Hundre år i Guds tjeneste

I gangavstand til Universitetet i Oslo (UiO) ligger Det teologiske menighetsfakultetet (MF), omgitt av Chateau Neuf, Norges musikkhøgskole, og Politihøgskolen. Her har den vitenskapelige høyskolen holdt til siden 1972. I disse dager forbereder MF feiringen av hundreårsjubileet sitt, og den moderne bygningen på Majorstua er under oppussing. Det er lite som skulle tilsi at MF for hundre år siden led under trange kår i en gammel pikeskole i Kristian Augusts gate.

3. september er det akkurat 100 år siden Menighetsfakultetets første semesteråpning i 1908. Egentlig ble MF stiftet i 1907, men det kom ikke til studenter før i 1908.

– Dette er altså en studentvennlig markering, som ikke feirer jubileet for stiftelsen av MF, men for innskrivingen av de første studentene, sier Vidar L. Haanes, rektor ved Menighetsfakultetet.

Til jubileet har Haanes invitert dekan Trygve Wyller fra Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo (UiO). At institusjonene sammen skulle feire MF sitt hundreårsjubileum må ha virket uvirkelig for hundre år siden.

For forholdet mellom MF og TF har ikke alltid vært en dans på roser. På begynnelsen av 1900-tallet pågikk en heftig strid mellom liberale og ortodokse krefter. Som følge av denne striden ble MF opprettet, i protest mot liberale TF.

– Fra 1905 til 1907 var det en voldsom teologisk strid i Norge. Dette var den egentlige perioden for liberal teologi. De ansatte ved TF var preget av tysk liberal teologi. I 1906 utnevnte regjeringen den liberale teologen Johannes Ording til professor ved TF. Professor Sigurd Odland og kirkestatsråd Chr. Knudsen gikk av på grunn av utnevnelsen, forteller Haanes.

I 1907 ble det samlet inn penger til etableringen av Menighetsfakultetet som et uavhengig, bekjennelsestro fakultet. Et år etter kom de første studentene til lokalet i Kristian Augusts gate.

Onde tunger ville ha det til at MF kom til å bli en sekterisk bibelskole, men det har historien motbevist. Forholdet med TF har også over tiden blitt bedre. Haanes forteller at MF og TF i dag samarbeider på flere områder. De står sammen for å holde fram faglige krav til kirke og organisasjoner, og for å sikre et høyt faglig nivå på kandidatene til kirkelige stillinger. Stipendiatene og doktorgradsstudentene ved MF og TF samarbeider også om forskerseminar. Trygve Wyller ved TF mener dette er en interessant utvikling.

– Samtidig er vi på det rene med at vi er konkurrenter, sier han.

– Det er bra for teologien som akademisk fag at det er et teologisk fakultet ved UiO. Det er mange fordeler med å ha to konkurrerende fagmiljøer, og det kommer også studentene til gode, sier Haanes.

Til tross for samarbeidet, er det fortsatt ulikheter mellom MF og TFs syn på viktige enkeltsaker i Den norske kirke.

– Vi er nok fremdeles mer konservative enn TF, sier Haanes.

– I dag vektlegger vi begge betydningen av frihet i teologisk forskning. Denne holdningen er identisk, og det er positivt. Imidlertid ser vi at TF og MF skiller lag i enkeltsaker som omhandler stridsspørsmål i Den norske kirke. Som for eksempel hvorvidt homofile skal ha lik rett som heterofile til å være prester, og lik rett til å inngå ekteskap. For noen generasjoner siden så vi tilsvarende uenigheter i spørsmålet om kvinners rett til å bli prester. Høringsuttalelsene TF og MF har gitt om disse sakene, gir uttrykk for ulike synspunkt. Innenfor disse områdene har TF bidratt til en samfunnsmessig endring som vi er stolte av, sier Wyller.

Menighetsfakultetet har i mange år vært en markert luthersk skole, som har basert seg på lutherske bekjennelsesskrifter. I de senere årene har imidlertid MF tatt steg i retning av å bli en økumenisk institusjon. Det innebærer en større nærhet til de kirkelige miljøer, og også til andre kirkesamfunn, som Den katolske kirke, Metodistkirken og Pinsebevegelsen.

– Kardinal Walter Kasper, som er Pavens høyre hånd og en av de fremste katolske kardinalene, kommer til jubileumsfeiringen vår. Vi setter stor pris på å ha ham som gjest, sier Haanes.

Kardinalen skal holde foredrag under mottakelsen i Oslo rådhus, om betydningen av økumenisk teologi i utdanningen av prester og pastorer.

Paradoksalt nok er det TF som er underlagt Kirkelovens krav om at lærerne må tilhøre Den norske kirke, mens MF kan tilsette fritt uten konfesjonelle bindinger.

– Det kan nok virke merkelig at MF, som ønsker større kirkelig forankring, ikke er underlagt denne loven, mens vi er det. Grunnen er at Stortinget har vedtatt at loven skal gjelde for Det teologiske fakultet som en statlig institusjon, mens MF slik sett er en privat institusjon. Loven var ment å sikre fakultetets forpliktelse som profesjonsfakultet, i og med at vi utdanner prester til Den norske kirke. Imidlertid er det i dag enkelte som tolker loven på en helt annen måte, først og fremst som en begrensning av akademisk frihet. En slik tolkning kan vi selvsagt ikke leve med. Derfor vil jeg legge fram et forslag til TFs fakultetsstyre i september, om at loven bør avvikles, sier Wyller.

Det er studentene sin ankomst som skal feires i år. Siden 1926 har MF vært større enn TF, og lokket til seg flere studenter. Samtlige av de 11 biskopene og det store flertallet av prestene i Den norske kirke er utdannet ved MF. Så hva er det som får studentene til å velge vekk TF for MF? For Mai Ingunn Torleifsdotter, som sitter i arrangementskomiteen for feiringen, var det bare et tilfeldig valg da hun skulle starte teologistudiet.

– Jeg visste i utgangspunktet lite om MF og TF, og valgte MF simpelthen fordi det var de som hadde profilert seg på utdanningsmesser, sier hun.

Trygve Wyller ved TF bærer ikke nag til naboinstitusjonen som utdanner de fleste teologene i landet. Som han selv understreker:

– TF er UiOs eldste fakultet, og fyller 200 år i 2011. MF og TF har en felles teologisk historie de første hundre årene, før MF ble opprettet, og dette gjør dem uløselig knyttet til hverandre.