Ranas tro

– Er det sant? Usman Rana ler fornøyd når han hører at han ofte blir tatt for å være eldre enn han er når han stiller opp på TV, og fortsetter med å fortelle om da han begynte å føle seg voksen.

– Jeg gikk i en barnehage hvor de hadde en målevegg. Den vokste jeg fra da jeg var 5 og etter det kunne de ikke måle hvor høy jeg var. Da ertet barnehagetantene meg og sa jeg ikke kunne være i barnehagen lenger. Fra den tid har jeg alltid følt meg litt sånn... voksen. Jeg har aldri følt meg særlig som et barn til sinns.

På ungdomsskolen troppet Rana opp med et klart mål: Å bli advokat. Han skjønte aldri hvorfor rådgivere alltid ber dem om å velge med hjertet. Hvorfor ikke få lov til å velge med hodet også?

Men etter hvert får han en hjertesak. 11. september endrer ting. Rana bor med sine foreldre og storebror i en villa i Tønsberg, i et område for det høyere sosiale sjikt. Han har ingen muslimske venner og det er få eller ingen muslimer i nabolaget. Faren er akiv i bystyret og styreleder i den lokale moskeen. Faren blir bedt om å skrive en spalte i lokalavisen, og Rana blir med under tvil.

Siden baller det på seg. Han har skrevet i både lokal og riksmedia, og deltatt i debatter. I februar vant han Aftenpostens kronikkonkurranse. Siden har mange villet ha en bit av Usman Rana – nylig ble 100 avvist i døra under Litteraturhusets arrangement «Er Norge religionsfiendtlig?».

Hvorfor tror du kronikken din har engasjert så mange?

– Jeg tror det er fordi det jeg skrev er riktig, vi har skremt verdikonservative til taushet. Jeg kjenner flere som ikke har våget å stå frem i mediene, i frykt for å miste jobben, og jeg vet om offentlige muslimer som har slitt med å få jobb.

Rana ser deg rett inn i øynene. Nesten intens er han, der han venter på neste spørsmål. Han er vant til å forsvare seg. For han er dette et problem for alle som tror på Gud, ikke bare muslimer.

– Derfor er det ekstra givende og oppmuntrende at jeg får støtte fra kristne miljøer, som en sms fra en student i en kristen frikirke sendte meg hvor det sto: Du er en helt for oss.

– For å sette det på spissen: Mange verdiliberale betrakter mennesket som dyr, med to behov: Forplantning og mat. Mens kristne og muslimer gjerne ser på mennesket som et opphøyd og intellektuelt vesen som nettopp kan gjøre valg på akkord med personlige ambisjoner og lyst. Vi må stille oss spørsmålet: Skaper relativiseringen av alt et bærekraftig samfunn? Hvor skal man sette grensen? Det er for eksempel ingen som vil svare på hvordan man bør oppdra barn.

– Kan ikke det også være en tilnærming til et pluralistisk samfunn?

– Det kan man si. Men i mangfoldet må man ha rom for at verdikonservative kan mene det de vil. Jeg synes det er flott at mennesker forfekter en kjønnsnøytral ekteskapslov. Jeg savner at de verdikonservative stemmene kommer fram.

– Verdikonservatisme forbindes også med undertrykking av mennesker, er det ingen grense for hvor pluralistiske vi skal være?

– Grensen går der hvor det er et reelt hostilt forhold til majoritetssamfunnet. Blir man en del av politisk radikalisme med vold og slike elementer må det motarbeides og ryddes ut. Men verdikonservatisme må ikke likestilles med politisk radikalisme.

Rana har vokst opp i en ressurssterk familie som tok aktivt del i barnas liv og ga dem en streng muslimsk oppdragelse. På slutten av ungdomskolen begynte de norske vennene å feste og dra på byen og få kjærester.

– Da måtte jeg ta et valg. Det var utfordrende, men samtidig så jeg også tydelig at den islamske oppdragelsen jeg hadde fått hjemme hadde mange positive effekter.

– Hvordan da?

– Jeg slapp å delta på fester.

– Slapp?

– Ja, jeg hadde en veldig god unnskyldning.

– Du hadde egentlig ikke lyst?

– Nei, jeg hadde ikke det. Jeg er nok en sær person, det ser jeg. Men samtidig har jeg deltatt på de tingene som ikke har kollidert med islam. Kino, bowling. Steder uten festpreg og alkohol.

– Også er det det med forhold til det motsatte kjønn. Det må settes inn i rammer. Det vil si, jeg kunne ikke gå på date eller ha rent sosiale venneforhold til det motsatte kjønn.

I Ranas liv skal det bare være én kvinne, hans kone. Og hun skal definitivt være muslim.

Selv om man kunne få inntrykk av noe annet, er det likevel medisinstudiet Rana bruker mest tid på. Og der er han ikke mindre ambisiøs, han vil bli kirurg.

– Hvorfor kirurg?

– Det er litt tøft. Litt action. Kirurger er selvsikre. De vet hva de skal gjøre. Det er løsninger. Viktige blodårer. Så, insha’Allah som vi sier, hvis gud vil, blir jeg kirurg.

Islam nevnes ofte. Verdier som respekten for mennesket og likhet for loven. Det å verdsette andres meninger. Å respektere kvinnen mer enn mannen. Å være hyggelig. Alle verdier i god islamsk ånd.

– Islam ivaretar mange av de rettigheter vestlige kvinner har kjempet for de siste 20-30 årene. Konservativ islam har et veldig liberalt kvinnesyn kontra en del muslimske kulturer, for eksempel rett til egen eiendom og egen inntekt, egne penger og rett til at det er mannen som sørger for mat. Men ingenting er mer feministisk enn at kvinner føder barn og er mødre.

– Hva legger du i feminisme da?

– At jenter også må få lov til å være jenter. Vi må også verdsette de jentene som prioriterer å være hjemme. At kvinner bygger opp familier er også en stor innsats for det norske samfunn. Man må ha stor respekt for det.

Ranas telefon ringer. Det går fort, på urdu. Moren hans har vært hos legen og Rana har bedt henne ringe for å si hvordan det gikk. Etterpå unnskylder han seg. Rana er en høflig mann. Stort sett.

– Jeg er en veldig bestemt type og jeg har skjelt ut noen noen ganger. Selv om de fortjente en skyllebøtte, er ikke det i god islamsk ånd. Men vanligvis når jeg blir sint forblir jeg rolig og blir heller ironisk og sarkastisk.

Verdikonservative blir skremt bort fra samfunnsdebatten, sier Rana. Om noen måneder reiser han sannsynligvis selv til USA.

– Er det en flukt?

– Nei, det er utveksling foreløpig, så det er ikke noen flukt nei, ler han.

– Det som er interessant i USA er det mangfoldige engasjementet, der også troende mennesker får lov til å ta del i samfunnsdebatten og vise sin religiøsitet i offentligheten.

Dubai er også et sted han kunne tenke seg å bo i fremtiden.

– Dubai har en spennende miks av muslimsk og vestlig verden. Yrende næringsliv og fokus på det å jobbe.

– Så vi skal ikke bli overrasket om vi om noen år ser deg i Dubai i en flashy leilighet, med en fin bil og en kone som lager god mat?

Rana blir plutselig veldig ivrig.

– Det kan du skrive!

– Men det var mine ord. Er det som om du skulle sagt det selv?

– Ja! Jeg kan alltids drømme!

Før han bestemt legger til at hans kone skal få gjøre mer enn å lage mat. Det viktigste er at hun skal være interessert i islam, og i det ligger det også å utvikle seg selv personlig, både utdannings- og jobbmessig.

Men før han la til det, et lite øyeblikk, kunne man se noe barnslig over Usman Rana.

• Navn: Mohammad Usman Rana
• Alder: Snart 23
• Studerer: Medisin på 8. semester
• Aktuell: som kronikkkonkurransevinner og etterlyser av Gud i offentlig debatt
• Styremedlem i Norsk Medisinsk studentforening, Oslo
• Tidligere leder i Muslimsk studentsamfunn og Pakistansk studentersamfunn