HJEMME ALENE: Skjenkestopp klokka aldri, fotballbord, saccosekker og rykter om hasjsalg i baren. Akers Mek. er som en hjemmefest okkupert av Steinerskolen.

Fra Kristiana-Bohêmen

Pubtesten: Bare på KHiO-fest bruker folk tskjorta som truse og kaller det kunst.

Anders Fjellberg
Anders Fjellberg
Jørgen Brynhildsvoll (foto)
Publisert Sist oppdatert

Vår vurdering

  • Stemning: 2

    • Sur realisme: Trangt kan være gøy, men her var trangt bare trangt. Lydnivået i første etasje gjorde det dessuten umulig å holde en samtale. Noe bedre stemning i andre etasje, der det var færre folk og ingen musikk.

  • Sjekking: 2

    • Det er bare å legge ut om ditt nye kunstprosjekt som i et postmodernistisk perspektiv, med innslag av Nietzsche, speiler samtidens gebrekkelige åndsliv, og du er i gang. Dessverre har de fleste jentene lagt ned en betydelig innsats i å se ut som barneskolegutter fra 60-tallet.

  • Lokale: 4

    • Ujålete helt på kanten av hva man kan tåle. Aksepten for interiøret stiger derimot proporsjonalt med alkoholinntaket. Stort pluss i boka for saccosekker, hengekøyer og fotballbord.

– Ja, altså. Du er på Tøyen, klokka er halv tolv.

Skrekk og gru og vondt i huet. Noe har tydeligvis gått galt. Kvelden må rekonstrueres med arkeologisk møysommelighet.

05.15: – Stenger de ikke her eller?

Arrangementet «Rock og whisky» er ved veis ende, men det høres ut som det fortsatt er både rock og whisky nedenfor. Her i etasjen over har festlighetene satt sitt preg på stedet. Når mora di sier at det ser bomba ut på rommet ditt, er det dette hun mener. Alt som veltes kan er veltet. Fotballbordet, sofaer, stoler og mennesker. I en saccosekk ligger kunstprosjektet mitt, Sovende mann med rømme i fjeset. Det ble ganske bra, tross alt.

– Ser ikke sånn ut. Men vi stikker nå. Blir du med på nach? Vi bor rett borti her.

03.20: – Øøøy! Ærenachspiel? Harere hasssj? Hvoræ skoa mine?

Gutta i Postgirobygget har aldri vært på KHiO-fest. Bohemen lever i beste velgående. I en hengekøye ligger Hans Jæger og Oda Krogh og kliner. Noen bør informere om utbredelsen av syfilis i Kristiania-bohemen, men de finner vel ut av det når de sitter med Albertine på venteværelset. Klientellet begynner å bli slitsomt eksentrisk. Som klassefesten der bare de rare folka i C-klassen kom, og du følte deg helt malplassert.

02.30: – Jeg har funnet pølse. Kom!

Tydelig at fotograf Jørgen er misfornøyd med sjekkemulighetene.

– Slappa’! Selv om alle jentene har Jeanne d\'Arc sveis og ser ut som barneskolegutter, trenger du vel ikke bytte lag?

– Men se da: Pølse! Spekepølse, gammalost og cherrytomater.

Midt i all ukulturen finner vi finkulturell servering. Tross bestikk-manko: er det et gledens øyeblikk.

01.10: Klokka er over ett, men her er alt på halv tolv. Musikken er skrudd av. Stedet er anarkistisk innredet, møblert etter prinsippet om at alt som er fint kan ødelegges, og dermed kalles kunst.

01.00: Ukomfortabelt høyt lydnivå, altfor liten plass og et merkelig sammensatt klientell preger stedet. Motebloggere, kunstnere, og halvveiskunstnere med rare hodeplagg kjemper seg vei mot baren.

– Jeg tror det er en etasje til. Orker ikke det her, vi går opp.

00.10: – Sorry, vi tar ikke kort. Dere må opp på Løkka og ta ut.

Det er vel ikke annet å forvente. Kunstnere betaler kontant, hvis de i det hele tatt betaler. Bohemen leve.

magasin nyhet
Powered by Labrador CMS