Leve forlagsdrømmen

– Jeg har søkt både som redaktør og som markedskonsulent i Samlaget. Jeg ble ikke innkalt til intervju til redaktørstillingen, men det regnet jeg heller ikke med. Selv om jeg føler meg fullt kvalifisert, visste jeg det kom til å være mange eldre med mer erfaring som søkte, sier Kyrre Matias Goksøyr.

I bagasjen har han er fersk mastergrad i allmenn litteraturvitenskap, samt erfaring fra Bøygen. Han har vært med i programutvalget for litteratur, sittet i instituttutvalget, og i tillegg jobbet flere år i bokhandel.

Han er en av mange. Mange studenter som får stjerner i øynene bare man nevner Sehesteds plass. En som har lyst til å komme seg gjennom nåløyet, og jobbe i forlag. Men det er ikke mangel på kvalifikasjoner som gjør at det er vanskelig å få seg jobb.

– Folk som først kommer inn i forlagsbransjen, må gjerne bæres ut igjen. Det er ikke så stort gjennomtrekk, sier sjef for Gyldendal litteratur, Einar Ibenholt.

Han er en av de som sitter i andre enden, og mottar store mengder søknader gjennom et år. Ibenholt kan fortelle om stor pågang fra unge med forlagsambisjoner. Det samme gjør Erling Kagge i Kagge forlag.

– Når vi utlyser stillinger, får vi veldig mange kvalifiserte søkere i forhold til antall stillinger. Alle har god utdannelse, så det gjelder å skille seg ut. Ekstrajobber i forlag er relevant, alt arbeid med språk egentlig. Jo tidligere man har vist initiativ og arbeidsvilje, jo bedre er det, sier Kagge.

På tross av at man fort ender opp som et stykke papir i en bunke som vokser seg høyere for hver uke, vil ikke Ibenholt si det er bortkastet å forsøke seg med en åpen søknad. Forlagene registrerer mer enn du aner.

– Vi legger merke til hvem som skriver anmeldelser, produserer tekster og opprettholder et generelt aktivitetsnivå, det være seg i litteraturtidsskrifter, studentaviser eller andre aviser, sier han.

– Generelt handler det om å vite at forlag også er forretning. Det handler om å ha innsikt i hvordan verden fungerer, å forstå at forlagets rolle er å være bindeledd mellom forfatteren og omverden.

– Hender det nyutdannede humanister mangler egenskapene som går på det forretningsmessige?

– Nå er det jo sånn at en humanistisk utdannelse så å si alltid er et must, for man må ha lest de nødvendige to tusen bøkene før man begynner. Selv har jeg alltid vært en sterk motstander av idealet om heltidsstudenten. Kandidatene må på etter eller annet vis ha gjort seg synlige i offentligheten, kunne dokumentere initiativ og handlekraft, enten dette dreier seg om å ha skrevet, vært delaktig i litteraturarrangementer, ha jobbet i en bokhandel eller lignende, sier Ibenholt.

Karrieresenteret på Blindern får stadig besøk av håpefulle forlagsspirer. For å være blant de heldige, er det viktig å være seg bevisst hvilken kompetanse man trenger, ifølge Gisle Hellsten, leder av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.

– En del har jobbet frilans for forlag, de har jobbet med oversettelse eller som eksterne manuslesere, og da er veien til forlagshusene fort en del kortere. Men dette er liten industri og gjennomtrekket lavt, sier han.

– Det er alltid langt flere som vil inn enn det det er plass til. Sånn er det i hele forlagsbransjen, sier Kagge.

Kagge bruker mange frilansere, og i Gyldendal er det ikke uvanlig at man blir fast ansatt via småjobber som gjøres for forlaget.

– Men hvordan får man disse småjobbene da?

– Det dreier seg om å henvende seg direkte, spørre om det er behov. Det rekrutteres også gjerne fra søknadsbunkene som ligger igjen etter utlysninger. Men sannheten er brutal: Det dreier seg om hva som skal til for å bli lagt merke til blant over hundre andre.

– Og hvordan blir man lagt merke til?

– Nei, si det. Vi ser gjerne etter uventede sammensetninger i kompetanse og erfaring, sier Ibenholt.

Hellsten vil gjerne oppfordre studenter til å holde på forlagsbransjen som karrieredrøm, men mener det er viktig å fokusere på hvordan man skal nå dit. Da kommer man ikke bort i fra at nettverk har mye å si.

– Det å være til stede på arenaer for litteraturformidling, som for eksempel litteraturhuset, er selvfølgelig en fordel. Selv om det har blitt et voldsomt fokus på nettverk de siste årene, har dette alltid vært viktig, også i denne bransjen.

Han får støtte av Ibenholt, som vektlegger det å være aktivt til stede der litteraturen er.

– Forlagsbransjen er en forholdsvis sosial bransje. Folk vet om noen som vet om noen, og det er alltid et mål å minske risikoen ved ansettelser. Jo flere man kan ringe og spørre ut om en person, jo større sjanse er det for å få jobb, sier han.

I Kagge Forlag derimot, er man ikke like opptatt av nettverk.

– Vi står litt bortenfor den etablerte forlagsbransjen, så hos oss er ikke det så viktig. Men generelt sett er nok folk veldig opptatt av det, sier Kagge.

– Det er lett å forstå hvorfor forlag ønsker folk med nettverk. Men prinsipielt er jeg i mot at viktige stillinger ikke utlyses, sier Goksøyr.

En som kan bekrefte at engasjement bærer frukter, er Dan Alexander Andersen. Dagen han leverte masteroppgaven sin i allmenn litteraturvitenskap, ble han innkalt til intervju i Cappelen Damm.

– Jeg var redaktør for et nummer av Bøygen som skapte mye oppmerksomhet i media. I tillegg var jeg aktiv med å skrive artikler og kronikker i blant annet Klassekampen og Dagsavisen, sier han.

Allerede før karakteren var satt, hadde Andersen, i konkurranse med 120 andre søkere, sikret seg et to års engasjement som blant annet går ut på lete fram nye talenter, samt følge opp disse.

– Nå har jeg en jobb jeg brenner for. Dette er utrolig morsomt.

– Vil du oppfordre andre til å forsøke å gå samme vei, selv om nåløyet i forlagsbransjen er trangt?

– Absolutt. Men det er viktig å huske at erfaringene man skaffer seg på veien kanskje er enda viktigere enn studiene.

Goksøyr er bevisst på disse tingene.

– Jeg legger merke til at en ting som Bøygen er noe arbeidsgivere liker, og mener selv det utgjør en type erfaring man bør få med seg som litteraturstudent.

Goksøyr sier man er nødt til å erkjenne at det ikke er nok jobber der ute. Det er rett og slett ikke en stor bransje til at alle kan få plass.

– Dersom det eneste man vil er å jobbe i forlag, må man vurdere å starte opp selv. Men da må man være villig til å jobbe dobbelt. Forlag er ikke noe man kan drive på hobbybasis.

Samtidig mener han instituttet kunne vært flinkere til å formidle at litteraturstudenter kan gjøre mer enn å jobbe i forlag.

– Studiet overlapper med resten av HF. På nettsidenes beskrivelse står det at man får kompetanse i tekstarbeid. HF kunne vært tydeligere på hvorfor dette er viktig. Mange jobber også i tidsskrifter, og noen har fått seg jobb på Litteraturhuset. Det er ingenting som tyder på at vi etter endt studium kun kan brukes til én ting, selv om man selvfølgelig ønsker å jobbe med litteratur.