Ergerlig offentlighet
Det er mange som begynner å krangle om interessante ting i fylla, men litt færre som går hjem og skriver om det før de legger seg. Det gjør Samfunnsfilosofisk forum noe med.
– Debatten er død. Jeg har brukt det siste året på å drepe den, sier Ola Øvrelid.
Øvrelid legemliggjør grunntesen til Samfunnsfilosofisk forum (SFF): medlemmene skal mene mest mulig. Han melder seg ut i protest på hver eneste årlige generalforsamling. Han er uenig i nesten alt de andre mener. Synes de feminisme er viktig? Han synes den er «morsom». Synes de Petre er hovedfienden? «Klem FM», insisterer Øvrelid.
Men debatten er åpenbart mindre død enn Øvrelid påstår. SFF er revet ned fra NRKs dovegger, men holder fortsatt koken. Samfunnsfilosofisk tidsskrift, hvor debatten tas ut til et litt bredere publikum i form av provoserende polemikker, SMS–dikt (send dem inn på 926 82 623), og dyptloddende reportasjer fra eksotiske steder som Berlin, Puttjern og bygda, kommer snart i ny, limfrest utgave. Og selv når de mest aktive kvinnene i redaksjonen er i London, deltar de i diskursen: På debattforumet på get.to/sff krangles det som aldri før.
SFF–medlemmenes ekstreme meningskvanta skal uttrykkes på en arena hvor kvaliteten på selve argumentet er viktigere enn hvem det er som fremfører det, hvor snippen er løs og det faglige nivået skarpt, men tolerant, mener fjorårets redaktør Halvor Tretvoll. SFF–kollega Jostein Gjertsen mener Tretvolls visjoner høres urovekkende ut som målsetningene for Dagsavisens «Meninger om Mangt»–spalte. Tretvoll er naturlig nok noe uenig. Kaare Bilden mener SFF gjør det Habermas bare snakker om. Øvrelid mener Universitas helst bør la være å gjengi for mye av tåkepratet til Bilden.
– «Det handler om å gynge til du får til det du vil» heter det i paragraf to, delpunkt fire av vedtektene deres. Kan dere utdype dette?
– Ja, gynging .., sier Kaare Bilden.
– Hva snakker han om? spør årets redaktør Audun Bråten skeptisk.
– Gynging er en dialektisk bevegelse. Den skaper friksjon mellom argumenter. Det er bakgrunnen for det vedtaket, fastslår Halvor Tretvoll.
– Jeg kan absolutt ikke huske å ha vært med på å vedta dette, sier en indignert Ola Øvrelid.
