Psykotisk kjederøyking og den gode samtale

Glassbaren er et lite hjørne av et veldig stort lokale, for de som aldri har vært der. Disse tviler jeg på utgjør en spesielt stor andel av denne avisens målgruppe, men for sikkerhets skyld kan det nevnes at dette lokalet er Chateu Neuf, og at Chateu Neuf ligger på Majorstua. Baren er liten, intim og nokså strømlinjeformet. Ingen ville våget å kalle det noe annet – for her er lite, om noe, lagd av tre.

Stemningen her er prating, veldig mye prating. Festingen gjør du et annet sted når Glassbaren stenger, som er relativt tidlig.

Hva musikk angår, er Glassbaren Fforankret i et aktivt konsertlokale, og med brorparten av bartenderne også involvert i Radio Nova blir musikkutvalget først og fremst veldig variert. Den betalende gjest kan føle seg sikker på å ikke måtte skrikeprate over tordnende anastasia-remiser, men må kunne finne seg i å ikke få høre alt han forespør. Det skal helst være litt mer enn gjennomsnittlig hipt og mer eller mindre kommersielt oversett. Sist gikk det mye i fusion, funk, jazz og litt hip hop. Plutselig treffer en låt meg midt i hjertet og jeg går over for å å skrive den ned. Dette påbegynte en ti minutters dialog med en av bartenderne, hvor vi begge skribler ned hverandres anbefalinger og lager en liten spilleliste for den neste halvtimen.

På et tidspunkt er tiden inne for å personlig utprøve sjekkemulighetene. Etter lettere prøving og tung feiling kom jeg frem til at dette er ikke stedet du klemmer på avtrekkeren, men sikter deg inn før man drar videre, typisk til Mono eller et annet übertrendy fillested. Vær forberedt på å kunne mestre annet en kjedelig blindernprat, for Glassbaren frekventeres av studenter og ikkestuderende fra hele Oslo.

Så, når sjekkingen går til helvete og du føler behov for selvransakelse kan jeg på det varmeste anbefale utearealet. Med ett stort antall langbord, varmelamper, musikk og ett antall askebegre som formelig oppfordrer til psykotisk kjederøyking er utearealet på Glassbaren et høyst egnet sted, både for ensomme ulver og for større venneflokker. Når det ikke fylt opp med snø og slaps, selvfølgelig.

[Les også Universitas’ test av Uglebo](1)