Ut av bobla

Det er en iskald solskinnsdag i februar. En av de dagene da luften er gjennomsiktig tvers gjennom støv og dritt. Trøtte studenter sitter på trikken på vei til første forelesning eller strever seg opp bakkene til Blindern. Professorene er kommet på plass ved katetre og på kontorer. Vordende og blivende akademikere er i gang med en ny arbeidsdag. Som de fleste andre Oslo-borgere. Men de fleste Oslo-borgere kaller seg ikke for akademikere.

– En akademiker er en som har studert noen år ved Universitet, som er litt intellektuell, har lest mye og er bevisst på samfunnet rundt seg.

Signe Bohne (22) sitter og skjermer seg mot solen i en ambulanse utenfor akuttmottaket ved Ullevål sykehus.

– Akademikere har mange viktige yrker. Ved Universitetet forskes det hele tiden, og dermed påvirker de min hverdag som ambulansesjåfør. Vi arbeider hele tiden ut fra den nyeste forskningen innenfor akuttmedisin.

Kollega Herman Waard (33) har vært på jobb siden ti i går kveld og skal holde på til fire i ettermiddag.

– En akademiker er en synser som tenker på det vi andre dødelige ikke tenker på. Men de har ikke gjort noe for meg så vidt jeg vet, og jeg vet ikke hva det er de styrer på med.

Som ambulansesjåfører er akademikere heller ikke mye tess. Ikke de Waard har erfaring med i alle fall. Han plirer mot solen.

– Når avgjørelsene måtte skje kjapt, brukte de kort sagt for lang tid og synset for mye. Det gikk rett og slett ikke, slår han fast og melder ambulansen ledig. En femminutters pause er over.

På Blindern er det et kvarter fri mellom to forelesninger, i solen utenfor Narvesen-kiosken ved akuttmottaket står en Taxi og venter på tur. Hans Thomas Meinich (67) har vært på jobb siden fire i dag tidlig. Han har kjørt taxi i 42 år ved siden av jobben i Rikstrygdeverket. Nå er han pensjonist og kjører tolv timer om dagen. Uten pause.

– Kan vi stille deg noen spørsmål mens du kjører?

Det er greit. Meinich rydder bort en telefonkatalog fra fremsetet, flytter seteryggen bakover og spør hvor vi skal. Å være akademiker forbinder han med å være kunnskapsrik.

– Om han er noe til akademiker bør han i alle fall være det.

– Hva har akademikere utrettet for deg?

– Jeg vet ikke i farten, tenker sjelden i de baner, men det er godt vi har akademikerne. Matematikere, fysikere og medisinere. Det forskes og vi beveger oss fremover takket være dem. Filologer er vel mer i min retning. Selv studerte jeg jus en to tre års tid, men det er vel rundt førti år siden nå.

Drosjen kjører gjennom Majorstukrysset. Det spraker i radioen. En kollega overhører samtalen, og Meinich ber ham være stille.

– Jeg er litt opptatt nå, men du kan få høre på. Jeg blir spurt ut av to jenter her.

– Tre ting jeg forbinder med Universitetet? At det var på Karl Johan og har flyttet til Blindern, at de bygger og bygger og blir større og større...

Men Universitetet betyr for så vidt ingenting for Meinich. Det er ikke et sted han tenker på og husker noe særlig fra. Kollegaen på radioen har noen kompiser som har gått der.

– Men Universitetet har absolutt en rolle i dag. Ting ville ikke vært de samme uten, slår Meinich fast.

På Ekeli stopper drosjen på en støvete parkeringsplass. Her denne parkeringsplassen nå ligger, lå en gang Edvard Munchs hus.

– Tenk å rive det huset for å lage den stygge parkeringsplassen. Akademia kunne godt bidra til å ta litt bedre vare på kulturen vår. Det er altfor mye fotball i verden, sier billedkunstner Liv Benedikte Nielsen (66).

Kunstnerboligen ligger badet i det skarpe sollyset. Ute i hagen står to kaniner av stein, i sofaen er det stoffkaniner og mange bilder inneholder både kaniner og fisk. Hun står i atelieret. Det er høyt under taket. Nielsen studerer bildene sine.

– En gang hadde jeg seksten kaniner på en gang. Og så har jeg hatt to fisker som var så tamme at jeg kunne klappe dem på nakken. De var veldig personlige. Jeg er overbevist om at fisk har følelser. Når hele folket er klar over en ting, kommer forskerne etter senere.

Nielsen har studert Blindern og beskriver Universitetet som en rik kilde med mye frihet. Selv hentet hun inspirasjon fra Rosemarie Köhns forelesninger, og etter grunnfag i kristendom malte hun en fortolkning av Salme 8 som fikk navnet «Hva er et menneske».

– Jeg fikk «fortolk Salme 8» som eksamensoppgave. Da tenkte jeg at dette gjør jeg bedre som bilde. Etter å ha prøvd meg på folkloristikk, malte jeg en syntese til Asbjørnsen og Moe.

Men Nielsen vil nødig kalles for akademiker.

– Jeg har ikke mye kontakt med det miljøet, men håper Universitetet har en våken samvittighet og er litt vaktbikkje. Det må være visse rene linjer i samfunnet for at det skal kunne utvikle seg på en god måte. Universitetet har en redelig innstilling til livet og bidrar til ærlighet. Det er helt nødvendig at vi har Universitetet.

Nielsen konverterte til katolisismen i ungdommen. Hun viser oss inn i Kapell Frans i kjelleren. Kapellet er velsignet men ikke vigslet og Nielsen kaller det et meditasjonsrom.

– Den hellige Frans av Assisi var skeptisk til kunnskap fordi han mente den kunne føre til hovmod, men om en passer seg for hovmod, går det bra å tilegne seg kunnskap, mener Nielsen.

I lyset som faller inn på Maria-alteret tenker hun seg om:

– Universitet kommer av universelt som er alminnelig, allmenngyldig, noe som griper inn på alle områder.

I toppen av en heisekran ved Ullevål sykehus sitter Conny Lyder Jørgensen (36) med god utsikt over Oslo og Oslofjorden.

– Akademiker er ikke i mitt ordforråd i hverdagen, så jeg vet egentlig ikke hva det betyr.

– Universitetet betyr noe i forhold til høyere utdannelse, og en trenger gode karakterer for å komme inn. Du må gå på Universitetet hvis du skal høyere opp, for eksempel bli lege eller advokat.

– Hva har akademikere gjort for deg?

Det blir stille.

– Jeg tenker ikke så mye på det i en travel hverdag. Ingenting? Jeg har ikke støtt borti noen akademikere og har ikke hatt så mye med universitetet å gjøre. Men blir man sjuk eller trenger medisiner, klarer man seg ikke uten leger og sykehus.

44 meter over bakken lener han seg ut av vinduet og tenner en røyk. Taket på Blindern ligger badet i sollyset. Studenter og professorer strømmer ut av auditoriene. Klokken er hel og det akademiske kvarteret har nettopp begynt.