;)
Skjønnheten i urverket
HVEM: Kristian Gundersen
HVA: Professor i molekylær biovitenskap
HVOR: Det matematiske og naturvitenskapelige fakultet, ved UiO
Kristian Gundersen er ingen sjelden fugl i media. Den siste tiden har det vært spesielt mye - fra Snåsamannkritikk til systemkritikk. Og ikke minst: nyheten om at han ikke stiller som rektorkandidat ved årets rektorvalg ved Universitetet i Oslo (UiO). En avgjørende årsak til at Gundersen ikke går for rektorposten er at han fikk tildelt betydelige forskningsmidler fra Norges forskningsråd. Det er kanskje på tide å spørre professor Gundersen hva han egentlig bedriver tiden sin med.
Så hva forsker du på, Kristian Gundersen?
- Jeg har bakgrunn fra nevrobiologien, det vil si å se hvordan nervesystemet fungerer. Nå arbeider jeg mest med muskler og studerer hvordan nerveaktivitet forandrer muskelcellene. For eksempel når man løper maraton, får lange muskler som forbrenner oksygen, og om man trener med vekter får man tykke muskler som forbrenner uten oksygen.
Mer spesifikt, hva er det forskningsprosjektet ditt går ut på?
- Jeg prøver å forstå hvordan ulike former for aktivitet forandrer cellene. De fleste celler i kroppen er slik at de fornyes hele tiden, men nervesystemet og muskelsystemet er ikke sånn. Der skjer det bare en forandring og formingsprosess av cellene.
Hva er det som er så viktig med denne forskningen som gjør at dere har fått så store midler til prosjektet?
- Vi har hatt noen veldig gode artikler som jeg tror har vært viktige. Blant annet en artikkel i tidsskriftet Journal of Clinical Investigation. Der forandrer vi paradigmet for hvordan muskelsvinn skjer.
Et paradigmeskifte? Det er jo store greier!
- Paradigmeskifter skjer jo hele tiden, og de fleste er ikke særlig store. Det er ikke sånn at nå må hele verdensbildet forandres, eller biologien for den saks skyld. Men synet på nettopp hvordan muskelsvinn skjer må forandres.
Forklar!
- Det er et velkjent problem at muskler som ikke blir brukt svinner hen. Folk som er sengeliggende eller går med armen i gips får musklene skrumpet inn og blir svake. Dette er også et problem oppi verdensrommet der folk ikke får brukt musklene sine.
Hvordan skjer dette? I verdensrommet?
- Vel, det er vel ikke så viktig, det er jo ikke så mange som har vært i verdensrommet. Men det er svær litteratur på det, faktisk.
Er vi ikke inne på medisinen her?
- Det er en enorm interesse for dette i legemiddelindustrien. Der snakkes det mye om treningspillen. Vi er jo late av natur og det er vanskelig å få folk til å mosjonere. Å ta en pille vil jo være mye lettere.
Dette er altså mest interessant for legemiddelindustrien?
- Nei, jeg mener dette er mest interessant som biologisk problem. Dette er grunnforskning. Det er jo fint at legemiddelindustrien utvikler medikamenter som kan komme folk med livsstilsykdommer til gode. Selvfølgelig er det veldig viktig å drive mosjon, men jeg synes ikke vi skal moralisere over det. Medikamenter kan ha store helsemessige gevinster.
Dette er et godt eksempel på meningsfull grunnforskning. En interessant kartlegging av hvordan kroppen faktisk fungerer. Det er det som er min motivasjon. Jeg er opptatt av skjønnheten i urverket. Men et problem i dagens intellektuelle klima er at det er så viktig at forskningen også har veldig korte linjer til reelle virkelighetsproblemer.
Du mener altså ikke at du må legitimere forskningen din ved å vise til klare helsegevinster for folk med disse helseproblemene?
- Nei, nei, det syns jeg ikke. Hvis man har lest litt vitenskapshistorie, så er det sånn at all god grunnforskning har blitt relevant. Det er et problem i dagens forskningspolitikk at man må kunne vise til en direkte nytteverdi.
For at man skal kunne drive med moderne medisin, må man først og fremst forstå hvordan kroppen virker, og det er det jeg driver med.
