Et utvalg dannelse

Litt av poenget med å være student på høyere utdanning er å lære seg å ha et reflektert forhold til ting. Jeg siterer dannelsesdronning Inga Bostad, som siterer Drew Gilpin Faust, rektor ved Harvard: Universitetet skal lære oss å definere «what over centuries has made us human». Jeg assosierer fritt videre og tenker at for studenten personlig vil det handle om å kartlegge seg selv som menneske. Hva vil vi, hvor vil vi, hvorfor vil vi det? Hva gjør vi, hvordan gjør vi det, hvorfor gjør vi det? Vi skal tenke før vi snakker, gjerne si og mene noe vettugt, være konsekvente i ord og handlinger, og helst inneha en ambisjon om å bli et bra menneske.

Jada. Vi prøver, i alle fall! Heldigvis trenger vi ikke være «praktisk talt feilfri på alle måter», som Mary Poppins er. Selv om vi vet hvorfor vi bør lese aviser, trene og spise sunt, ha et fadderbarn i Afrika, se dokumentarer på NRK2, ha lest Dostojevskij, høre på jazz og ha meningsfulle samtaler med hverandre over en god vin som vi har valgt fordi den både er veldig god og faktisk Fair Trade, får vi heldigvis lov til å svikte litt også. Vi får lov til å spise junk food, se på Paradise Hotel, Charterfeber og Ungkaren, skulke forelesning, komme for sent, drikke oss ned i kjelleren på byen og ikke stå opp før tre dagen etter. Vi må bare vise at vi vet hvorfor vi gjør det. «Det er bare fordi jeg ikke hadde tid til å lage noe ordentlig, skjønner du». «Det var ikke noe annet på TV, dessuten har man jo en ironisk distanse til det!» «Nei, det var om noe jeg tenkte jeg kunne lese om på egenhånd, dessuten var jeg så sliten etter å ha vært ute i går. Har jobbet så mye i det siste, måtte liksom ut å fly for å lette litt på trykket». Om å gjøre å ha den beste forklaringen!

Jeg har bare lest én Hamsun-roman, men sett to sesonger av Top Model. Det er bare at jeg har bedre grunner til å lese Hamsun enn å se på Jan Thomas psyke ut små jenter. Men kanskje, hvis jeg var litt bedre på det der med dannelse, så kunne jeg forklart med interessante ord og vendinger om hvorfor jeg likevel velger mer reality enn jeg velger kanonlitteratur. Kanskje over en Tuborg eller en – Gud forby – Coca-Cola. Uten dårlig samvittighet eller dårlige unnskyldninger.

Det spørs om Mary Poppins ser på Top Model. Men det er sikkert bare fordi hun ikke har universitetsutdannelse.