikke i New York eller California!

De har svært dårlig grunnlag og lite informasjon over hva de prater om. Det er flere organisasjoner som NORAM forening/ Fulbright Foundation som hjelper studenter med å begynne på universiteter i USA rett etter videregående uten å måtte gå på ACN. Men etter min personlige erfaring ser jeg forskjell mellom hvor mye slike studenter sliter med å leve et sosialt liv i USA, og er i tillegg dårlig forberedt i forhold til de som har gatt på ACN. Hvordan kan jeg si det, jo fordi North Park er et universitet der du kan begynne direkte uten å ”kaste bort penger”. De fleste som kommer direkte fra videregående ender opp med å avbryte studiene etter et semester pga. dårlig forberedelse og sjokk de får over hvor mye jobb det er å gå på universitet i USA.

ACN har også et godt nettverk med mange universiteter og ikke bare North Dakota universitet. Bare for noen dager siden fikk jeg hjelp av Krista Lauritzen selv om det er flere år siden jeg gikk på ACN og jeg bor i Chicago ikke North Dakota!

Og ja støtte til studenter for studiene i USA er svært dårlig men de kan ikke argumentere det ved å fremstille feil bilde og sette ACN og studentene i et dårlig lys. Jeg vil si til forfatteren av denne artikkelen at de bør kanskje ta utdanning på nytt siden t.o.m. jeg vet hvordan man skriver en objektiv artikkel med ordentlige argumenter uten å blande inn mine personlige følelser som viser at jeg hadde en svært dårlig dag på jobb og misliker Moss på det sterkeste; og jeg studerer psykologi ikke journalistikk!

Anders Eriksen

Jeg er også veldig glad i Peanøttsmør!

Lene Davidsen

BARE LES KOMMENTARENE!!! Jeg studerer også i USA for øyeblikket, etter at jeg gikk ACN! Jeg er fra østkanten i Oslo og får støtte av Lånekassen som de fleste andre. Å fremstille alle norske studenter i USA som "Amerika-frelst", blir veldig latterlig, ettersom vi alle har forskjellig grunner til at vi valgte nettopp USA. Ser ikke at studenter i Australia blir stigmatisert på samme måte.

Og ACN var et fantastisk tilbud og en god opplevelse jeg fremdeles ser tilbake på. Har fortsatt god kontakt med elever og admin. jeg møtte der. Vi har skapt et bånd mellom oss nordmenn som nå studerer på forskjellige kanter av USA. Dette er noe som jeg ser på som veldig viktig når man studerer i et fremmed land fordi vi har felles erfaringer og kan dele dette med andre som er i en lik situasjon.

William

Kunnskapsdepartementet/Lånekassa er håpløse når de sier at de ikke vil støtte freshmanåret i USA. Fagnivået er ikke så lavt som de ønsker å fremstille det som. De vil heller ikke støtte flygerutdanning i utlandet. Trenger ikke å dra lengre enn til Sverige før man får alt dette fra sin Lånekasse.

Siri Blindheim - Styreleder ACN

Det som er positivt med denne håpløse artikkelen, er den uforbeholdne støtten som studenter og tidllgere studenter kommer med- og også forelesere og tidligere forelesere gir til Amercian College of Norway! Det viser at det vi gjør er bra - og at studietilbudet gir solid kompetanse, stor glede og mange fremtidige utviklingsmuligheter for en rekke studenter gjennom årene. Hele 98% svarte at de vil anbefale skolen til andre - i en undersøkelse utført av NorPR blant 250 tidligere studenter. Det er en stor ære og glede å få være styreleder ved American College of Norway med sin fantastiske stab, entusiastiske forelesere, og ikke minst reflekterte studenter! Vi tar støtten med oss i det viktig arbeidet med å videreutvikle studietilbudet. Takk til dere alle for inspirasjonen! Neste år er det 20 års jubileum!

Simen Tallaksen, redaktør i Universitas

Universitas har aldri hatt som mål å sverte ACN, deres elever og lærere. Hensikten med artikkelen er å problematisere Lånekassen og Kunnskapsdepartementets finansieringsordning for studenter som ønsker å studere i USA. Vi ville finne ut hvorfor freshman year ikke støttes, samtidig som vi ville vise hvilke alternativer som finnes til en dyr utdannelse i statene.

For å gjøre et tungt tema mer tilgjengelig, ville vi ha et reportasjeelement fra ACN. Vi ville skildre miljøet på skolen. I redigeringen av saken, fremsto det for oss som at ACN har et godt, intimt miljø, og at elevene var en sammensveiset gjeng.

Vi beklager at elever og ansatte ved skolen opplever teksten nedsettende. Dersom det er ønskelig, må dere gjerne sende inn et leserinnlegg for å gi deres versjon av saken. Innlegget må holde et saklig nivå og ikke inneholde personangrep. Kontakt debattredaktør Dag Grytli på dag.grytli@universitas.no for informasjon om lengde og innhold.

Videre henvendelser rettes til undertegnede. Jeg vil da be dere gå sammen om en felles uttalelse, og at denne formidles til meg på simen.tallaksen@universitas.no. Her bør dere sammenfatte kritikken til konkrete punkter. Dersom dere mener Universitas har brutt god presseskikk, ber vi dere kontakte Pressens faglige utvalg (www.presse.no).

Simen Tallaksen, redaktør i Universitas

Øivind Næss

’Universitas’ burde jobbe hardere ved desken før de trykker ’publiser.’

Det kommer tydelig frem av responsen her, at artikkelforfatters mening om de ’forferdelig prøvelsene’ norske studenter må igjennom for å kunne studere i USA, ikke samsvarer med inntrykkene til studenter som faktisk har studert ved ACN. Det jeg savner er en mer reflektert og opplyst fremstilling av skolen.

Det virker ut i fra beskrivelsene, som at artikkelforfatter dro til Moss for å bekrefte tanker om ACN som allerede var svært godt plantet. Måten hun beskriver elever, lærere og omstendigheter på virker til tider som noe tatt ut ifra fiksjons litteratur: "Den beige smørja ligger klint inntil hardplasten i knivstripet mønster." - Hva prøver hun å si her? Og det får da være måte på å overdramatisere mosselukta, "studentene må puste med munnen/tilbringe et år i forpestet, grønn fyllefis." Det er tydelig at forfatteren forsøker å være fargerik med beskrivelsene.

Det "primitive internatet" artikkelforfatteren skriver om, er neppe mer primitivt enn andre folkehøgskole tilpassninger. Det blir riktig å dra paralleller mellom ACN og folkehøgskolen på noen måter. Men det kommer jo tydelig frem av artikkelen at det legges vekt på de useriøse, forpliktelsesfrie sidene ved mange folkehøgskoler og det foreslås at ACN bærer preg av dette. Ved å bruke "Poetry & Drama" som eksempel på et av ACNs fag og ikke nevne noe om "College Composition (skriftlig engelsk)" eller "American Government" - som er fag det ikke er så alt for dumt å ha under beltet før man drar over til et nytt land og en ny kultur. ACN forbereder studentene på et akademisk press som ville sjokkert mange. Og deretter beskriver skribenten undervisningen som liknende "sommeravslutning i aulaen på barneskolen," det er trist at noen vil lese denne artikkelen og faktisk få det inntrykket av skolen. Artikkelen virker, ved sitt valg av/fremstilling av intervjuobjekter, også nedlatende i forhold til Norske studenters motiver for å dra til Statene og fremstiller de nåværende elevene ved ACN som useriøse, og som andre har nevnt - naive.

Det som IKKE kommer frem av artikkelen er at det arbeidet studentene gjør og de karakterene de får på ACN mest sannsynlig vil avgjøre om de blir akseptert til den skolen de ønsker i USA året etter.

Jeg sier ikke at jeg ikke ønsker at lånekassen/KD skal støtte førsteåret, ettersom det ville gjort ting generelt enklere. Freshman året på et amerikansk universitet brukes ofte på "General Education" fag, og tilsvarer ikke siste året av norsk videregående skole. GE fagene ved ACN fyller ikke alltid de svært spesifikke kravene til "visse" skoler, noe som gjør at nordmenn noen ganger må ha flere Liberal Arts fag enn amerikanere.

Når det er sagt så fokuserer denne artikkelen på alt det man visstnok skal 'tape' ved å gå på ACN, og nevner ikke mye om det man vinner. ACN har utmerkede lærere og tilbyr mange gode/NYTTIGE fag. Alle som har satt seg inn i søknadsprosessen til amerikanske universiteter vet at det er en verden av ting å ta inn over seg. Samt når man reiser, må man venne seg til en annen kultur/livsstil (kanskje litt avhangig av hvor man drar), for mange kan dette virke overveldende - ACN forbereder elever på det de har i vente.

I tillegg til ett litt mer objektivt/opplyst utgangspunkt, er det andre ting som svikter i denne artikkelen. Hvorfor skriver artikkelforfatteren at "etter året i Moss kan studentene søke seg rett inn på tredjeåret ved amerikanske universiteter?” Dette "mattestykket" hun snakker om går meg over hodet ettersom studenter ved ACN søker seg inn på andre året (sophomore year) ved et amerikansk universitet etter å ha bestått førsteåret (freshman year) på ACN.

Jeg studerer filmproduksjon ved University of Southern California, som i artikkelen blir referert til som "University of South California." Dette er bare noen av tingene som fanget oppmerksomheten min da jeg leste denne saken. Det er en tydelig mangel på journalistisk kompetanse/nøyaktighet som kommer frem av artikkelen, uavhengig av en (etter min mening) skjev innfallsvinkel. Det er mulig ’Universitas’ burde jobbe hardere ved desken før de trykker "publiser."

Espen A.

Herregud, det er jo DERE SJØL som får dere til å fremstå som tullinger, ikke denne artikkelen. Sikker på at INGEN andre leser dette på samme måte som dere leser det. Virker som dere har mistet alt av humor der borte i Moss.

Dessuten virker det sykt uproft av en skole å gi alle studentene beskjed om å gå til angrep i kommentarene som de åpenbart må ha gjort.

Christine Nielsen

Dette er ikke humor kjære espen. Dette er EN dame som har dratt til Moss for å prøve å bekrefte en allerede negativ og nedlatende syn på Moss. Dette er ingen artikkel basert på fakta, men rent oppsinn hvor alt som er blitt sagt og fortalt er vridd på slik at skolen, Moss og elevene skal komme dårligst mulig ut. En fakta artikkel som det amerikanske skolesystemet og hvor vanskelig det kan være å komme til USA ville aldri brukt "humor" som et virkemiddel for å få frem sitt budskap. Skolen har ikke gitt oss beskjed om å gå til "angrep" på denne artikkelen, det er elevene selv som føler seg tråkket på og misbrukt!

Espen A.

Jammen dere kommer jo ikke dårlig ut. Det er det som er poenget mitt.

Edmund Dijkstra

Dere har i hvert fall lært dere engelsk særskriving i løpet av oppholdet i prompe-Moss.

Lars Brække

Som aktiv deltaker ved stiftelsen av Østfoldakademiet – nå American College of Norway/ACN, som tidligere medlem og leder i stiftelsens styre i flere omganger og med 64 år på baken som lokalpatriotisk mossing, vil jeg gjerne fremføre noen synspunkter på ”journalistens” Ingeborg Huse Amundsens artikkel i Universitas om ACN, Moss og Lånekassen:

I en kommentar til artikkelen påstår Universitas redaktør Simen Tallaksen at det aldri har vært en målsetting fra avisens side å sverte ACN, deres elever og lærere. Hensikten med artikkelen har vært å problematisere Lånekassens og departementets finansieringsordning for studenter som ønsker å studere i USA, hevder Tallaksen. Han inviterer samtidig til at ACN sender inn et leserinnlegg til Universitas for, sitat ”å gi deres versjon av saken …. på et saklig nivå uten personangrep”. Videre ber han skolen om å kontakte PFU – pressens faglige utvalg dersom man mener at Universitas har brutt god presseskikk.

Skal vi tro Tallaksen, har det altså ikke vært Universitas hensikt å sverte ACN. Ved gjennomlesning av ”journalistens” artikkel, er det vanskelig å dele dette synspunktet med redaktøren. Basert på ord og uttrykk i artikkelen, kan det synes som om ”journalisten” har hatt en forutinntatt holdning til ACN og Moss allerede før ankomst til byen, og nettopp vært ute etter å skade skolens renommé som utdanningsinstitusjon .

Uten å gå i detalj om ulike påstander, insinuasjoner og raljering i artikkelen, vil jeg hevde at ”journalisten” i omtale av ACNs studenter, lærere og ansatte har ført i pennen uvanlig mange negative ord og vendinger som synliggjør en nedlatende og svært kritisk holdning til alt som har med skolen og byen å gjøre. ”Journalisten” avslører seg etter min mening når hun som kommentar til noen av studentenes utsagn om at de elsker skolen skriver, sitat: ”Hvordan kan det ha seg, når alternativet er så behagelig – både økonomisk og arbeidsmessig – som en studenttilværelse i Oslo tross alt er?”. Her er hun etter min mening faretruende nær et bestillingsverk.

På en utmerket måte har i ettertid et stort antall nåværende og tidligere studenter, lærere og venner av ACN imøtegått tolkninger og påstander i Amundsens ”smørje” om dette fantastiske utdanningstilbudet – mange av kommentarene på Universitas hjemmeside er rene kjærlighetserklæringene til skolen og året de har oppholdt seg i Moss. Innleggene er uten unntak en hyllest til en utdanningsinstitusjon som tar sine studenter på alvor. Her har skolens ledelse fått uvurderlig bistand i videre arbeid med å presentere ACN’s fortrinn som en spennende start på et amerikansk universitetsstudie.

I ”journalistenes” runde via USA og tilbake til byråkratiet i Oslo er det en rekke upresise formuleringer om Lånekassens rolle og betingelser for støtte til studier i utlandet. Igjen synes det som om artikkelen er et bestillingsverk for å ”hylde” studier på hjemlig grunn.

Redaktørens invitasjon til å forelegge artikkelen for PFU i forhold til god pressekikk, ser pent ut på papiret, men er vel antakelig ikke alvorlig ment fra en, skal vi tro, rutinert pressemann. Jeg anbefaler at ACN heller bruker kreftene på å oversende Universitas en mer balansert beskrivelse av hva skolen tilbyr sine studenter. Her bør man, i motsetning til ”journalisten”, holde seg til fakta og dokumentere kvalitet, seriøsitet og resultater fra ACN’s virke i nærmere 20 år. Jeg deler for øvrig redaktørens forslag om at man unngår personangrep på ”journalisten” – jeg er sikker på at Tallaksen uten hjelp fra andre kan finne mer egnede oppgaver til denne uskolerte medarbeideren som ikke medfører at hun for fremtiden er ”skrivefør”.

Avslutningsvis litt om Moss – en by som gjennom mange år har vært en av kommunene i landet med størst prosentuell innflytting i forhold til innbyggertallet. Vi som har levd her i mange år og de som kommer flyttende må leve med Mosselukta – et bevis på at byen er en verdifull industriby med fantastisk lokalisering ved Oslofjorden. Personlig synes jeg det er særdeles spennende at et gammelt industriforetak og en lovende internasjonal undervisningsinstitusjon ligger side om side i ”skjønn forening” – høsten 2011 overtar mange av de gamle og sjarmerende arbeiderboligene til Peterson oppgaven som til hybler for mer enn 50 studenter ved ACN, og erstatter på den måten boforholdene i den mye omtalte ”brakken” som beskrives i artikkelen. På denne måten er vi mossinger i ferd med å etablere fremtidens Campus Moss som bl.a. tilbyr amerikansk utdanning til studenter på økonomiske vilkår som ikke er betinget av velhavende foreldre på Oslos beste vestkant!

Lars Brække, mossing

Geira

"en lovende internasjonal undervisningsinstitusjon "

Hehehe :-) Jeg liker humoren din, Lars!

Espen A.

Lars Brække: Jeg deler for øvrig redaktørens forslag om at man unngår personangrep på ”journalisten” – jeg er sikker på at Tallaksen uten hjelp fra andre kan finne mer egnede oppgaver til denne uskolerte medarbeideren som ikke medfører at hun for fremtiden er ”skrivefør”.

Dette er altså ikke personangrep? Usaklig og barnslig fra en mann i din alder. Du bidrar ikke akkurat til å forbedre bildet av mossinger.

Saksopplysning

Til alle dere med tilknytning til ACN: Den aktuelle artikkelen er representativ for Universitas modus operandi, og de fleste som har vært noen år på Blindern vet at man ikke automatisk bør ta ting i Universitas for god fisk. Følgelig tror jeg ikke hverken Moss eller ACNs omdømme har lidd nevneverdig...

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i magasin

Med ei barselgrad i magen

Å få born mens du studerer kan vera ei betre investering enn reine studiepoeng. Kombinasjonen born og student kan opna karrieredører.

Et skoleeksempel

Din forrige minister ville elske på nakne vidda og råkjørte på E6. Kanskje er hun ikke så gammel og grå likevel?

Rotte til skafottet

Forsøksrotter giljotineres for å forstå epilepsi bedre, andre får elektroder operert inn i hjernen. Og så var det Pink Floyd-rottene med over 7000 visninger på Youtube – i forskningens navn.

LAN-tineparty

En flombelyst kantine på bussterminalen er det nitriste utgangspunktet for NITHs studentpub.

Frivillig - fordi jeg fortjener det

De vil gjøre en forskjell, styrke CVen og realisere seg selv. Mengder av unge strømmer til fattige land for å hjelpe. Frivillighetsturisme er i sterk vekst, men useriøse aktører kan skade både barn og lokalsamfunn.

Treningen med livet

«Trent kropp gir makt». Avisoverskriften stikker deg i den litt for slappe magen. Skal du lykkes, må du trene. Bølgen av trening er over oss, og for noen blir den det viktigste i livet.

Blindern-idolet

Linnea Dale forlot Donkeyboy og reiste til USA for ikkje å la eigne ambisjonar bleikne. Der fann ho seg sjølv i ei gate i Los Angeles.

Noe er i gjære

Helt siden de vant i fjor, har Kristianiastudentenes haandbryggerlaug forberedt seg til årets NM i hjemmebrygging.

Tilbake med et smell

Rf-kjelleren er endelig gjenåpnet og realistene brygger på noe lurt.

Helstreit opplegg

Da Beatles og Jimmy Hendrix herjet med LSD-inspirerte hits, hadde Blindern nok med Lillebjørn Nilsen og Ole Paus.


Flere saker fra magasin »