;)
FOTO: Åse Holte
Det tredje rike
Det er alltid en rar følelse når du får dine stereotyper bekreftet.
Kanskje er det mer overraskende enn å få dem avkreftet, for det er ofte alt du forventer at de skal være; grunne stereotyper, rotløse og upraktiske i den virkelige verden.
Lokalet minnet om en låve. På venstre side, en langstrakt moderne bardisk med et solid utvalg brennevin. Langs veggene, og løpende ned langs midten av lokalet var bord med kapasitet for hundrevis av gjester, og i kveld var de fylt til ripen. Gretne dørvakter overså det hele med distanserte, kyniske ansikt. Det de så var jusstudenter på nittitalls-fest, ikke et syn for såre øyne. Marinerte 19-åringer kledd ut som advokater. Elfenbensvite tenner glitret som ledelys. De upyntede danset alene.
Dette var nemlig ikke bare en uformell temafest – dette var det tredje rike! Et bilde av en gjennomsnittlig norsk fredagskveld hvis tyskerne hadde vunnet krigen. Musikken var en uangripelig sevje av 90-tallsmusikk og tordnende elektronica, spilt på et volum som fikk tomme barkrakker til å blø og sprekke opp. Ett mareritt, ikledd en trang kjole.
Så jeg bestemte meg for å bestille meg en Sea Breeze, for å gjøre et kratig poeng.
– Sorry ass, vi serverer ikke sprit i kveld! Pils!?
Vi måtte skrike til hverandre for å høre.
– Hvorfor ikke!?
– Sorry ass, folk under 20 her vett! Pils!?
– Jeg vil ikke ha pils! Er ikke dette nittitalls-fest!?
– HÆ!? Sorry ass! Skarru ha pils eller ikke!?
Han virket irritert så jeg sa ja, satt meg ned med et smil og kom frem til at nitttalls-fest på frokostkjelleren var et enormt toalett. Jeg ville gå, og kort etter var det var akkurat det jeg gjorde.
Det tok fem minutter å svømme til overflaten. Panikkslagen bryting gjennom mengden. En engstelig kalkun, i en låve hissende svaner.
Fakta
- Stemning: «Ikke be geita anmelde slakteriet», er det sikkert noen som har sagt en gang. Det vedkommende antagelig prøvde å poengterer var at det finnes steder forbeholdt visse typer, og at vi ikke alle kan komme overens under samme tak hele tiden. Stemningen på nittitallsfesten var i bunn og grunn ikke så aller verst, gitt at du liker den type ting. Opplagt? Absolutt, men det må nevnes allikevel.
- Musikk: Alle vet at det var på nittitallet da musikk la seg ned med et anstrengt stønn, rullet over på siden og døde i ensomhet. Ingen har sett tilbake med savn. Da sier det seg selv at musikken ikke var mye å henge på treet. For de som hadde håpet på nostalgi ble skuffet, da mesteparten av låtene var vasket ut med hårreisende electronica. Et band gikk på scenen etter hvert og leverte i grunn en imponerende samling nittitallsperler, men når resten av temaet uteble totalt føltes det rett og slett litt malplassert.
- Sjekking: Antagelig var sjekkemulighetene blant det beste, og eneste nittitallsfesten hadde å by på. Når man kom inn var det lett å assosiere tankene til ett krampaktig marked i Bangkok: Det var støyete, luktet utrolig sterkt og salget var meget aggressivt.
3 kommentarer
"Antagelig var sjekkemulighetene blant det beste, og eneste nittitallsfesten hadde å by på. Når man kom inn var det lett å assosiere tankene til ett krampaktig marked i Bangkok: Det var støyete, luktet utrolig sterkt og salget var meget aggressivt."
Kan dere/noen utdype dette? Tredje rike, hallo? Tviler på at det var Nibelungenringen det gikk på utover de sene timer.
Dette var da en dypt tøvete artikkel.
Skuffa. Følger det ikke med i utestedanmeldelsessjangeren at man faktisk snakker med noen av de som er på utestedet? Med måpende selvinnsikt får jeg vel referere til Natt&Dag. De er ofte aggressivt forutintatte mot tingene de "anmelder", men de gir ihvertfall ett inntrykk av stedets innvånere her. Alt leseren får i denne artikkelen er jo en lett humoristisk oppramsing av hva journ. allerede har bestemt seg for at stedet og folka handler om. Neste gang foreslår jeg at du går bort og prater med noen av "advokatene" som er der, eller gjestene på stedet du skal lage en sak på.
