Antallet studenter over 60

mer enn doblet de siste 15 årene

– Jeg kan jo ikke bare sette meg ned og mate fuglene, sier den 64 år gamle bestefaren og tidligere sivilingeniøren Fridtjof Thokle Madssen.

Han ble førtidspensjonert høsten 2008 etter en 40 år lang yrkeskarriere. Nå er han student i italiensk og idéhistorie ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Jeg har lyst til å bruke hodet, gjøre noe litt krevende og få litt åndelig påfyll, sier han.

Det er mange som har hatt den samme tanken som Madssen. Blant dem som har møtt opp til forelesning i Globaliseringens idehistorie er det flere grå hoder. På tredje rad sitter en dame med to par briller og en kikkert liggende ved siden av notatblokken. Kikkerten plukker hun opp når hun skal tyde det som står på tavlen.

Til høyre for henne sitter en annen eldre dame, med fyllepenn og notatboken åpen. Håndskriften hennes snirkler seg elegant over linjene.

– Da jeg gikk av med pensjon ønsket jeg å lære noe nytt, noe som ikke er yrkesrelatert, forteller Madssen i pausen.

Pensjonistene dominerer

Antall studenter over 50 år har økt kraftig siden 1995. Mens det i 1995 var rundt 4000, var det i 2009 nesten 9600 eldre studenter, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

– Jeg tror det er en del pensjonister som ikke har lyst til å sette seg ned og ikke gjøre noe, nevner Madssen som en mulig forklaring.

Forelesningen er over og Madssen drister seg ut i kulden for å rekke neste punkt på timeplanen; et seminar i italiensk.

– På dette seminaret er det veldig mange av det jeg vil kalle eldre, uten at jeg har gjettet på damenes alder. Det ville jo ikke vært pent, sier han og smiler.

Et kjapt overblikk i klasserommet viser at han har rett. Det er tett mellom brilleetuiene på dette seminaret, og det er nok ikke tilfeldig. Det humanistiske fakultet (HF) ved UiO er nemlig det fakultetet med desidert flest eldre studenter.

Høsten 2009 var 206 studenter over 60 år ved HF, viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Blant de elleve studentene som har møtt opp på dette seminaret er kun tre under 30 år. Det er ingen kamferdrops i sikte, men en skål med Daim blir sendt rundt.

– Jeg synes det er koselig med flere eldre studenter. Jeg tror det blir roligere, og så synes jeg det er større rom for å rekke opp hånden i timen. Det virker rett og slett tryggere, sier italienskstudent Emilie Voldal (24).

Seminarleder Francesca de Angelis har også kun lovord om de eldre studentene.

– De er veldig flittige, de gjør alltid leksene og møter opp på seminarene, sier hun.

Hun forteller at de eldre studentene møter godt forberedt til timene sine.

– Jeg må gjøre lekser for å henge med, sier Madssen.

– Jeg tror at vi eldre kun er her for å lære italiensk og ikke for å samle studiepoeng. Det er mange av de yngre som har falt fra, men jeg går ut fra at de som er her nå er rimelig flittige og motiverte. Jeg synes egentlig ikke det er noen forskjell mellom de yngre og de eldre på dette kurset, sier Madssen.

Fra referent til politisk pitbull

Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) er andelen eldre studenter langt lavere. 17 av fakultetets 5700 studenter var over 60 år høsten 2009. 71 år gamle Petra Synnøve Austenå er en SVs to registrerte studenter over 70 år.

Austenå har en lang karriere bak seg som stortingsreferent. Men som pensjonist har til hun til våren gjennomført en bachelorgrad i statsvitenskap.

– Jeg har nok blitt litt frekkere, eller mer frimodig, sier Austenå om sin studietid på Blindern.

Det var jobben som stortingsreferent som fikk henne interessert i politikk.

– Jeg har lenge gått og lurt på hva det er stortingspolitikerne har lært, for jeg visste jo at mange av dem har studert blant annet statsvitenskap.

I 40 år satt hun i skyggen av talerstolen og noterte flittig stortingsrepresentantenes argumenter.

– Jeg hadde mine meninger da også, men det er først nå jeg får kommet ut med dem, sier Austenå.

For øyeblikket skriver hun bacheloroppgave om vannkraft og maktkampen som foregår i kulissene, et tema som hun ble engasjert i da hun jobbet ved Stortinget.

Hun ønsker å bruke kunnskapen sin til å påvirke samfunnsdebatten rundt vannkraftspørsmålet. Men pensum er ikke et fremmedord for Austenå.

– Før jeg ble pensjonert studerte jeg privatrett grunnfag og offentlig rett på Folkeuniversitetet. Jeg har alltid vært kunnskapstørst. Det er vel den trangen som ligger i alle mennesker til å tilegne seg mer kunnskap som driver meg, forteller hun.

– Jeg må jo gjøre noe nyttig med tiden min. Det verste jeg kan tenke meg er å svinne stille hen i gyngestolen.

Egoistiske golfspillere

Mens pensjonistene strømmer til forelesningssalene på Blindern, er det mangel på frivillige til å drive Pensjonist-universitetet i Oslo (PU i Oslo). Dette er en privat organisasjon som arrangerer forelesninger og studieturer for sine medlemmer og andre interesserte pensjonister over 60 år.

– Mange av pensjonistene i dag er veldig egoistiske. De slår seg ned i Spania for å spille golf. Sånn var det ikke før, sier Grethe Li, frivillig ved PU i Oslo, og tidligere kontorsjef for informasjon og studieveiledning ved HiO.

– De blir kanskje pensjonert for tidlig. En 62-åring burde vært aktuell arbeidskraft i noen år til. Systemet er nok for raust. Det i hvert fall min personlige mening, sier Li.

Hun sier det er betenkelig dersom pensjonister med en lang karriere lagt bak seg tar opp plassen til yngre studenter.

– Livet skal jo leves det, men det er betenkelig om en pensjonist med en lang yrkeskarriere bak seg tar opp plassen til en som er ung. Faren blir at denne kunnskapen kun blir beholdt inne i ens eget hode, og ikke kommer samfunnet til gode, sier Li.

– Griper fatt i mulighetene

Forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Svein Olav Daatland, har ikke de samme betenkelighetene.

– Jeg kan ikke se noen ulemper ved denne utviklingen, sier han.

Daatland sier det er positivt for samfunnet hvis hver enkelt er aktiv i en større andel av sitt liv.

– Tradisjonelt har vi jo delt opp livet i en forberedende fase hvor vi tar utdanning, en aktiv fase hvor vi jobber og en passiv fase hvor vi slapper av som pensjonister. At dette mønsteret er i endring ser jeg som et utrykk for at man griper fatt i de mulighetene som er, og at man ønsker å engasjere seg. Dette er bra for både samfunnet og en selv.

I 2009 var det mer enn dobbelt så mange kvinner som menn over 50 som tok høyere utdannig, viser tall fra SSB. Daatland tror en mulig forklaring kan være at kvinnene ikke hadde anledning til å studere da de var yngre.

– Jeg tror nok at mange har måttet utsette sin utdannelse fordi de blant annet har hatt hovedansvar for barna. Så at mange nå velger å fortsette på sin utdanning ser jeg på som en veldig hyggelig utvikling, sier han.

Henger ikke på U1

Austenå har bare lovord å si om de yngre student-

ene.

– Jeg synes de er veldig høflige, også er de så flinke og fornuftige. Jeg har blitt veldig godt mottatt og kan ikke finne på noe negativt å si om dem, sier hun.

Austenå er likevel ikke involvert i det sosiale siden av studentlivet.

– Jeg er ikke så veldig interessert i det sosiale samværet, for det har jeg ikke tid til. Men jeg har gått på Frokost med Bernt. Det synes jeg er veldig flott, sier hun.

Fridtjof Thokle Madssen er heller ikke involvert i det sosiale rundt studiene.

– Jeg kan ikke si så mye om studentlivet ved UiO, fordi jeg ikke deltar noe særlig. Jeg har familie og barnebarn som fyller tiden utenfor studiene, sier han.

Madssen legger likevel til at han tror student miljøet er annerledes i Oslo enn det er i Trondheim der han tok sin første utdannelse.

– I hvert fall da jeg studerte der, så hadde vi et mer sammensveiset studentmiljø. Jeg tror kanskje Blindern er litt misunnelig på NTNU der, smiler han.

– Viktig politikk

– Vi er glad for at det er mange eldre studenter som ønsker å ta fag ved HF, sier Trine Syvertsen, dekan ved HF.

Hun skulle likevel sett at flere enkeltemnestudenter gikk inn i det ordinære studieprogrammet ved fakultetet, og for eksempel tok årsstudium, bachelor eller master, i stedet for enkeltemner.

– Mange av de voksne studentene tar enkeltemner, og det er ingen grunnfinansiering knyttet til det. Vi ønsker derfor å få flest mulig studenter over i det regulære studietilbudet, sier hun.

Syvertsen ser ingen betenkeligheter med at pensjonister som har et langt yrkesliv bak seg tar opp plasser ved fakultetet.

– Jeg ser ingen betenkeligheter ved at det er mange pensjonister som studerer her. Livslang læring er en viktig politikk i Norge, og det er bare flott at de føler at dette er noe som beriker livet deres.