VENTER: Kristoffer Cumming vet ikke når den neste elektrisk stimuleringen inn til låret vil komme.
VENTER: Kristoffer Cumming vet ikke når den neste elektrisk stimuleringen inn til låret vil komme.

Studentjobb: Forsøkskanin

Kunne du tenke deg å bli påført hodepine ved innsprøytning av et stoff i 5 timer for 750 kr? Eller få laser- og intenspulserte lysbehandlinger mot testiklene dine for 1800kr?

UBEHAGELIG: Det er ikke direkte vondt når man får støtene, bedyrer Kristoffer. Bare ubehagelig.
UBEHAGELIG: Det er ikke direkte vondt når man får støtene, bedyrer Kristoffer. Bare ubehagelig.
STØT: «Pads» skal festes på låret til Kristoffer Cumming og før det sendes el-stimulering gjennom dem.
STØT: «Pads» skal festes på låret til Kristoffer Cumming og før det sendes el-stimulering gjennom dem.
SKVETTER LIKE MYE HVER GANG: Kristoffer Cumming får tilsammen fire støt i hvert ben. Selv om han vet at de snart kommer, skvetter han like mye hver gang.
SKVETTER LIKE MYE HVER GANG: Kristoffer Cumming får tilsammen fire støt i hvert ben. Selv om han vet at de snart kommer, skvetter han like mye hver gang.
KRAFTEN MÅLES: På en dataskjerm registreres responsen i muskelen.
KRAFTEN MÅLES: På en dataskjerm registreres responsen i muskelen.
HYPPIG STUDENTREKRUTTERING: Ved Insitut for Human Ernæring i København er det ofte behov for forsøkspersoner, de rekrutteres gjerne blant studenter.
HYPPIG STUDENTREKRUTTERING: Ved Insitut for Human Ernæring i København er det ofte behov for forsøkspersoner, de rekrutteres gjerne blant studenter.

Forsøksbeskrivelsene er hentet fra annonser i Danmark og de krever stort sett ikke mer enn at du setter av tid, gjør som forskerne sier, og at du er frisk. Nå ser man også i Norge en økende grad honorering av forsøksdeltakelse, med stigende summer. Og forskerne ønsker seg studenter.

– Studenter har alltid vært en målgruppe for forskning, forteller leder i Regional etisk komité (REK) sør/øst A, og fylkeslege i Vest-Agder, Kristian Hagestad. Det er det flere grunner til. De skjønner vitsen med å forske og de kan ta seg noen timer fri. De er lette å få tak i fordi de er innenfor universitets- og forskningsmiljøet. Også er de stort sett friske. Honorering av deltakelse har ikke vært noen tradisjon i Norge, men man ser en økt bruk av det nå, også større summer. Det bekymrer Hagestad.

– I utgangspunktet er REK skeptisk til at honorering utover tapt fortjeneste, kost- og reiseutgifter er det drivende. Min vurdering er at man må stoppe opp og tenke seg litt om.

Kristoffer Toldnes Cumming er masterstudent ved Norges Idrettshøgskole (NIH) og har vært forsøksperson på flere prosjekter. Det meste er ubetalt, men en gang fikk han 700 kroner.

– Bedre betaling hadde nok utvidet terskelen for hva jeg hadde blitt med på.

Han tror også generelt flere studenter hadde deltatt om det var snakk om økonomisk fortjeneste. Ellers synes han det er en slapp innsats fra medstudentene.

– Folk er selvfølgelig skeptiske. Det tar tid, og folk er redde for ubehaget. Biopsi (vevsprøve fra muskelen, journ.anm.) er beryktet for å være veldig vondt, sier han.

Selv var han blodnervøs før han skulle ta biopsi.

– Men det var ikke vondt, man blir bedøvet, også er man støl i noen dager etterpå. Som etter man har trent, forklarer han.

For tiden er Cumming med i et prosjekt hvor man skal forsøke å finne mekanismer bak muskelvekst ved å stimulere muskelfunksjonen elektrisk. Det vil si gi elektrisk støt, før de tar en biopsi. Biopsien er så blodig at Universitas utsendte ble bedt om å forlate lokalet. For mye gørr er ikke god reklame for uhonorert forsøksdeltakelse.

Det er hovedsakelig nysgjerrighet som motiverer Cumming til å delta i forsøksprosjekter.

– Også er det et ekstra kick å lese en forskningsartikkel og vite at man har vært med på det.

BLODTAPPING: Blodet tappes og registreres, før Allan Grønne Pedersen får en halv times pause. Så er det på’n igjen.
BLODTAPPING: Blodet tappes og registreres, før Allan Grønne Pedersen får en halv times pause. Så er det på’n igjen.
RUTINE: For veterinærstudent Allan Grønne Pedersen er blodtapping blitt rutine.
RUTINE: For veterinærstudent Allan Grønne Pedersen er blodtapping blitt rutine.

Man skal ikke lenger enn til Danmark for å finne helt andre tilstander. Allan Grønne Pedersen er kanin når forskere skal se på et proteins innvirkning på metthet. Han skal ta et jerntilskudd og faste i 12 timer før han møter opp på forsøksdagene for blodprøver, i alt fire dager, spredt over 15 uker. For det får han 2000 kr.

Pedersen har lang erfaring i å være forsøksperson både for penger, og for vin.

– I det siste forsøket jeg var med på, fikk jeg seks flasker vin for å spise noen porsjoner tomatsuppe. Det tok til sammen fire timer, forteller han.

For ham er det en type jobb som ikke forstyrrer hverdagen og hvor han kan lese pensum samtidig. I tillegg er det meningsfylt.

Hagestad ønsker ikke tilstander som i Danmark velkommen til Norge. For det første kan det gå ut over data, sier han.

– Får vi en subpopulasjon med forsøkspersoner, kan vi spørre oss om de er representative. Går de rundt med midler i seg fra tidligere forsøk som vil påvirke resultatene? Det er et metodisk spørsmål.

– I tillegg er også faren for at det bare er forskningsmiljøene med betalingsvilje og -evne som får gjennomført sine prosjekter, mens de andre ikke får det. Det blir en kommersialisering av forskningen.

– Også har vi en tradisjon i Norge med solidaritet og idealisme og at man stiller opp, spesielt i forhold til helse. Kommersialiseringen kan rive vekk dette, sier Hagestad.

Truls Raastad er prosjektleder for prosjektet ved NIH som Cumming deltar i, og syns det etisk er riktig at forsøkskaninene ikke får betalt for å melde seg.

– Det kan være betenkelig hvis det kommer personer som bare melder seg av økonomiske grunner, sier han.

Men han ser at det er en problemstilling som vil dukke opp når de ikke har forsøkspersoner nok.

– Motivasjonen har stort sett vært genuin interesse for forskningen, forteller han.

– Flere hadde meldt seg om det var honorert, men jeg er usikker på om det hadde vært gunstig for prosjektet eller forsøkspersonene.

– Man hadde risikert å få personer som kun var der for betalingen og det hadde vært grunn til å stille flere spørsmål. Som: Har de forstått hva det innebærer, eller ser det bare ut som lettjente penger?

– Er det ikke lettjente penger?

– Det kommer an på hvor mye man betaler. De er her mange timer i forhold til innsats. Det er noe annet om man skal ligge på en seng og ta blodprøve.

Det finnes grupper av semiprofesjonelle folk som deltar i forsøk etter forsøk. Guinea pigging, kaller man det, ifølge magasinet The New Yorker og 40 000 kroner er ikke uvanlig for et lengre forsøk over 5 uker. Jo lengre forsøkene er, og jo mer ubehag de innebærer, jo bedre betalt er de. Ubehag som fravær av søvn, bruk av rektal sonde over tid eller allergifremkallende stoffer sprayet i ansiktet er noe av det man kan bli utsatt for. For de som ikke har det som heltidsjobb, er arbeidsledige eller folk som jobber på kontrakt, typiske målgrupper. Og studenter.

Pedersen forteller at det er lite ubehag i de prosjektene han har vært med i, men at han kjenner andre studenter som har blitt med på langt verre. En venninne fikk laget en blodpropp i armen.

– Den ble selvfølgelig oppløst igjen før hun dro derfra, men sånne forsøk pleier å være rimelig godt betalt, forteller han.

– Men så innebærer de også en større risiko.

På spørsmål om det kan være noen etiske dilemmaer ved at fattige studenter blir tilbudt penger for å selge sin kropp til forskning nøler han litt før han svarer.

– Jo. Jeg kikker alltid på hva slags type forsøk det er og noen ganger tenker jeg at det der, det vil jeg ikke utsette min kropp for, sier han.

For eksempel valgte han ikke å delta i et prosjekt hvor man bare skulle spise epler som eneste frukt eller grønt over en periode på tre måneder, og levere avføringsprøve en gang i uken.

Hagestad forteller at betaling av forsøkspersoner vil bli tatt opp på den årlige konferansen til REK komiteene og NEM til høsten.