FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

Dette er da den månedlige spalten hvor redaksjonsmedlemmer bytter på å utlevere sitt sexliv, eller mangelen derpå, og turen har nå kommet til undertegnede. Dersom du nå, kjære leser, tror at du skal få servert en skryteliste om erobrings–erotikk, penetrasjons–prestasjoner eller samleie–svette, tar du skrekkelig feil. Det har seg nemlig slik at jeg er skikkelig, skikkelig dårlig i senga.

Som alle andre smågutter var jeg sikker på at jeg som voksen mann ville være Guds gave til det motsatte kjønn, at jeg og mitt lem sammen skulle erobre verden. Virkeligheten traff meg i ansiktet som en ukontrollert utløsning.

Det var for eksempel den gangen jeg som russ fant meg ei fin ei, og vi sammen fant oss ei seng, men lillemann ville ikke. Om det var antallet øl innabords eller det faktum at jenta så ut som Tor Mildes stygge stesøster vet jeg ikke, men det ville seg rett og slett ikke. Veslefrikk krympet seg sammen som en vettskremt kokt reke, og nektet å krype ut før kvinnemennesket var forsvunnet. Slik kunne jeg fortsatt.

Mitt vanlige sengeritt kan som regel sammenlignes med en Idol–opptreden; ambisjonene har vært store, innsatsen har vært upåklagelig, men det har vært uhyre kort og uorginalt. Resultatet har da som regel vært en kritisk jury og kjapp hjemsending. «Du har et sjarmerende vesen, men dette blir litt svakt. Prøv igjen til neste år.»

Så der har du det. Jeg sovner av, jeg mister lysten, jeg fomler, jeg er ganske ofte full og ute av stand til å få noen som helst til å komme med det minste lille klynk. Det er større orgasmepotensial i en flaske Herbal Essences enn i undertegnede. Jeg har intet annet å tilby enn blod, svette og tårer.

Til gjengjeld er jeg flink på kjøkkenet, jeg er velutdannet, veloppdratt, og veldig snill. Noen som vil pule?