;)
Pinlig pause - en kort dialog.
Nok en overskyet dag henger over Frederikke kantine. Det fiktive paret Ingrid og Erik sitter på hver sin side av bordet, tause. Ingen har sagt noe på litt under to minutter. Alt som høres er Eriks tunge utpust og den skarpe lyden av bestikk mot porselen.
Erik: Snakk til meg.
Ingrid: Hva valgte du?
Erik: Sei. Sei med saus, paprika tror jeg. Ikke noe å rope hurra for.
Ingrid: Du vet de har linser i salatbaren?
Erik: Ja?
Ingrid: Ja.
Erik: Herregud.
Ingrid: Det gjelder å holde tunga rett i munnen der borte.
Erik: Jeg har egentlig aldri vært så begeistret for sei, for å være helt ærlig. Alltid sett på sei som en ensom gammel onkel.
Ingrid: Jeg vet. Du har nevnt det før, flere ganger.
Ett minutt går i stillhet. Erik legger merke til den overdimensjonerte utgaven av “Das Kapital” avbildet på tapetet og heller i seg den siste, beske kafferesten mens Ingrid pirker søvnig i salaten. En skjeggete mann med briller hoster hardt ned i en porsjon biff stroganoff.
Erik: Hvem var Frederikke tror du?
Ingrid: Mm?
Erik: Jeg mener, hvem får en kantine oppkalt etter seg?
Ingrid: (stillhet)
Erik: Man skulle nesten tro hun jobbet her og døde eller noe.
Ingrid: Er søsteren din fortsatt i terapi?
Erik: Ikke etter diabetesgreia, nei. Hun kaller det “ny retning”, sier hun skal tilbringe mer tid her og nå.
Ingrid: Vi bør slutte å spise lunsj her hver dag.
Erik: Jeg trodde du foretrakk ris til alt.
Ingrid: Jeg gjør det, men atmosfæren psyker meg ut. Den totale opplevelsen føles fryktlig upersonlig.
Erik: I morgen kan vi gå på den tyrkiske du liker.
Ingrid: Du gjør meg trygg. Jeg elsker deg.
Paret reiser seg, leverer inn tallerkener og bestikk til vask og forlater scenen i stillhet. Teppefall.
Fakta
- AHO-kantinen – Perfekt for basillofober
- Frederikke kafé, Informatikkkaféen, NIH-kaféen, Kafé Athletica, Kafé Helga, Kafé Nova, Kafé Ole, Kafé Seilduken, Musikkhøgskolens kafé, Odontoligikaféen, Preklinisk kafé, SV-kaféen, Veterinærhøgskolens kafé, BI-kantinen.
- Miljø: Frederikke er for mange det definitive felles vannhull, eller mathull om du vil - for Universitetet i Oslo. Her samles alle kastene: Vaktmestre, admnistrerende direktører, byråkrater, forskere og studenter.
- Personale: Like lunkne som maten de serverer, men det er tross alt helt greit. Det er ikke et krav at kantiner er fullstendige og innholdsrike matopplevelser hvor de som lager og serverer maten har jobbet i generasjoner. Det er forventet at de ansatte ikke er over seg av entusiasme når de klasker maten ned på brettet. Noen ville kalt det en selvfølge.
- Utvalg: Blant det bredeste utvalget SiO kantinene tilbyr, selv om du antagelig ender opp med et nervøst sammenbrudd av å spise her hver dag. Et lite sortiment kalde kaker overseer en noe utenomjordisk salatbar, en håpløst politisk utdatert brushylle, og mer faitradesnacks enn du kan vifte en pinne mot.
