Foren deg!

– Alle nye medlemmer må avlegge ed til Keiser Trajan ved å heve høyre hånd, og legge venstre hånd på det som kalles en merkestang. Ved siden av deg står en romersk prest som ramser opp hvilke guder du skal sverge til, forteller leder for studentforeningen Legio XV, Thomas Malterudbakken. Foreningen har tatt navn etter romernes 15. legion, som blant annet var med på å brenne tempelet i Jerusalem i år 70 e.Kr.

I en stor og rotete kjellerstue på Sogn studentby møtes entusiastene hver uke, for å gjenskape levesettet og krigføringsmetodene fra det som var et mektig imperium for over 1500 år siden. Her arbeider foreningsmedlemmene, som hovedsakelig består av historie- og arkeologistudenter, med å sy legionærkostymer og sandaler, samt lage rustninger og hjelmer av jern.

– Det vi holder på med kalles reenactment, en rollespill-aktig gjenskaping av historien, hvor romernes levesett blir rekonstruert så korrekt som mulig, sier Malterudbakken.

Drømmen om en legion

For en fersk student kan Universitetet i Oslo med sine rundt 30 000 studenter virke uoverkommelig. En mulig løsning for å stifte nye bekjentskap, er å melde seg inn i en av universitetets mange studentforeninger, som spenner fra arrangementsforeninger som Det norske studentersamfund til de som altså dyrker mer spesielle interesser.

– Hva gjør Romerriket så spennende?

– Det interessante med Romerriket er at vi kan spore de fleste kulturelle grensene i Europa tilbake til den første store verdensmakten, og dagens konflikt mellom øst og vest tilbake til delingen av Romerriket i et østromersk og vestromersk rike i år 395 e.Kr., sier Malterudbakken.

– Hvorfor bør nye Blindern-studenter melde seg inn i Legio XV?

– Fordi vi trenger flere for å bli fulltallige. En romersk legion besto av 4800 menn, altså trenger vi cirka 4790 medlemmer til. Legioner ser utvilsomt bedre ut når man er flere. Den minste romerske enheten, en centurie, besto av 80 legionærer. Så ideelt sett skulle foreningen hatt 80 medlemmer, sier Malterudbakken.

Nøytralt fredsspråk

Hvis Romerriket og rustninger ikke interesserer deg, kan kanskje det konstruerte verdensspråket esperanto være noe for deg. Tanken bak esperanto var at det skulle fungere som et felles språk, på tvers av språk-, religion- og kulturbarrierene, og dermed også føre til økt kommunikasjon og samarbeid mellom mennesker under krig og konflikt.

– Selv om man skulle tro at esperanto er mest interessant for lingvister og samfunnsvitere, ettersom det oppsto for å bedre kommunikasjon mellom folkegrupper, er det overraskende populært blant realister. De tiltrekkes gjerne av språkets logiske og modulære oppbygning, sier foreningens leder Kristoffer Robin Haug. Han tar selv master i nanoteknologi ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet, og har interessert seg for esperanto siden han gikk på videregående.

– I de fleste språk er det mange ulogiskheter som gjør det tungvint å bruke og lære språket. Jeg har alltid reagert på at ord uttales på en annen måte enn de staves. På norsk sier vi for eksempel «di» selv om vi skriver «de», og «de» selv om vi skriver «det». I esperanto er alt bygd opp logisk. Ordene uttales som de staves, og grammatikken følger enkle regler. Eksempelvis slutter alle substantiv på o, sier han.

– Du kan lære deg et stort ordforråd på esperanto i løpet av få måneder, sier Haug.

Enkelt for alle

– Mange vil hevde at det er meningsløst å lære seg et konstruert språk som esperanto. Hva tenker dere om det?

– Vi får ofte høre argumenter som: «Bør man ikke heller lære seg engelsk bedre?» Men etter alle år med engelsk som internasjonalt språk er det i utgangspunktet engelskmenn, amerikanere og de som har lett tilgang til amerikanske TV-sendinger som virkelig behersker språket. Selv i Europa er det veldig mange som har problemer med å føre en samtale på engelsk, sier Haug.

Esperanto er laget for å være så enkelt at alle kan lære seg det, og det gir et godt grunnlag for å lære seg andre språk.

– Selv jeg som ikke er så god i språk generelt sett, har klart å lære meg det. Etter at vi hadde fulgt seminarene i esperanto i fem måneder, fikk vi besøk av en japaner som snakket esperanto med oss. Vi forsto store deler av det han sa. Hadde vi tatt et tilsvarende langt kurs i japansk, hadde vi nok bare forstått grunnleggende fraser, sier foreningsmedlem Kjetil Ree.

Selv om språket er kjent for mange og snakkes over hele verden, har ingen land tatt i bruk esperanto som offisielt språk.

Studentforeningene kan raskt hjelpe deg inn i et sosialt miljø, der du samtidig kan dyrke særinteressene dine. Så sett i gang, foren deg!