Annonse

annonser i Universitas

Pianoet er mer sentralt enn skrivebordet på kontoret til Guro Gravem Johansen. Med arbeidsomme fingre kan hun få ett noteark til å vare i en evighet.
FOTO: Paul Anthony Wilson

Improvisasjonens ingredienser

Hvem: Guro Gravem Johansen Hva: Universitetslektor, PhD- stipendiat og jazzsanger Hvor: Norges musikkhøgskole

IMPROFORSKER: Guro Gravem Johansen har ikke et romantisk forhold til det å improvisere. Ifølge henne er det ingen som er født med talent for å leve seg inn i det uventede.
FOTO: Paul Anthony Wilson

Å jakte på det flyktige er ikke en arbeidsoppgave for en gjennomsnittsforskeren. Guro Gravem Johansen forsøker å finne mønster der andre kun ser uforutsigbar inspirasjon.
FOTO: Paul Anthony Wilson

Improvisasjon er som en samtale.

Guro Gravem Johansen tror ikke noen er født med talent for å improvisere. Men å øve på improvisasjon? Umulig, tenker du kanskje. Et forskningsområde med stort potensiale, mener stipendiaten. Ved å gjøre improvisasjonens skjulte mangfold tilgjengelig for musikkstudenter, ønsker hun å bidra til forskningsbasert utdanning.

- Hva forsker du på?

- Hvordan jazzstudenter i høyere utdanning øver, og spesielt øving i forhold til improvisasjon, som en selvundervisning for å tilegne seg ekspertise. Øving generelt er det gjort mye forskning på, det har vært et stort, internasjonalt forskningsfelt siden 1800- tallet. Dette har vært nesten utelukkende innen klassisk musikk.

- Hvorfor improviserer man?

- Det er like mange forskjellige oppfatninger av det som det er folk som improviserer. Jeg tror den opplevelsen av frihet man får av å improvisere er spennende for mange. Ofte medfører det at man blir mer musikalsk til stede i øyeblikket. Den utfordringen det er å aldri vite på forhånd hva man skal spille, eller om man i det hele tatt mestrer det, gir et kick.

- Hvor viktig er improvisasjon i jazz?

- Jeg tror det er viktigere enn i andre typer musikk, men det er ikke selvsagt. I jazz internaliserer man et sett koder, og kontinuerlig med dette tilfører man noe selv, innvevd i det å utøve. Jeg tror improvisasjon er noe alle jazzmusikere øver på. Noen ganger kan det være ubevisste læresituasjoner, som å høre på en plate. Hvor grensen mellom øving og inspirasjon går, er jo noe av det jeg skal forske på.

- Hvordan øver man på noe som skal improviseres?

- Det finnes flere forskjellige oppfatninger av dette innen jazzen. Noen mener kanskje at en skal overlate improvisasjonen til det intuitive, men det forutsetter at man kan «språket». Man må øve for å kunne instrumentet teknisk, og så må man ha materialet. Ellers blir det kanskje ikke flytende og spontant.

- Improvisasjon er som en samtale. Vi har lært de samme ordene, og har samme forståelse av grammatikken. Når man sier noe, selv om man aldri har sagt akkurat det før, er forutsetningene gode for at man forstår hverandre, og dette er også helt analogt til musikalsk improvisasjon. Er en litt ukonsentrert, detter man fort ut. Det skjer hele tiden – og med den beste! Da er det om å gjøre å bare gå videre og få feilen til å høres ok ut.

- Hvis jeg for eksempel planker – det vil si imiterer eller kopierer – to versjoner av en sang for å lage min egen versjon, gir de to versjonene meg ideer til hvordan jeg kan variere låten. Jo flere versjoner, jo flere variasjonsmuligheter. De elementene jeg bruker til slutt, har likevel gått igjennom ei «kvern», som er mine preferanser eller smak, min sound.

- Det høres paradoksalt ut å skulle øve på improvisasjon. Er det ikke høyst individuelt?

- Improvisasjon er løsrivingen fra det du har lært. Jeg er ikke så opptatt av å finne «the method» for å lære improvisasjon. Jeg syns det er viktigere å se på mangfoldet, hvordan hvert individ går inn i musikken med sin egen kreativitet.

-Kan man lære improvisasjon?

-Ja. Men hvordan? Det er det store spørsmålet

2 kommentarer

Lisa Dillan

Supert at det bevilges midler og opprettes stipendiatstillinger som gjør at vi får forsket mer på improvisasjon nå! Blir spennende å se hva Guro kommer frem til - som improviserende utøver, lærer og akademiker i faget selv ved bla NMH, melder jeg meg på her med et spørsmål og en kommentar til eget spørsmål. Improvisasjon har vært et underkjent fag i akademiske kretser frem til ganske nylig, og problemstillingene er mange og svært spennende. - f. eks om man kan være "født som improvisator" eller ikke? Jeg mener at det ligger en tendens mot at noen passer bedre til det å arbeide med improvisasjon enn andre - man må være villig til å våge å feile bla., og man må ha en psyke som fungerer i en situasjon der lite eller ingenting er gitt på forhånd, man må om det er musikk man improviserer over, ha en auditiv kapasitet og skapertrang m.m.. Men, jeg tror også samtidig at de fleste av de egenskaper man trenger å oppøve som improviserende utøver er tilgjengelig og mulig å videreutvikle hos alle, ettersom det å improvisere ikke er en aktivitet som handler om musikk i seg selv. Å improvisere er en finstillt prosess og en fusjon mellom metakompetanse og fagkompetanse; Se forøvrig masteroppgaven min "Kunsten å øve på noe som ikke eksisterer" for mer om dette(NMH). Den svarer på hvilke prosesser en utøver må igjennom for å øke sin kapasitet som improviserende utøver og tar for seg bla. dette spenningsfeltet. Det var reklamen. Vi heier på Guro fram mot doktorgraden - mer mer! :)

Mvh Lisa Dillan 1. amanuensis i improvisasjon, NMH

Tore Jens Oftenæs

Jeg har ingen musikkutdanning, men elsker å improvisere på piano ca. 1 time hver dag. Det er så spennende, jeg vet jo aldri hva jeg skal spille så det blir overaskelse og ny konsert hver dag. Men øve gjør jeg aldri! Her leker jeg med HoneysuckleRose og Så seiler vi på Mjøsa:

www.youtube.com/watch?v=ZphVgFgLevI

www.2play.no/video/7358

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i magasin

Med ei barselgrad i magen

Å få born mens du studerer kan vera ei betre investering enn reine studiepoeng. Kombinasjonen born og student kan opna karrieredører.

Et skoleeksempel

Din forrige minister ville elske på nakne vidda og råkjørte på E6. Kanskje er hun ikke så gammel og grå likevel?

Rotte til skafottet

Forsøksrotter giljotineres for å forstå epilepsi bedre, andre får elektroder operert inn i hjernen. Og så var det Pink Floyd-rottene med over 7000 visninger på Youtube – i forskningens navn.

LAN-tineparty

En flombelyst kantine på bussterminalen er det nitriste utgangspunktet for NITHs studentpub.

Frivillig - fordi jeg fortjener det

De vil gjøre en forskjell, styrke CVen og realisere seg selv. Mengder av unge strømmer til fattige land for å hjelpe. Frivillighetsturisme er i sterk vekst, men useriøse aktører kan skade både barn og lokalsamfunn.

Treningen med livet

«Trent kropp gir makt». Avisoverskriften stikker deg i den litt for slappe magen. Skal du lykkes, må du trene. Bølgen av trening er over oss, og for noen blir den det viktigste i livet.

Blindern-idolet

Linnea Dale forlot Donkeyboy og reiste til USA for ikkje å la eigne ambisjonar bleikne. Der fann ho seg sjølv i ei gate i Los Angeles.

Noe er i gjære

Helt siden de vant i fjor, har Kristianiastudentenes haandbryggerlaug forberedt seg til årets NM i hjemmebrygging.

Tilbake med et smell

Rf-kjelleren er endelig gjenåpnet og realistene brygger på noe lurt.

Helstreit opplegg

Da Beatles og Jimmy Hendrix herjet med LSD-inspirerte hits, hadde Blindern nok med Lillebjørn Nilsen og Ole Paus.


Flere saker fra magasin »