Perfekt for basillofober
Opplevelsen av Arkitekturhøgskolens kantine føles som grøten de serverer – akkurat passe.
Publisert
Sist oppdatert
Miljø
Fra alle kanter av lokalet har du en fredfull utsikt over Arkitektur- og designhøgskolens (AHO) frodige hage, hvor jenter med brede pannelugger og kritthvite tenner sitter på en liten trapp.
Det er veldig stille her. Ikke bare for fraværet av musikk, men også studenter.
Fem unge menn i ullskjorter snakker høylytt om nettlesere, et par sitter og ser rastløst i hver sin vegg – også meg, som vulgært søler et glass saft og må hente servietter for å tørke opp. Det er det.
Følelsen av å sitte i et bibliotek kommer naturlig. Kantinen ligger nemlig vegg til vegg med skolens bibliotek, som du kan se rett inn i. Salen er overhengende grå, drysset med uringule stoler, men når solen skinner gjennom glassveggene, inn på de vakre, vitale studentene gir det kantinen sitt eget, smarte preg. Atmosfæren er perfekt om du er agora- eller basillofob, intimt og skjærende, kompromissløst renslig.
Utvalg
Grøt. Neste gang Dagens skal testes, vil vi forsikre leseren om at dagens rett ikke vil være risengrynsgrøt med kanel og sukker. For det første vil det gjøre teksen mer interessant for leserne. For det andre vil journalisten bli spart for den gruelige angsten som følger når han, hun (eller i dette tilfellet jeg), innser at man nettopp har brukt den siste timen til å virkelig gjøre seg opp en mening, tatt notater og sugd på brilleglassene i dype tanker over en skål norsk grøt.
Følgende er det jeg skrev ned: «God, litt mye kanel, men det er min skyld. Saften er litt sterk. Mettende, men hei – det kom ikke som noe sjokk. Veldig lite rimer på grøt. Fløt, skjøt…osv.»
Ellers er utvalget opp til standard. Du finner det sedvanlige utvalget av baguetter, rundstykker, små individuelt pakkede pålegg, et konservativt utvalg frukt og selvfølgelig vafler – kalde, deilige norske vafler.
Betjening
Urgamle fordommer sier at kantinearbeidere er røslige, desillusjonerte mennesker med tilnærmet null kjærlighet for mat, mennesker og personlig hygiene. De skal helst opptre med en særegen blanding av kynisme, bitterhet og forakt i det de klasker dagens fem tusende porsjon biff stroganoff ned på et klissvått lunsjbrett, og selvfølgelig – «Virru ha mos, koster’e ekstra».
Hvis dette bildet bekrefter regelen, er betjeningen på AHOs kantine det definitive unntaket. De er vennlige, sunne, godslige matmødre som smiler betryggende og forteller deg det bare er å forsyne seg med så mye saft du kan drikke. Måtte kontrakten deres leve evig.
