Mytene om fjellstaten er ikke få i de røde pølsers land. Til gjengjeld er det mange norske studenter her til å avkrefte dem.

I KØBENHAVN: Heidi Thaulow Harto

FIRKANTBYGGET: På denne skolen lærer man «alt mellom himmel og jord».

– Nei, vi selger ikke bare halve agurker i Norge!

Jeg har beveget meg over sundet, til en skole med innendørs fontener og rennende bekker. Hvor foreleserne er krampeaktig trendy, studenter går i dress og hvor timeplanen endres fra uke til uke. Jeg har ankommet Handelshøyskolen i København, unnskyld, Copenhagen Business School (CBS) – where University means business. En relativt ny verden for en Blindern- student.
Og her i Danmark forsøker jeg å integreres som best jeg kan. Jeg spiser rugbrød og sild, og sykler byen på tvers i evig regn og motvind (det er alltid motvind når man sykler i København). Jeg sier kartoffel og måske, firs og halv fems, og jeg spiser frokost ved lunsjtider. Men selv om jeg prøver hardt å bli en del av mengden, slipper jeg som nordmann tydeligvis ikke utenom en rekke obligatoriske samtaleemner og diskusjoner. Da skal det selvfølgelig først ha blitt avklart at jeg er nordmann, og ikke svensk, som de fleste tror.
For når nasjonaliteten er stadfestet, følger den alltid like spennende diskusjonen om hva som er vanskeligst av de tre skandinaviske språkene. Deretter venter som regel et par minutters nikking og smiling, mens den danske samtaleparteren forteller om hvordan Norge jo egentlig ikke har noen egen historie, og at det egentlig fortsatt bare er en dansk koloni. Ikke sjelden får man også høre om hvordan Danmark vant fotball-EM i 1992, men en kan late som om man er interessert mens de snakker om hvor kjedelig Drillo-fotball er. Myten om at man kun får kjøpt halve agurker i Norge, og at skyskrapere heter hytte-på-hytte-på-hytte, kan du også regne med å måtte avkrefte med jevne mellomrom. Responsen fra danskene er da som regel «tack så mycket» og «jättebra».
Men når sant skal sies, er integrasjonsproblematikken ikke vanskelig å styre unna. Som nordmann på CBS kan du sannsynligvis fullføre en hel grad uten å ha hatt en samtale med en eneste danske (noe jeg mistenker er tilfelle for flere av nordmennene her nede). Sjansen for at du møter en nabo eller en du gikk sammen med på ungdomsskolen i kantinen, er omtrent like stor som å møte en ekte københavner. Kommer du fra Oslo vest eller Bergen, øker sannsynligheten ytterligere. For CBS er innvadert av nordmenn. Og de kan observeres sammen i store gjenger, med enda større boblejakker og neonfargede seiljakker, og med caps. Men alltid sammen.
Det er altså en handelshøyskole jeg har beveget meg ned til. Fra Blindern til Business. Man skulle tro overgangen ville bli stor. Men CBS er ikke som handelshøyskolene jeg kjenner fra Norge. For ved siden av de «vanlige» businessfagene, rommer fag­utvalget her både filosofi, språk og flere samfunnsfaglige linjer. Selv går jeg på en av de sistnevnte, politisk kommunikasjon og ledelse, og kan avsløre at vi ikke har analysert et eneste tall eller statistikk siden studie­start. De fleste av professorene på linjen er også sosiologer, dog noe mer motebevisste enn sosiologene jeg kjenner fra Blindern. Med blå skjorter, mørke jeans, dressjakker og en gjennomsnittsalder på rundt 40, skiller de seg noe fra sine kolleger observert på Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.
Men selv om alt ser veldig pent og pyntlig ut på overflaten, er den joviale, avslappede danske holdningen til livet aldri særlig langt unna. Og tross alt, og her kommer klisjeen, så er det deilig å være norsk i et land hvor det ikke er noe i veien for å ta en mandags-, tirsdags-, onsdags-, torsdags- og fredagspils. Øl får du kjøpt i kantinen.