Sjekkehåndbok fra oldtiden

- Kom Tyfon, du som sitter ved den øvre port, IO ERBETH IO PAKERBETH IO BALCHOSETH IO APOMPS IO SESENRO IO BIMAT IAKOUMBIAI ABERRAMENTHO OULER THEXANAX ETHRELUOOTH MEMAREBA TOU SETH, som du er i fyr og flamme, la også hennes sjel og hjerte være det, til hun blir forelsket i meg, og limer sine pudenda (kjønnsorganer, journ. anm.) til mine – straks, straks, fort fort!

– Hva sa du?

Den søte, 22 år gamle kunststudinen ser på meg med en spørrende mine, åpenbart usikker på om hun skal være fornærmet eller sjarmert.

Hun vet ikke at hun nettopp har blitt utsatt for «det beste ildtrylleri», et komplekst og mystisk sjekketriks fra oldtiden. Ifølge en eller annen anonym magiker – en slags oldtidens svar på Neil Strauss (forfatter av den bestsellende sjekkehåndboken The Game) – skal trikset få «jomfruer til å komme løpende» og «trekke kvinner til menn og menn til kvinner».

Om det er mange jomfruer på Kunsthøgskolens fredagspub er uvisst, men stemningen er definitivt lettere promiskuøs. Ut fra adferden å dømme har kjærlighetsguden Eros allerede satt noen velplasserte piler i hjerteroten på enkelte av de lykkelig beduggede kunststudentene. Om egypternes magiske sjekketriks ikke funker her, så funker de ingen steder.

Jeg ser forventningsfullt på henne mens jeg venter på at effekten skal synke inn.

Det hele er pinlig nøye planlagt, og oppskriften fulgt så omhyggelig som råd er. Pliktskyldig har jeg ringt Veterinærhøgskolen for å høre om de kunne avse litt eselblod, som jeg, ifølge oppskriften, skulle dyppe pennen i før jeg tegnet følgende figurer på et stykke ubrukt papyrus.

Jeg fikk beskjed om at det dessverre ikke var mulig å oppdrive noe eselblod, men at de kunne gi meg en dose hesteblod isteden. Hest eller esel, same shit, tenkte jeg.

Papyrusen ble så smurt inn med eddiklim og slengt opp på baderomsveggen hjemme. Ifølge oppskriften skulle dette på en eller annen måte gjøre meg forundret, og ja, jeg kan ikke si annet enn at metodene oldtidens pick-up artists brukte for å få med seg damene hjem, forekom meg å være noe forunderlige.

Tilslutt blir jeg lei av å vente. Klokken er to, jeg er full, og den 22 år gamle kunststudinen ser fortsatt like forvirret ut. Jeg tar sjansen.

– Cleopatra?

– Hva?

– Vil du være med meg hjem?

Men tut-tut, hold an! Hvordan gikk det til at en idiot av en journalist bestemte seg for å teste ut de gamle egypteres elendige sjekketriks på Kunsthøgskolens fredagspub?

Det hele begynte med at en velbeslått og nygift herremann ved navn Samson Eitrem for ganske nøyaktig hundre år siden bestemte seg for å ta med sin kone på oppdagelsesreise til Egypt. Målet med turen var, foruten å befeste det som skulle bli et livslangt ekteskap, å dra på leting etter papyri fra oldtidens Egypt.

Eitrem hadde lenge vært interessert i oldtidens magi og mytologi, og hadde som stipendiat i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo femten år tidligere skrevet en avhandling om Ovids mytologiske kilder. (For de som ikke kjenner sin latin, var Ovid en av antikkens viktigste lyrikere). Avhandlingen hadde, formodentlig til Eitrems tilfredshet, stått til selveste Kronprinsens gullmedalje, og Eitrem fortsatte sitt arbeid til han mottok sin doktorgrad i 1903.

Omtrent på samme tid hadde Eitrem begynt å fatte interesse for de gamle egyptiske papyri (igjen, for de som ikke kjenner sin latin, er papyrus papyri i flertall). Men for en ung og lovende filolog med interesse for oldtidens skrifter, var det på begynnelsen av århundret en alvorlig mangel på studiemateriale i Norge. Hans bryllupsreise til Egypt var for derfor en mulighet for å se om han ikke selv kunne gjøre noe med saken.

Turen til Egypt var slett ikke mislykket, og Eitrem vendte hjem med en fin liten samling gamle papyri som han hadde betalt ut av egen lomme. Flere turer fulgte, ettersom tiden gikk vokste Universitetets papyrussamling, med sine 2272 fragmenter, til den største i Norden.

Spesiell interesse fattet imidlertid Eitrem for en samling magiske papyri, som han hadde kommet over på en av sine turer.

I en Aftenposten-artikkel fra 1921 beskriver han hvordan han «nede i Ægypten fik tag i et høist interessant skrift, som kaster nyt lys over de gamles magi. Scenen er Fayoum i Ægypten, og dagen var gaaet med at fare rundt hos alle dem, som under verdenskrigens lange aar havde lagt sig til af alle efterstræbte græske papyruser, og som endnu ikke havde faaet dem afsat til europæerne.»

Disse magiske papyri, senere kjent som Samson Eitrems «svartebok», inneholder trylleformularer og oppskrifter på hvordan du skal gå frem dersom du vil vinne en kvinnes gunst, dersom du skal sørge for at hvem du nå enn har hatt sex med ikke går hen og har seg med en annen, dersom du vil ha sex, men ikke vil bli gravid, eller om du rett og slett ønsker å lykkes med noe.

Og det var altså et av disse triksene som den 22 år gamle kunststudinen på Kunsthøgskolens fredagspub nettopp hadde blitt utsatt for. Men ett eller annet hadde gått galt.

– Eeh…

Hun ser seg usikkert omkring og leter febrilsk etter en utvei. «Det beste ildtrylleri», som ifølge den anonyme magikeren skulle få kvinner til å strømme til som fluer til en sukkerbit, hadde åpenbart ikke fungert etter planen.

Eitrem hadde selv beskrevet magi som «en bedøvende giftplante» som, til tross for at den hadde sin blomstringstid i oldtidens Egypt, fortsatt levde i beste velgående «både i de mest overciviliserede kredse af Pariser-societeten og paa østsiden av Akerselven».

Magien, hadde Eitrem hevdet, var for «alle de, som ikke havde mod nok til at slutte seg til filosofi eller religion, og alle de, som ikke havde tvil og humør nok til at le ad det hele».

Shit, jeg forsøker å le, men føler meg dum, og kjenner at jeg rødmer. Jeg innser at den anonyme magikeren som skriblet ned sine magiske triks for 2000 år siden har lurt meg, og at «det beste ildtrylleri» ikke er annet enn svindel og bedrag fra ende til annen.

- Unnskyld, bare glem det, sier jeg og lar den søte kunststudinen gå, lettet over at jeg ikke hadde valgt å teste det magiske prevensjonstrikset.