Et studieopphold ved Det norske universitetssenter i St. Petersburg innebærer både tungsinn, pannekaker og misbilligende blikk på flate sko.

2009-10-28

Hvert år kommer over 200 studenter til den lille, norske oasen i hjertet av St. Petersburg. Alle studentene er norske, og selv de russiske ansatte snakker norsk.
I løpet av studiene skal de forvandles de til russlandeksperter gjennom en grundig innføring i russisk politikk, språk og kultur.

– Kake og pannekaker! Russisk mat er det aller beste med Russland, erklærer fire av de norske språkstudentene.

Korrespondentdrøm og tilfeldigheter

De har tatt seg en pause i puggingen av russisk grammatikk og er i ferd med å oppsummere sine erfaringer etter en drøy måned som studenter ved Det norske universitetssenter i St. Petersburg. Så langt er det de kaloririke og møysommelig pyntede russiske kakene, og pannekakene, «blini», som gjerne er fylt med kjøtt og sopp, som ligger deres hjerte næmest.
Motivene som har brakt dem til Russland er ulike: Eilen Wibeke Bruun Zackariassen fikk en åpenbaring om at hun ville bli utenrikskorrespondent. Åshild Selboe hadde vært mye i Russland og var blitt interessert i landet og språket. Iril Ullestad og Marianne Lilleeng Walløe valgte først å studere litteratur, men endte siden opp med russisk litteratur og språk.

Slik havnet de fire jentene på senteret midt i St. Petersburg, der en salig blanding av russisk, engelsk og et utall norske dialekter høres i gangene. I et hus der bilder av norsk natur og Munch-kopier pryder veggene og bokhyllene på biblioteket er fylt med både russiske klassikere, mursteinen «501 russiske verb», «Putin´s Russia» – og Erlend Loe.

Alt er forskjellig

– Det norske universitetssenteret skal skape norske russlandeksperter, slår senterleder Tamara Lönngren fast.

– Måten man tenker og gjør ting på er så ulik i Skandinavia og Russand. Nordmenn kan ikke forstå rusisk språk og samfunn skikkelig uten å samtidig ha kjennskap til den slaviske kulturen, sier hun, og ramser opp en rekke nordmenn som har studert ved senteret og nå gjør det skarpt innen akademia eller diplomatiet.

Lönngren er opprinnelig ukrainsk, utdannet i Russland, gift svensk og nå egentlig bosatt i Tromsø. Hun har merket flere av kulturforskjellene mellom Norge og Russland på kroppen og mener «alt» er ulikt: Måten man snakker til hverandre på, hva man spiser. Og hva man går kledd i.
– Måten norske kvinner kler seg på er veldig, eh… praktisk. I Russland må kvinner kle seg pent, og gjerne med høye hæler, for å være presentable. Det er ganske ulikt fra Norge, hvor man kan finne på å si «stakkars» til en dame som går med høye hæler når det er glatt ute, sier senterlederen og ler.

Oppfattes som lesbisk

De fire norske jentene på lesesalen har i likhet med senterlederen merket kulturforskjellene mellom Norge og Russland.
– Med joggesko, ryggsekk og svære votter blir det neppe noen russiske menn på oss, sier Eilen og ler.

Ifølge jentene er kjønnsrollene i Russland veldig tydelige. Kvinnene pynter seg fra topp til tå, og skal helst stå stille og se pene ut. Blant mennene er det en tydelig machokultur. Marianne kan fortelle at hun ved to anledninger har snakket med russiske gutter som har trodd at hun er lesbisk.

– Jeg tror ikke jeg oppfyller den lesbiske stereotypien i Norge, men jeg gjør kanskje det her, undrer hun.
Hun tror kombinasjonen lite sminke og mangel på høye heler var årsaken til de russiske guttenes antakelse.

Noe annet jentene har merket seg er at russere sjelden smiler til hverandre på gaten, og at de kan gi inntrykk av å være ganske dystre. De mener at det gjenspeiler den russiske folkesjelen.

– Russisk litteratur er også veldig dyster. Den typiske russiske helten er ikke en gladlaks som fikser problemer på en enkel måte, for å si det sånn, sier Åshild.

– Fantastisk gjestfritt

Russere er imidlertid ikke bare pyntedukker og machomenn som ser surt på hverandre på gaten.

– Blir du virkelig kjent med en russer, da er de fantastisk gjestfrie og imøtekommende, legger Åshild til.

Iril forteller at hun bor hjemme hos en russisk dame som virkelig passer på henne.

– «Hvor er tøflene dine», er det første hun sier når hun ser meg. Og så prøver hun å fete meg opp. Hun mener jeg er så tynn, sier Iril og holder opp pekefingeren.

På nesten prikkfritt norsk hjelper kontorsjef Polina Tsikoreva de norske studentene ved universitetssenteret med å ordne praktiske saker og ting. Hun endte mer eller mindre tilfeldig opp med å studere norsk.

– Jeg ville studere et skandinavisk språk, og så var det akkurat norsk som ble tilbudt ved universitetet det året jeg skulle begynne å studere, forteller Tsikoreva, som etter syv år med norskstudier erklærer at hun elsker norsk. Og jobben ved universitetssenteret.

Som kontorsjef er hun den første russeren de norske studentene kommer i kontakt med, og Tsikoreva må medgi at de norske studentene har kommet med blandede reaksjoner etter sitt første møte med Russland.

– Noen reagerer ikke så positivt på at vannet i springen er brunt og at det ikke kan drikkes, for eksempel. Noen spør om det virkelig går an å bo her, mens andre takler forskjellene mellom Norge og Russland veldig bra helt fra begynnelsen, sier hun.

I St. Petersburg: Ingrid Dahlen Rogstad (tekst og foto)