Miljøet som beskrives er forferdelig, men neppe noe unntak fra regelen. Slik er det i universitetsmiljøene, i alle fall ved UiO. Jeg har fått liknende virkelighetsbeskrivelser fra folk fra andre fakulteter og institutter. Folk som soler seg i glansen fra rasjonalitetens fyrtårn er ikke selv spesielt rasjonelle. Professorer har ikke et høyere rasjonalitetsnivå enn snøhulemannen.

Pharo er jo også gift med en førsteamanuensis på ILS, og har vel kunne lært mye flott om å behandle mennesker derfra :P

For eksempel hvordan man spiller "med svært falske kort"?

Scipio: Slike ting er det kun på ILS en kan finne på å gjøre.

Er jo bare å se nå hvordan de snur kritikken til enda en måte å få mer penger på.

Om du ikke klarer å behandle budsjettet, behandler studenter som dritt og nekter å innrømme at du har gjort noe feil noen gang, da er det jo klart at eneste løsning er at en gir kjeltringene mer penger...

Godt poeng, ILS-student. Nå har jo "søster-instituttet" til ILS (ISP) fått ansatt sin tidligere instituttleder som språkdirektør. Han ble ansatt på en meget interessant måte, etter at ministeren grep inn og kvittet seg med den kandidaten som styret ønsket til stillingen.

Muruvik Vonen kom inn helt på tampen av ansettelsesprosessen, etter å ha søkt stillingen da søknadsfristen på nyåret ble utsatt til 15. februar. Først da innså professoren at det var en åpen «jakt» på ny direktør, uten forhåndsbestemte navn. – Da søknadsfristen ble utsatt, begynte jeg å tenke over saken. Jeg kikket på utlysningen igjen, og så at dette er noe for meg, sier Muruvik Vonen, som blant annet har jobbet mye med tegnspråk i sin akademiske karrière.

Fritt oversatt fra "sleipingsk": Den nye språkdirektøren er så vant til at stillingsutlysninger bare er fiktive at han i utgangspunktet forventer at alt er avgjort på forhånd bak kulissene. Det sier ganske mye om hvilken ukultur vi står overfor - også hinsides historisk institutt.

Link til sitatet over:

www.aftenposten.no/kul_und/article4044941.ece

Det er tydelig at Ehmm har sluppet fantasien løs og brukt sitt fortrinnlige ordforråd til å meisle ut hvor hunden ligger begravet.

En fryd å lese. Takk!

Jeg har lest Universitas' debattregler. De virker gode. Synes Universitas' redaksjon at f.eks. innleggene til Ehmm. og Kveldulf tilnærmet lever opp til de reglene? Synes Universitas at slike innlegg burde presenteres anonymt (om enn forståelig fra skribentenes side)? Synes Universitas det er greitt at Ehmm. legger ved en lenke til et fotogalleri der Pharos kone er avbildet? Én kommentar til sak: Pharo framstilles som typisk "vestkant". Fakta: Pharo er vokst opp i Sulitjelma og Sarpsborg og har bodd omtrent like lenge på vestkanten som Arnved Nedkvitne. Jan Eivind Myhre, IAKH

Vel, jeg understreket at jeg uttalte meg på generelt grunnlag, og mitt innlegg var ikke myntet på Pharo.

J. E. Myhre:

Én kommentar til sak: Pharo framstilles som typisk "vestkant". Fakta: Pharo er vokst opp i Sulitjelma og Sarpsborg og har bodd omtrent like lenge på vestkanten som Arnved Nedkvitne.

På generelt grunlag (uavh. av Pharo): Liksom innvandrere fra fjerne himmelstrøk blir omtalt som "nordmenn" etter noen års botid, kan en innflytter til "vestkanten" fort tilta seg en væremåte som samsvarer med vestkant-stereotypier.

Selv om Myhre har tungt for å svelge et slikt budskap er det likevel grunn til å tro at miljøet han tilhører er preget av en overrepresentasjon av maktarrogante/-begjærlige personer hvis adferd har klare likhetstrekk med det som i faglitteraturen omtales som "sosiopatisk". Jeg håper jeg nå har formulert meg tilstrekkelig diplomatisk til ikke å bli sensurert.

Jepp. Universitetsakademikere er noen "gærninger", og miljøet bærer preg av pompøsitet og arroganse.

Jan E. Myhre skriver: "Fakta: Pharo er vokst opp i Sulitjelma og Sarpsborg og har bodd omtrent like lenge på vestkanten som Arnved Nedkvitne." Dette er ikke fakta. Myhre og hans vestkantvenner i "glassburet" må tydeligvis oppdras til å holde seg til faktiske forhold når de omtaler andre. Som offer for dette umotiverte personangrepet finner jeg det støtende, og vil be redaktøren fjerne omtalen av meg.

Er helt utrolig at de fine herre som bor godt i de beste nabolagene i Oslo sitter her og krangler om hvem av dem som ikke fortjener å bli omtalt som om de bor i disse flotte nabolagene!

Om det er så utrolig negativt å bo på vestkanten så finnes det mange ledige boliger på verste østkant. Derfra kan en til og med sitte på sin høye hest og klage på snobbene på beste vest.

Så lenge en selv er en del av snobberiet kaster en bare stein i glasshus.

Til Nedkvitne, pussig, alle tilgjengelig og pålitelige kilder tilsier at mine opplysninger er fakta. Kanskje Nedkvitne kunne opplyse leserne om vhilke hans fakta er?

Er du sikker på at det er den ekte Nedkvitne som kommenterer?

Sant å si nei. Slike debatter burde vært: 1. Undertegnet med navn 2. Ledsaget av en eller annen for identifikasjon. Ellers har slike debatter ingen annen verdi en en makaber underholdningsverdi.

Debatten bør ikke undertegnes med navn, fordi enhver debatt da ville bli umulig (jf. Nedkvitne som ble sparket på grunn av sine signerte innlegg om instituttledelsen i Universitas). Men hvis man hevder å være en bestemt person, ville det være fint med en måte å verifisere at man er den man hevder.

Myhre:

Slike debatter burde vært: 1. Undertegnet med navn 2. Ledsaget av en eller annen for identifikasjon. Ellers har slike debatter ingen annen verdi en en makaber underholdningsverdi.

Nonsens. Earth to Myhre: du kan jo sammenlikne den livlige debatten som daglig pågår på dette forum med det stein hjernedøde Uniforum, der alle må logge seg inn med sin høyborgerlige identitet og titulatur. Ikke sjelden drøftes her særdeles interessante samfunns- og universitetsrelaterte spørsmål på en iherdig og engasjerende måte. Med unntak av professordinosaurene trives vi ganske godt med anonymiteten. Her kan alle fra studenter til rektorer skrive under pseudonym. Den motsatte varianten kan vi daglig iaktta på Uniforum - og resultatet er (gjesp) ganske kjedelig.

Til Tja og Spencer, Nedkvitne ble ikke sparket p g a sine innlegg i Universitas eller andre aviser. Spencers innlegg bekrefter ("kjedelig") at det er underholdningsverdien som teller. Uniforum kunne etter min mening godt gjøre det lettere å debattere, under eget navn. Deres to innlegg kunne godt vært undertegnet. Selv om jeg er uenig ville jeg ikke drømme om å sensurere dem eller tenke på noen form for straffereaksjon (om jeg hadde hatt myndighet). Anonymitet åpner for giftspredning og brønnpissing.

Uniforum kunne etter min mening godt gjøre det lettere å debattere, under eget navn

Det er jo akkurat det Uniforum har gjort, og vi ser hvor mange som har lyst å si noe på Uniforums sider. Kanskje 1 person i uken, og vedkommende er alltid professor. Jeg har aldri sett en student si noen ting i Uniforums kommentarfelt. Det sier noe om klimaet ved UiO at folk ikke tør å ytre seg, jf. Aftenposten som også intervjuet anonyme stipendiater som var frustrert over at UiO brøt regelverket for doktorgradsbedømmelser i fjor. Aftenposten fikk ingen til å stå frem med kritikk under fullt navn.

Joda, Nedkvitne ble sparket på grunn av sine leserinnlegg i Universitas, det husker alle som har fulgt mediedekningen (nyttig oversikt på home.broadpark.no/~wkeim/jul/Nedkvitne.html). Begrunnelsen har riktignok stadig blitt endret underveis, etterhvert til fokus på at han ikke kom på "møter" med personer som det er dokumentert at trakasserte ham og som han hadde legeerlæring på at det ville være helseskadelig for ham å delta på møter med. Men som Jan Fridthjof Bernt har påpekt, Nedkvitne har ingen plikt til å delta på møter med instituttledelsen. Bernt bør vite det, for han er både jusprofessor, har laget en universitetslov og har vært universitetsrektor ved UiB.

Myhre:

Spencers innlegg bekrefter ("kjedelig") at det er underholdningsverdien som teller.

Både ja og nei. Det er ikke "underholdningsverdien" i seg selv som er viktig, men substansen i det som skrives. Anonyme nettdebatter er friere i den forstand at fokus (ofte) i større grad flyttes over fra subjekt til objekt. Man slipper seg mer løs og kan si ting som både er interessante og har det du kaller underholdningsverdi. Du mener kanskje at det å være "kjedelig" og konservativ er en forutsetning for saklighet og seriøsitet?

Uniforum kunne etter min mening godt gjøre det lettere å debattere, under eget navn. Deres to innlegg kunne godt vært undertegnet.

Du kan ikke ha mye innsikt i dagens hyperkonformistiske samfunn (som i Norges tilfelle også på mange måter er et lite "bygdesamfunn") om du mener at alt ustraffet kan skrives og sies under eget navn, bare budskapets form er korrekt og salongfähig.

Anonymitet åpner for giftspredning og brønnpissing.

Potensielt, ja. Derfor har ethvert forum en moderator. Anonymitet åpner først og fremst for at det kan ryddes plass for viktige underkommuniserte budskap av samfunnsmessig betydning som ikke er akseptert som en del av den eliteorkestrerte diskursen som f.eks. din professorale klasse er en del av.

Historisk sett var (stort sett) alle leserinnlegg anonyme. Signerte leserinnlegg er et nytt fenomen.

Nedkvitne ble ikke sparket pga avisinnlegg. Mediedekningen kan selvsagt ikke brukes som bevis her. Dommen i lagmannsretten kan. Den samme dom (s. 21): "Nedkvitne hadde derfor plikt til å komme til møter han ble pålagt å møte i, der disse temaene stod på dagsorden." Jussprofessorer avgjør ikke gjeldende rett, domstolene gjør. Stol ikke uten videre på professorer. Autoritet kan gjøre autoritær. Undersøk saken selv!

Men jussen er jo smal i den forstand at den må holde seg til det klart lovstridige, her sjikane og møtenekt. Jeg ser også at dette ser smalt ut i mediene i denne saken. For dem som har sett forholdene på nært hold i minst 15 år er saken mye mye større enn jussen.

Den offentlige debatt: Artikler og innlegg var lenge anonyme fordi redaktøren stod ansvarlig og kunne dømmes i et samfunn med mye lavere takhøyde for ytringsfriheten (særlig 1800-t). Jeg holder meg til følgende prinsipper: Alt kan diskuteres, det er argumentene som teller og alle kan delta. Innlegg bør derfor ikke forsynes med yrkestitler, noe det syndes ofte mot. Det er ikke noe motargument at man i blant kan finne ut hva slags yrke innsenderne har.

Jeg holder meg til følgende prinsipper: Alt kan diskuteres, det er argumentene som teller og alle kan delta. Innlegg bør derfor ikke forsynes med yrkestitler, noe det syndes ofte mot. Det er ikke noe motargument at man i blant kan finne ut hva slags yrke innsenderne har.

Det er sympatiske prinsipper, men de er ikke operative i dagens samfunn. En (Habermasiansk) borgerlig offentlighet er illusorisk ettersom den forutsetter en redelighet, "ridderlighet" og diskursiv åpenhet som ikke finnes (og trolig aldri har eksistert i noe samfunn). At det var lavere takhøyde på 1800-tallet enn i dag er ikke en påstand som jeg uten videre vil ta for god fisk. Sensibilitetene har endret seg, takhøyden neppe.

Vi husker vel alle HiO-saken som Rune Slagstad har sammenlignet med UiO-saken.

Det er ikke reell ytringsfrihet ved UiO eller HiO fordi institusjonene er tvers igjennom råtne. Ingen andre steder i Norge finner man så mye nepotisme, maktmisbruk, misbruk av skattebetalernes penger og regelbrudd. Universitets- og høyskolesektoren i Norge er slik at de samme personene sitter i programstyrer i Forskningsrådet og tildeler penger til seg selv, i alle andre områder av samfunnet ville dette blitt kalt korrupsjon og underslag. Personer man ikke liker av personlige eller politiske grunner blir systematisk forbigått i ansettelsesprosesser, stikk i strid med kvalifikasjonsprinsippet (den best kvalifiserte skal ansettes). Og ingen tør stå frem i Aftenposten eller andre steder under fullt navn når de kritiserer noen av de mange regelbruddene ved universitetet, i Forskningsrådet eller andre steder.

Kveldulf: Interessant. Hvilke prinsipper for offentlighet er operative i dag, og hvilke prinsipper for offentlighet vil du gå inn for? Aner jeg en hobbesiansk (alle mot alle) diagnose? Og ideal? Når det gjelder 1800-tallet holder jeg nok på mitt etter nesten 40 års studier og mange bøker (ikke som et argument ut fra autoritet, men henvisning til dokumentasjon).

Vi vil ha Nedkvitne inn i universitetsstyret.

• Her har vi en dyktig professor, Norges ledende middelalderhistoriker, medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og en av Historisk institutts beste forelesere og veiledere, svært populær blant studentene. En som produserer bøker som står som bautaer i det norske historiefaget og som underviser og forsker uendelig mye mer enn han trenger.

• Så blir han sparket av middelmådigheter som selv aldri har utgitt noe etter doktorgraden på midten av 90-tallet og som selv er upopulære og dårligere forelesere, med lite interessant å si. Personer som blir beskrevet av vitner i retten som autoritære mobbere.

Dette er et angrep både på den akademiske friheten og på studentene.

Forslag: Studentparlamentet oppnevner Arnved Nedkvitne som medlem av universitetsstyret, som en av studentenes representanter.

Seriøst? Du vil at studentene skal representeres av en person som (i følge dommen) er irettesatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og trusler mot studenter?

Det tror jeg ikke noe på. Høres ut som en ny løgn fra det sagnomsuste glassburet.

Det kan du enkelt finne ut ved å lese dommen, dersom sakens fakta interesserer deg.

At slike påstander er gjengitt i dommen kan godt være, men det er ikke noe jeg tror det minste på. Det har vært skrevet sikkert hundrevis av artikler i pressen om denne saken fra mange ulike vinkler, ingen av dem har nevnt noe slikt.

Jeg er sikker på at dette er noe man kan si om mange andre professorer ved UiO også, jf. forholdene på Odontologisk fakultet, uten at det pleier å føre til oppsigelse.

Først fikk vi høre at Nedkvitne ble sagt opp på grunn av innholdet i e-postene sine. Når enkelte skjønte at dette ikke holdt ble det til en pukking på "ordre"-nekt (sic!) fordi han med gode grunner ikke lot seg trakassere av Jorunn Bjørgum. Når dette "argumentet" ble knust av ledende jurister som Jan F. Bernt, kommer altså enda noen påstander for sikkerhets skyld, som er slik at de er umulige å si noe sikkert om.

Jan Eivind Myhre: Jeg har ikke den fulle oversikt over hvilke "prinsipper for offentlighet" som gjelder pr. idag, men Habermas' kart stemmer ikke med terrenget (men min "diagnose" er ikke Hobbesiansk). Hva min ringe person går inn for er vel mindre viktig enn å kartlegge det eksisterende retoriske/diskursive landskapet.

Mener du i fullt alvor at kjøreregler som "Alt kan diskuteres, det er argumentene som teller og alle kan delta" er en god beskrivelse av av offentligheten i dagens norske/vestlige samfunn?

Når det gjelder 1800-tallet holder jeg nok på mitt etter nesten 40 års studier og mange bøker (ikke som et argument ut fra autoritet, men henvisning til dokumentasjon).

Jeg sier ikke nødvendigvis at jeg har rett og at du tar feil, men viser ikke 1800-tallet at ikke-konforme meningsytringer fikk stort gjennomslag i den europeiske offentligheten? Kan vi si det samme om dagens samfunn, som ifølge ledende sosiologer preges av bl.a moralsk panikk?

Det har vært skrevet sikkert hundrevis av artikler i pressen om denne saken fra mange ulike vinkler, ingen av dem har nevnt noe slikt.

Og at det ikke ble referert sier alt om hvor ensidig media har vært i sin fremstilling av Nedkvitne som et uskyldig offer. Det samme gjelder wikipediaartikkelen om saken som unnlater å nevne disse delene av lagrettens dom. Der vektlegges de mange disiplinærsakene over mange år.

kommer altså enda noen påstander for sikkerhets skyld, som er slik at de er umulige å si noe sikkert om.

Dette er intet nytt, og det er godt dokumentert. Irettesettelsen kom i 1996. Studentrepresentantene i HFs fakultetstyre stemte for oppsigelse. Dette er det fullt mulig å finne ut av, for med rettssaken ble lokket av hemmelighet som beskyttet Nedkvitne i 15 år fjernet. At du ikke vil se forteller hvor forblindet du er.

Studentrepresentantene i HFs fakultetstyre stemte for oppsigelse.

Det at du vektlegger disse usle klakkørenes bifall forteller hvor ensporet du er.

Slutter meg til Hårek. Studentrepresentanter i fakultetstyrer, som velges med en valgdeltagelse på langt under 1 prosent (jeg har selv deltatt i slike valg hvor noen titalls personer møtte opp og stemte) er sjelden representative for studentene og sjelden opptatt av annet enn egen karriere. Da gjelder det å ikke legge seg ut med mektige menn og kvinner på fakulteter og institutter.

Det er et stort engasjement for akademisk frihet og mot avsettelsen av Nedkvitne blant alle studenter og professorer jeg kjenner. Folk er lei av byråkratiet, den manglende takhøyden og raseringen av universitetsdemokratiet. Mitt pseudonym, som noen kommenterte i en av debattene her, er forøvrig hentet fra en kjent konferanse etter avsettelsen av en annen kjent akademiker.

Jan Eivind Myhre bør nok lese dommen om igjen. Retten har ikke vurdert Nedkvitnes ytringer som sjikane eller noe annet som kan gi grunnlag for avskjed. Retten sier at han har unnlatt å møte på møter (ordrenekt). Dette mener retten er nok og sier den derfor ikke behøver ta stilling til ytringene eller om en sanksjon mot Nedkvitnes ytringer er lovelige i henhold til Gr. lovens §100 eller menneskerettighetserklræingen. Retten sier at også ytringers form er beskyttet. Jeg vil håpe at det er utenkelig at man skal miste jobben bare pga ytringer ved UiO, men jeg er ikke sikker. Jeg er redd for at kritikk av ledere vil bli møtt med sanksjoner også i fremtiden ved UiO. Men mitt råd til kollegene mine er likevel å si hva du vil, men møt på møter. Les også professor Fuglestads åpne brev til Rektor i Uniforum. Historikerne har liten ære av denne saken.

Retten sier at han har unnlatt å møte på møter (ordrenekt). Dette mener retten er nok og sier den derfor ikke behøver ta stilling til ytringene eller om en sanksjon mot Nedkvitnes ytringer er lovelige i henhold til Gr. lovens §100 eller menneskerettighetserklræingen.

Jeg sender en takk til Gundersen for hans enestående engasjement i denne saken. Både i Tingretten og i Lagmannsretten har Nedkvitne hatt advokater som etterlater et inntrykk av manglende kompetanse. Man skulle tro at det tilhører "barnelærdommen" til advokatstanden at man ikke velger prinsipielle strategier i det norske rettsapparatet med unntak av Høyesterett. Jeg forventer at denne dommen ankes til høyeste rettsinstans.

Min mening er at advokat Strømme var ytterst kompetent og fikk belyst saken godt, det er ikke der problemet ligger.Problemet ligger i at vi ikke fikk en avklaring på den akademisk ytringsfrihets grenser, som jeg mener ikke kan være mer innskrenket enn i storsamfunnet selv om UiO også er en arbeidsplass. Jeg er dog tilfreds med at retten sier at vi har et utvidet ytringsfrihetsvern selv om det er uklart hvor utvidet.Jeg tror ikke retten kunne ha felt Nedkvitne om det bare var ytringene.UiOs hovedpoeng var ytringene, skammelig nok.

Problemet ligger i at vi ikke fikk en avklaring på den akademisk ytringsfrihets grenser, som jeg mener ikke kan være mer innskrenket enn i storsamfunnet selv om UiO også er en arbeidsplass. ...

Vel, jeg ser ingen motsetning her. Jeg sier at en hovedårsak til at vi "ikke fikke en avklaring på den akademiske ytringsfrihets grenser", skyldes at domstolene utenfor Høyesterett sjelden foretar prinsipielle vurderinger. De foretrekker å retirere til den trygge, velkjente reduksjonismen. Nå vet vi altså at et uttrykk de fleste av oss forbinder med militære kommandosystemer ("ordrenekt") også gjelder ved universitetet.