Annonse

annonser i Universitas

ET LITE UTVALG: Vladimir Gusarov leder et senter med over 2,5 millioner insekter.
FOTO: Paul Anthony Wilson

Hva forsker du på?

Vladimir Gusarov, førsteamanuensis og leder av Nasjonalt Senter for Insektkartlegging

FORSKER: Vladimir Gusarov
FOTO: Paul Anthony Wilson

- Hva forsker du på?

- Det er jo insekter, da. Vi jobber med biosystematikk, vi beskriver og klassifiserer insekter, ser på arters opprinnelse og hvordan forskjellige arter står i relasjon til hverandre. Helt spesifikk jobber jeg med taksonomien til én spesiell familie med rovbiller. Det er en veldig interessant jobb.

- Hva gjorde at du fikk interesse for dette fagfeltet?

- Jeg har alltid vært interessert i naturhistorie. Og foreldrene mine dro meg mye med ut i skog og mark helt fra jeg var liten, så slik fikk jeg interessen for både planter og insekter og, ja, natur generelt. Men hvorfor jeg endte opp med akkurat det jeg driver med nå, er ikke så lett å gi et enkelt svar på.

- Hvor mange arter av insekter finnes det?

- Det har seg slik at vi kjenner bare til en brøkdel av alle de artene vi antar finnes. Til nå er cirka 1 million arter beskrevet og satt i system, men estimater går ut på at det er mellom 5 og 100 millioner arter totalt på jorda. I norsk fauna forventer vi nok ikke å finne så ekstremt mange. Vi har omtrent 15 000 forskjellige arter i våre arkiver, men vi antar at det finnes i hvert fall 8000 andre arter som vi ikke har oppdaget ennå.

- Hvorfor er ikke Norge noe stort insektland?

- De klimatiske forholdene her er ikke de beste for insekter, det er for kaldt her. Og Norge var jo isbelagt inntil ganske nylig - i geologisk forstand, altså. Mesteparten av de artene som var her før istida overlevde ikke. Dessuten er det relativt få arter som har kolonialisert Norge etter den siste istiden.

- Hvorfor er denne forskningen viktig?

- Det er et spørsmål med veldig mange forskjellige svar. Det kan for eksempel være interessant fra et rent akademisk ståsted, uavhengig av nyttefunksjonen, det kan være en god nok grunn i seg selv. Men det er absolutt viktig for oss på mange måter. For det første må man jo vite noe om området før man vet om det er viktig. Du har insekter som gjør skade, predatorer, og for eksempel innen jordbruket er dette viktig kunnskap å bidra med. Og så har du insekter som gjør en viktig positiv jobb. Du har kanskje sett «Biefilmen»? Der illustreres det veldig godt hva som skjer hvis biene ikke gjør jobben sin. Mangfold i floraen henger tett sammen med insektsfaunaen. Det handler om forståelse av hele øko-systemer her, og hvis man ønsker å holde mangfoldet oppe er det viktig å kartlegge det. Det er sikkert ganske mange mennesker som ikke bryr seg om en insektsart blir utryddet, men hvis den blir borte, er den borte for alltid, og da vil du aldri få ut den informasjonen som potensielt var der. Dette er i stor grad informasjon som kunne kommet menneskeheten til gode. Vi jobber også med GBIF - Global Biodiversity Information Facility - som handler om å få biomangfoldet ut på nett. Norge er her en stor bidragsyter via det norske GBIF, som har basen sin her hos oss. Og de siste årene har Revita-prosjektet blitt satt i gang for å gjøre samlingen vår større, og bedre på å ta ut informasjon av de eksemplarene vi har her. Samlingen har ligget nede i 20-30 år, men takket være dette revitaliseringsprosjektet er samlingen bedret betraktelig. Det viser at det norske samfunnet syns at dette er viktig.

- Kommer forskningen din til å redde verden?

- Hehe, det kommer an på hvordan du ser det. La oss si det slik: Forskningen min er fokusert rundt en stor del av verdens biologiske mangfold. Uten forståelse og bevaring av dette mangfoldet er vi dømt!

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i magasin

Med ei barselgrad i magen

Å få born mens du studerer kan vera ei betre investering enn reine studiepoeng. Kombinasjonen born og student kan opna karrieredører.

Et skoleeksempel

Din forrige minister ville elske på nakne vidda og råkjørte på E6. Kanskje er hun ikke så gammel og grå likevel?

Rotte til skafottet

Forsøksrotter giljotineres for å forstå epilepsi bedre, andre får elektroder operert inn i hjernen. Og så var det Pink Floyd-rottene med over 7000 visninger på Youtube – i forskningens navn.

LAN-tineparty

En flombelyst kantine på bussterminalen er det nitriste utgangspunktet for NITHs studentpub.

Frivillig - fordi jeg fortjener det

De vil gjøre en forskjell, styrke CVen og realisere seg selv. Mengder av unge strømmer til fattige land for å hjelpe. Frivillighetsturisme er i sterk vekst, men useriøse aktører kan skade både barn og lokalsamfunn.

Treningen med livet

«Trent kropp gir makt». Avisoverskriften stikker deg i den litt for slappe magen. Skal du lykkes, må du trene. Bølgen av trening er over oss, og for noen blir den det viktigste i livet.

Blindern-idolet

Linnea Dale forlot Donkeyboy og reiste til USA for ikkje å la eigne ambisjonar bleikne. Der fann ho seg sjølv i ei gate i Los Angeles.

Noe er i gjære

Helt siden de vant i fjor, har Kristianiastudentenes haandbryggerlaug forberedt seg til årets NM i hjemmebrygging.

Tilbake med et smell

Rf-kjelleren er endelig gjenåpnet og realistene brygger på noe lurt.

Helstreit opplegg

Da Beatles og Jimmy Hendrix herjet med LSD-inspirerte hits, hadde Blindern nok med Lillebjørn Nilsen og Ole Paus.


Flere saker fra magasin »