Vurdering: «Thirsty Thursday» på Studentenes hus i Nydalen

Jeg sjangler inn på BI-kroa full av fordommer og billig, brasiliansk brennevin. Anledningen er det arrangørene kaller «Thirsty Thursday», et navnevalg som egentlig hjelper meg ytterligere med å sementere den forestillingen jeg fra før av hadde av BI-studentenes ukritiske lefling med engelsk tunge. Jeg har kommet for å la meg eksponere for et publikum og en sosial omgangsform jeg vanligvis unngår. Jeg har kommet for å se mine demoner i hvitøyet.

Konseptet «Thirsty Thursday» går ut på at du betaler hundre kroner for å komme inn og at alt deretter koster 25 kroner i baren. Det er både genialt og idiotisk. Genialt fordi det gjør det billigere å drikke seg kanakas: etter en tre-fire drinker går du jo i pluss, sammenlignet med ordinære priser. Samtidig er det, av samme ovennevnte grunn, også et idiotisk system, fordi det gir økonomiske incentiver til å bælme nedpå, og fører til voldsom opphopning av folk rundt bardisken. En opphopning som gjør at jeg flere ganger gir opp å bestille i stedets hovedbar, og ikke slipper til før det har gått rundt to timer.

Det har tydeligvis blåst en ekstra kraftig høyrevind over Studentenes Hus i Nydalen (SHNAS), ettersom det der praktiseres en form for apartheid jeg ikke sett på andre steder i samme kategori. Kroa er nemlig delt i to. I et nakent, trist og ganske tomt lokale holder de stakkars unge som ennå ikke har fylt tjue til. Vegg-i-vegg, i et annet nakent, trist, men ikke fullt så tomt, lokale, holder resten av bermen til. Her blir det servert sterkere saker, og enhver med noenlunde økonomisk sans, og det antar jeg de fleste BI-studentene har, vet at en får mest alkohol for penga ved å kjøpe sprit under rådende forhold.

Kvelden på SHNAS kan deles inn i to. Fram til 00.37 er det aldri mer enn seks-sju mennesker på dansegulvet, tidvis er det tomt. Hovedvekten av folket er opptatt av å befinne seg så nærme baren som mulig. Så, helt uventet, inntreffer det som klientellet antakeligvis kaller closing time. Det er som om en usynlig mann har reist seg opp på et bord, slått hardt i gonggongen og erklært kjøttmarkedet for åpnet. Plutselig svinger folket seg i parringsdansen, og det bygger seg opp en kø av drosjer på utsida, klare for å bringe de unge, elskovshungrige hjem.

Dette er mennesker med mål i livet. De vet hva de vil og hva ting koster, de sløser ikke med tida. De drar ut for å drikke seg fulle, more seg, skaffe seg forretningsforbindelser og til slutt et uforpliktende ligg. Jeg gjør ingen av delene. Jeg tar nattbussen hjem.

Stemning: 2 stjerner