Sex og singelliv i fugleriket
- Vi farget de brune fluesnapperne svarte med hårspray. Da ble de mer populære, sier biologi-professor ved UiO Tore Slagsvold.
;)
FOTO: Anders Aa Hagen
Selv om Tore Slagsvold har et av de største kontorene på biologisk institutt, finner man ham som oftest ute blant fuglekassene i Sørkedalen eller Dæliskogen.
- Hva forsker du på?
- Jeg forsker på fugleadferd, og akkurat nå litt mer spesifikt på partnervalg hos kjøttmeis. Vi lurer på i hvilken grad helsen til hannen er utslagsgivende for partnervalget til hunnen. Dessuten lurer vi på om fargen på brystet hos kjøttmeishannen, altså hvor gule fjærene deres er, spiller inn.
- Er det med alle fugler som med ender, at hannen er den mest fargerike?
- Det er i hvertfall sant i de fleste tilfeller. Likevel inntar for eksempel vadefuglhannen en hunrolle og hekker. Vi definerer kjønn på grunnlag av kjønnsceller – hvem som befrukter og hvem som blir befruktet. Det er klart at hunnen stort sett investerer mer for å frembringe avkom, og dermed vil bli det mest kresne kjønnet. Da må det andre kjønnet vise seg frem. Det inkluderer vadefuglhunnene, som er flottere å se på enn sine maskuline motstykker.
- Kan det virkelig være så viktig å vise seg frem?
- Vi gjorde et eksperiment med fluesnappere en gang. De finnes nemlig i brun og svarthvit drakt, så vi prøvde å farge de brune fluesnapperne svarte med hårspray. Da ble de mer populære.
- Hvordan henger dette sammen hos blåmeis?
- Jeg var ute i felten (skogen, journ.anm.) en dag, da jeg la merke til at blåmeisene i barskogen har et betydelig blekere bryst enn dem som lever i løvskog. I utgangspunktet tenkte jeg at fargeforskjellen kunne være genetisk betinget. Derfor prøvde vi å bytte om på eggene, slik at barskogblåmeis vokste opp i løvskog og omvendt. Det viste seg at fuglene fikk farge etter hvor de vokste opp. Vi var altså på utkikk etter en miljømessig faktor, og da var næring nærliggende. Sammen med en biokjemiker klarte vi å bevise at noen fargegivende anti-oksidanter kalt karotenoider finnes i fuglekroppene. De reiser uendret fra bladene til noen larver og videre til fuglene som spiser dem. Blåmeisene som får i seg mye larver blir gulere.
- Hvis hunnene tiltrekkes av sterke farger, gjør de nødvendigvis et godt partnervalg?
- Det er dét som er problemstillingen. Har fuglene med sterk farge bedre helse? Her kan det tenkes at noen fugler blir gulere enn andre selv om de får den samme næringen, og dermed kanskje har bedre gener og er et smartere partnervalg. Samtidig, i og med at hannene er gulere enn hunnene, kan det innvendes at hannene kanskje prioriterer å investere næring i å sende et seksuelt signal, mens hunnene prioriterer helsen. Ved å satse på én kvalitet prioriterer arter alltid bort en annen. Vel er de svarthvite fluesnapperne penere å se på, men de er samtidig lettere å oppdage for hauken enn de brune. Slik sett har de en svakere overlevelsesevne.
- Hvordan skal dere bevise om fuglene med sterk farge har bedre helse?
- Det blir en del skogturer. Vi har merket et helt kull med kjøttmeis i fuglekassene våre, og kommer til å følge dem gjennom livet. Hvis de med sterkest gulfarge lever lengst, er det en sterk indikator på at god helse og sterk farge henger sammen. Men disse fuglene kan bli så mye som syv år gamle, så prosjektet vil gå over en tid.
- Tror du forskningen din kan ha noen relevans i forhold til menneskeadferd?
- Det er kanskje litt søkt, men det er jo gjort en del forskning på menneskets partnervalg. En ting vi har sett har med noe som heter seksuell preging å gjøre. Preging er sosial læring i tidlig alder fra det dyret oppfatter som sin forelder. Ender og gjess knytter seg til det første bevegelige objektet de ser når de har klekket, så det gjelder å håpe at det er moren de ser. Seksuell preging er de seksuelle preferansene et individ lærer av sine foreldre. Vi lot blåmeis vokse opp blant kjøttmeis og vice versa. I voksen alder fant en av kjøttmeisene som var vokst opp blant blåmeis, og en blåmeis oppdratt av kjøttmeis sammen. De trodde nemlig de var av samme art. Tilsvarende ser vi at adopterte jenter som har fått mye omsorg av fosterfaren sin, velger seg partnere som ligner fosterfaren.
- Hva vil du oppnå med forskningen din?
- Først og fremst vil jeg stille nysgjerrigheten min, selv om det er hyggelig hvis det jeg finner ut har en nytteverdi. Dette prosjektet kan være nyttig for bevaringsbiologien, i og med at endrede klimaforhold for eksempel kan påvirke næringsgrunnlaget til fuglene. Det er lurt å vite litt om andre ting enn hva som gir mest penger i lommeboka. Og at vi får såpass mye oppmerksomhet tyder på at vi gjør ting som folk synes er interessante.
