Hva forsker du på?

– Hva forsker du på?

– Det er jo insekter, da. Vi jobber med biosystematikk, vi beskriver og klassifiserer insekter, ser på arters opprinnelse og hvordan forskjellige arter står i relasjon til hverandre. Helt spesifikk jobber jeg med taksonomien til én spesiell familie med rovbiller. Det er en veldig interessant jobb.

– Hva gjorde at du fikk interesse for dette fagfeltet?

– Jeg har alltid vært interessert i naturhistorie. Og foreldrene mine dro meg mye med ut i skog og mark helt fra jeg var liten, så slik fikk jeg interessen for både planter og insekter og, ja, natur generelt. Men hvorfor jeg endte opp med akkurat det jeg driver med nå, er ikke så lett å gi et enkelt svar på.

– Hvor mange arter av insekter finnes det?

– Det har seg slik at vi kjenner bare til en brøkdel av alle de artene vi antar finnes. Til nå er cirka 1 million arter beskrevet og satt i system, men estimater går ut på at det er mellom 5 og 100 millioner arter totalt på jorda. I norsk fauna forventer vi nok ikke å finne så ekstremt mange. Vi har omtrent 15 000 forskjellige arter i våre arkiver, men vi antar at det finnes i hvert fall 8000 andre arter som vi ikke har oppdaget ennå.

– Hvorfor er ikke Norge noe stort insektland?

– De klimatiske forholdene her er ikke de beste for insekter, det er for kaldt her. Og Norge var jo isbelagt inntil ganske nylig – i geologisk forstand, altså. Mesteparten av de artene som var her før istida overlevde ikke. Dessuten er det relativt få arter som har kolonialisert Norge etter den siste istiden.

– Hvorfor er denne forskningen viktig?

– Det er et spørsmål med veldig mange forskjellige svar. Det kan for eksempel være interessant fra et rent akademisk ståsted, uavhengig av nyttefunksjonen, det kan være en god nok grunn i seg selv. Men det er absolutt viktig for oss på mange måter. For det første må man jo vite noe om området før man vet om det er viktig. Du har insekter som gjør skade, predatorer, og for eksempel innen jordbruket er dette viktig kunnskap å bidra med. Og så har du insekter som gjør en viktig positiv jobb. Du har kanskje sett «Biefilmen»? Der illustreres det veldig godt hva som skjer hvis biene ikke gjør jobben sin. Mangfold i floraen henger tett sammen med insektsfaunaen. Det handler om forståelse av hele øko-systemer her, og hvis man ønsker å holde mangfoldet oppe er det viktig å kartlegge det. Det er sikkert ganske mange mennesker som ikke bryr seg om en insektsart blir utryddet, men hvis den blir borte, er den borte for alltid, og da vil du aldri få ut den informasjonen som potensielt var der. Dette er i stor grad informasjon som kunne kommet menneskeheten til gode. Vi jobber også med GBIF – Global Biodiversity Information Facility – som handler om å få biomangfoldet ut på nett. Norge er her en stor bidragsyter via det norske GBIF, som har basen sin her hos oss. Og de siste årene har Revita-prosjektet blitt satt i gang for å gjøre samlingen vår større, og bedre på å ta ut informasjon av de eksemplarene vi har her. Samlingen har ligget nede i 20-30 år, men takket være dette revitaliseringsprosjektet er samlingen bedret betraktelig. Det viser at det norske samfunnet syns at dette er viktig.

– Kommer forskningen din til å redde verden?

– Hehe, det kommer an på hvordan du ser det. La oss si det slik: Forskningen min er fokusert rundt en stor del av verdens biologiske mangfold. Uten forståelse og bevaring av dette mangfoldet er vi dømt!