Det er finale i beatween cup...

Tidenes mest engasjerte student

Én oppslagstavle, 96 timer, ti arrangementer, én student. Her er historien.

Publisert Sist oppdatert
Debatten om Darwinisme og samfunnsvitenskapen engasjerer både journalist og publikum.
Innebandytrening.
Laber deltagelse på sol-debatt, men jeg er selvfølgelig tilstede.
Med lånt glowstick og nye venner er det god stemning på After Ski.
Jeg ser på klokken annet hvert minutt, men tiden står stille. Burde jeg kanskje tatt en helsesjekk først?
TIDSTYV: Denne tavlen stjal alt av min fritid forrige uke.
En noe sliten journalist håper en kopp kaffe i U1-kjelleren kan få opp engasjementet før badminton-treningen.
Innebandytrening.

Guttegarderoben!?! Døra blir smelt igjen med et brak. Det er fredag kveld, og jeg har nettopp avsluttet uken som Blinderns mest aktive student på helt feil sted.

Dagen starter noen timer tidligere med *fotballfinalen i Beatween Cup*, hvor fire tilskuere har møtt opp for å se Team Kringle møte Tobbens Engler.

– Hvem er det egentlig vi heier på?

– Team Kringle.

– ?

– De grønne!

De leder til pause. Spillerne fyller på med vann og bananer (jeg visste at banan var bra!). Det er nå jeg må stille et intelligent spørsmål.

– Satser dere på bredde eller elite?

– Elite, smeller det kontant fra begge lag. – Ser du ikke det?

Øynene glipper når kampen begynner igjen, og jeg ser dobbelt. To fotballer og 20 spillere blir litt i meste laget å holde øye med, og jeg kan da alltids ringe og høre stillingen senere. (Det ble 5-4 til englene etter ekstraomganger.)

Turen går rett fra finale til U1 kjelleren, der de promoterer neste års fadderuke med *gratis kaffe*. Det er den kanadiske utvekslingsstudenten Carrie Ferguson som står bak disken. Hun forteller at det ofte kan være rundt 40 studenter innom i løpet av et drøyt totimersskift.

– Å jobbe som frivillig her gir meg en ny dimensjon av det norske studentlivet, sier hun fornøyd. – Det er en fin måte å møte andre mennesker på.

Trening med OSI Badminton er noe jeg har gledet meg til hele uken. Riktig nok er bena mine fortsatt som to tømmerstokker, hodet verker, jeg har gnagsår og vondt i halsen – men det er for sent å snu nå.

Det er derfor et sjokk for meg at jeg ikke får være med allikevel. Det svir. I salen ved siden av spiller de cricket, og jeg spør om jeg får lov til å bli med der.

– Beklager, vi kan ikke spille med jenter, er svaret jeg får. – Jentene trener en annen dag.

I den nederste hallen er en guttegjeng fra MatNat i gang med å spille innebandy. Der er jeg hjertelig velkommen. Jeg føler meg straks som en av gutta, og kjenner at jeg blir oppriktig engasjert. Dessuten gjør det ingenting å få tilbringe litt tid med elleve kjekke, unge menn. Jeg glemmer hvor sliten jeg er, det eneste som betyr noe er å delta. Eller å vinne. Og det gjør vi til slutt, 10-9.

I det jeg lukker døren til treningshallen kjenner jeg hvor utmattet jeg er. Halvt i svime vandrer jeg ned gangen og finner til slutt riktig dør – tror jeg. I det en mann i bar overkropp møter blikket mitt, skjønner jeg at jeg har gått feil. Det har vært en slitsom uke.

Det er dagen før og vekkerklokken ringer halv syv. *Frokost med Bernt* står på programmet. I det jeg tar det første, nølende skrittet ut av sengen knekker benet sammen under meg, og jeg er nær ved å gå rett i gulvet.

– Her har vi kremen av norsk ungdom, sier Bernt Hagtvet og publikum svarer med tilfreds latter. Dagens gjest, Jonas Gahr Støre, ler høflig. Frokostens tema er utenrikspolitiske dilemmaer, og så mange morgenfriske studenter har møtt opp at vi har måttet flytte fra Eilert Sundts hus til et større auditorium på UB. Disse menneskene var ikke på After Ski i går.

Humøret stiger flere hakk når Gahr Støre sier at det er stor interesse og engasjement for utenrikspolitikk i Norge blant unge mennesker.

– Jeg deltar ofte på frokost med Bernt, sier statsvitenskapstudent Henrik Bækken Bang (27) etter foredraget. – Det er bra å kunne møte kjente personer i et uformelt forum. Og så kommer jeg meg tidlig opp om morgenen.

Solen er ikke bare *Jordens nærmeste stjerne *, den er også neste post på programmet. I seminarrommet blir jeg møtt av tomme pulter. Spesielt jentene glimrer med sitt fravær i det vi raskt dras inn i en verden av varme og kalde gasser, magnetiske strukturer og solflekker. Illustrert av fantastiske fotografier og grafiske animasjoner, er det som om man kikker inn i et gigantisk solteleskop. De som ikke er her, aner ikke hva de går glipp av.

Leder for Jubileumskomiteen for Realistforeningens 150 års jubileum, Margrete Raaum, sier at mangel på engasjement ikke kjennetegner realfagstudentene.

– I dag var det labert oppmøte, men det skyldes nok at studentene snart har midtveiseksamen. Det pleier å være flere, sier hun.

På Chateau Neuf er det derimot stinn brakke. Her arrangeres *jazzjam hver torsdag*, og jeg konkluderer med at jazz ser ut til å engasjere. I dag er det Ine Hoems vakre stemme som fyller rommet.

Sosionomstudentene Halvor Dahle (25) og Anders Mosvol (24) er her derimot for å drikke øl.

– Vi kom for torsdagspilsen, sier de. – Vi er ikke spesielt engasjerte.

Totalt seks personer er møtt opp for å delta på *langtur med OSI Friidrett* onsdag ettermiddag.

– Har du trent mye eller, blir jeg spurt.

Tja…, svarer jeg. – Jeg har da trent litt før.

Vi begynner å løpe. Jeg går ut for hardt. Etter et kvarter har jeg blodsmak i munnen og verkende gnagsår. Dette er survival of the fittest i praksis, og jeg vinner ikke. Tvert i mot er jeg konstant i baktroppen, en enmannstropp.

– Sorry, vi glemte å se oss i bakspeilet, sier Oddbjørn i det han kommer springende mot meg. Det er på tide å stifte bekjentskap med fenomenet «bøyen». Dette går ut på at resten av gruppen løper fra deg, for så å springe tilbake og ta en seiersrunde rundt deg, og deretter løpe fra deg igjen. Dette gjentar seg gang på gang og er ikke bare pinlig, men direkte ydmykende. Men jeg setter pris på det. Å bli forlatt alene på en skogssti i Maridalen frister veldig lite. Og det vitner om engasjementet som kjennetegner denne gjengen. Uansett hvor håpløs du er, you’ll never walk alone.

Jeg minner mest om en halt kappganger i det jeg etter en time og 42 minutter er tilbake på Blindern. Og dommen?

– Du er tapper som ikke gir opp. Men du kan nok bli i litt bedre form.

Etterpå spiser jeg banan og nøtter. Jeg har lest et sted at det er lurt.

Hva er mer naturlig etter en joggetur enn *After Ski*? Det er tid for åpningsfest med studentorganisasjonen Infinity. Assosiasjonene mine veksler mellom matematiske evighetsbegreper og gladpop fra 90-tallet. Det siste er mest passende.

Ikledd langrennsstøvler, joggebukse, superundertøy og strikkelue er jeg noe bekymret for at jeg skal skille meg ut. Det er da ingen som virkelig kler seg ut på theme party?

– Er du fra Universitas, nesten roper en mann i det jeg ankommer U1 kjelleren.

– Dere, pressen er her!

Jeg får en overstrømmende velkomst. Kondomdressfaktoren er høy, men det finnes også kreative innslag av kjeledresser, telemarkstrømper, nettingtrøyer og diverse hodeplagg. Glow sticks har gjort comeback, de selges i døren.

– Infinity er en helt ny festforening. Vi er engasjerte studenter som ønsker å lage en forening som inkluderer alle, uavhengig av studieprogram. Det er det ingen andre som gjør, sier initiativtaker, nestleder og pressetalsmann Hong Xu (22).

Men hvorfor skal man gidde å henge på Blindern på fritiden? @undersaktit:Ukens timeplan Tirsdag 17.15: Ulandsseminaret: Latin Amerika i det norske mediebildet Sted: Auditorium 7, Eilert Sundts hus Arrangert av Universitetet i Oslo ved Senter for utvikling og miljø (SUM) i samarbeid med Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). (Eventuelt: Siste ulandsseminar dette semesteret. ) 19.00: Darwin og Samfunnsvitenskapen Sted: U1 kjelleren Debatt arrangert av Samfunnsvitenskapelig Fakultetsforening. Onsdag: 18.00: Langtur med OSI Friidrett Sted: Oppmøte på Blindern Athletica OSI Friidrett trener mandager, onsdager og torsdager. Anbefales! 21.00: After Ski Sted: U1 kjelleren Første arrangement i regi av festforeningen Infinity. Torsdag 08.15: Frokost med Bernt Sted: Auditorium 7, Eilert Sundt hus Ukentlig frokostmøte, av og med professor Bernt Hagtvet. 18.04: Solen – vår nærmeste stjerne Sted: Auditorium 1, Vilhelm Bjerknes hus Foredrag i anledning Realistforeningens 150-årsjubileum og Astronomiåret. 21.00: Jazzjam Sted: Studentersamfundet Hver torsdag spiller studenter fra NMH jazz i Bokkafèen. Fredag: 14.00: Fotballfinale, Beatween Cup Sted: Blindern Athletica Arrangert av OSI Fotball. 15.00. Gratis kaffe Sted: U1-kjelleren Promotering av neste års fadderordning. 16.00 Trening med OSI Badminton (les: innebandy trening) Sted: Domus Athletica Badmintongruppen trener alle hverdager unntatt torsdag. Innebandyspillet var i privat regi.

– Men hvorfor skal man gidde å henge på Blindern på fritiden?

– Her på Blindern er det en hjemmenær stemning. På byen blir det ofte et overfladisk sjekkemarked. Her er det koselig, og folk kjenner hverandre.

Klokken nærmer seg midtnatt, og stemningen har økt i takt med promillen. Dansegulvet er et kaos av skientusiaster og skvulpende ølglass. Jeg føler meg litt nørd der jeg vandrer alene ut på dansegulvet. Hei, får jeg danse med dere? Snart er jeg blitt innviet i Infinitydansens hemmeligheter. Stå på et ben, og vink med en arm og ett ben i luften samtidig. Diagonalt, altså. Det er på tide å komme seg hjem. Som kjent, Bernt venter.

Startskuddet går på tirsdag. Jeg er ute i god tid, faktisk er jeg første deltaker som ankommer *u-landsseminaret*. Jeg frykter et øyeblikk at mine medstudenter, i likhet med norske medier, ikke bryr seg noe særlig om Latin-Amerika. Snart er det likevel begynt å bli fullt i auditoriet, og jeg puster lettet ut.

– Vi må bidra til å skape et mer nyansert bilde av Latin-Amerika, sier informasjonsansvarlig i Latin-Amerika gruppene, Anne-Siri Renå. – Vi må være til stede der det skjer. Jeg nikker enig.

Debattens høydepunkt er når en deltaker i publikum havner i heftig diskusjon med Aftenpostens utenriksredaktør Kjell Dragnes. Temperaturen er begynt å stige, og det er derfor med tungt hjerte jeg innser at jeg må gå. Jeg løper ned trappene til U1-kjelleren, der det er *debatt om Darwin*. Som i evolusjonslære, og survival of the fittest.

Ordstyrer er hele Norges Thomas Hylland Eriksen, og han fungerer nærmest som en publikumsoppvarmer de neste minuttene. – Noen mener at vi egentlig er 99 prosent aper, sier han. – Vi er nakne aper. Og publikum ler godt. Videre forteller Hylland Eriksen at han selv har spist ape på Mauritius. Dette engasjerer.

Den neste timen går debatten høyt om i hvilken grad Darwin er relevant for samfunnsvitenskapen. Engasjerte samfunnsvitere prater og prater. Om simuleringsmodeller, forklaringsmodeller, hjernemasse og kaniner på Gressholmen.

Like før jeg går hører jeg Hylland Eriksen sitere den kjente filosofen Søren Kierkegaard: Livet må leves forfra og forstås bakfra. Aha.

Powered by Labrador CMS