Kunnskapens doble ansikt

De enorme bygningskolossene ruver mot en grå himmel. Lukker seg rundt mennesker som stamper gjennom is mens vinduer av glass stirrer på dem. Her, på Telenors enorme anlegg på Fornebu, tenkes det innovativt. Verdens tolvte største telefonselskap er helt i front når det gjelder teknologi. Fremtiden tilhører dem som ser muligheter før de blir innlysende. Snart kan vaskemaskinen beregne mengde vaskepulver før du kan det.

– At noen ønsker å kjøpe det du forsker på, er et bevis på at forskningen er interessant, sier Haakon Bryhni. I tillegg til sin 20 prosents stilling ved Universitetet i Oslo (UiO) er han engasjert i syv forskjellige selskaper.

Akkurat nå står Bryhni på podiet hos Telenor og snakker om perspektiver på trådløs kommunikasjon. Salen er fylt av dresser og grått hår. Bryhni forteller om framtiden. Hvordan mobiltelefoner skal kunne skifte mellom flere trådløse nettverk. Hvordan framtidens kunde vil etterspørre enda større mobilitet, enda billigere tjenester, enda større tilbud.

Bak ham viser skjermen at Bryhni representerer selskapet Birdstep Technology.

– Før var det slemt å kommersialisere forskning. Den holdningen har endret seg de siste ti årene, sier han.

Hver fredag sitter Bryhni på et kontor på matematisk-naturvitenskapelig fakultet. Fjernt fra lysende reklame, gourmetmiddager og blanke visittkort, søker han ly blant grå hus og fattige studenter som haster frem og tilbake mellom forelesninger og kaffepauser. Bryhni øser sin kunnskap over it-studentene. Tiden på universitetet gir ham noe annet tilbake: Her møter han unge forskerspirer med ideer som kan bli varer. Firmaet Nunatak, som han driver sammen med Ivar Søvold, investerer kapital i forskningsideer som kan bli produkter på markedet. De siste tre årene har seks nye selskap på denne måten sett dagens lys.

– Så lenge jeg ikke bruker universitets tid og utstyr til å drive kommersialisering, ser jeg ikke at det problematisk, sier Bryhni.

– Ser du ingen betenkeligheter ved kommersialisering?

– Innovasjon kan føre til flere arbeidsplasser, og bedre handelsbalansen mot utlandet. Jeg mener at vi må tenke framtidsrettet, vi trenger ny næring. Uten oljeindustrien stiller norsk industri dårlig. Men selvfølgelig er det vanskelig å ha flere hatter. Det oppstår lett interessekonflikter som man må være varsom med. Det er problematikk jeg må ta stilling til daglig, sier Bryhni.

Det er det mange som må. Ved Universitetet i Oslo er det ikke uvanlig at forskere driver næringsvirksomhet ved siden av forskerjobben. Et søk på internettjenesten Bizweb, leverandør av næringslivsinformasjon, forteller oss litt om båndene mellom forskere på Blindern og næringslivet. Ved institutt for informatikk har minst 15 av de omtrent 85 fast vitenskapelig tilsatte næringslivsinteresser utenom stillingen på universitetet. Ved økonomisk institutt fant Universitas at minst syv av de omtrent 40 fast vitenskapelige ansatte driver buisness på si, mens de lignende tallene for farmasøytisk instututt bare er fire av de omtrent 60 fast vitenskapelig ansatte. Forskerne er involvert i næringslivet på ulike vis. Noen har startet enmannsforetak der de tilbyr konsulenttjenester. Andre er tungt inne på eiersiden i selskap som kan sies å ha tilknytning til arbeidet de bedriver på universitetet. De fleste sitter som styremedlemmer.

– Jeg har fått inntrykk av at den store drømmen for mange av dagens stipendiater ved UiO er å starte egen bedrift. Da jeg var stipendiat var derimot ønskedrømmen å bli professor, sier Aslak Tveito.

Han er professor og administrerende direktør på Simulasenteret, forskningssenteret som driver IT-forskning og eies av Staten, Norsk Regnesentral og SINTEF.

– Næringsinteresser er noe det snakkes åpent om i forskermiljøet. Det tror jeg har å gjøre med at universitetet selv har lagt sitt blikk på næringslivet, blant annet gjennom opprettelsen av Birkeland Innovasjon, sier Tveito.

5. oktober 2004. Nærings- og handelsminister Børge Brende klipper den røde tråden på Universitetet i Oslo, og Birkeland Innovasjon er et faktum. Et viktig redskap for økt samarbeid mellom næring og forskning.

Tilbake på Telenor sitter tidligere leder av Birkeland Innovasjon, Erling Maartmann-Moe, tilbords. Han nikker og smiler. Hilser i øst og vest. Konverserer. Rundt de hvitbekledde bordene vandrer stramme servitører med store fat. Hender trykkes sammen, høflige smil over blankt bestikk. Maartmann-Moe er konsulent og nestor. Fra 1. januar i år har han som daglig leder vært primus motor for oppbyggingen av Birkeland Innovasjon. Nå tørker han seg rundt munnen med en serviett og titter over brillekanten.

– Jeg tror tettere kontakt med bruksområdene er bra. Det er jo morsommere for forskeren at det han jobber med kan brukes til noe, sier Maartmann-Moe og fortsetter:

– Jeg ser det som en del av universitetets formidlingsoppgave å knytte næringsliv og forskning nærmere sammen. Over tid kan universitetet på den måten få litt igjen for de 4 millionene de årlig investerer i kommersialisering av forskning gjennom Birkeland Innovasjon.

– Vi nærmer oss tilstander der det er et krav til at all forskning skal være direkte anvendelig. Det er ingen tvil om at grunnforskning i dag er underfinansiert mens anvendt forskning stikker av med store pengepotter. Det setter den uavhengige og kritiske forskningen i skuddlinja, sier Kristian Gundersen, professor ved institutt for molekylærbiovitenskap og medlem i universitetsstyret.

– Innføringen av Birkeland Innovasjon er bra, men hvor skal vi ta pengene fra? Større satsning på produktrelatert forskning medfører mindre penger på andre områder, som for eksempel grunnforskning. Og grunnforskningen på UiO er allerede på et minimalt nivå sier Gundersen.

– Men er det ikke sett fra samfunnets side bra hvis forskningen gir resultater som kan brukes?

– Japan prøvde for en del år siden å ensidig satse på anvendt forskning, men gikk fort bort fra det. De fleste nye felt springer ut fra grunnforskning, og uten den blir vi et land som alltid løper etter de andre. Vi må heller ikke glemme at grunnforskning er en forutsetning for utdanning, sier Gundersen.

Innovasjon på dagsorden. Næringsliv inn. Produkter ut. Hvordan sikre kvaliteten? Spør professor Bent Natvig, medlem av Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT).

– Det er mange positive sider ved anvendt forskning og tette bånd med næringslivet. Blant annet kan anvendt forskning gi inspirasjon til nye problemstillinger i grunnforskning, og gi grunnforskere ny motivasjon. Det som er faren er at forskningen dreier i den retning at den hovedsaklig utføres for å tilfredsstille en arbeidsgiver, sier Natvig.

– Dersom tilstrekkelig mange forskere tipper over og tenker mer på innovasjon enn på grunnforskning og undervisning, kan fagene råtne på rot og rekrutteringen av studenter falle dramatisk. Det kan være en fare hvis universitetet er underfinansiert og begynner å kaste et litt for langt blikk på næringslivet. Det er bekymringsverdig hvis universitetet gjør seg lekker for myndighetene og prioriterer forskningen for å få penger i kassa, fortsetter Natvig.

– Du kan si det sånn at jeg er skeptisk til at innovasjon virker å ha blitt en av UiOs kjerneoppgaver, sier han.

På Birdstep technology. Haakon Bryhni fører an gjennom lokalene. Døren åpner seg og vi er inne i selve teknologiens hjerne. Røde og grønne ledninger kveiler seg ned fra hyller med summende maskiner. Vifter blåser frisk luft over dem, og kjøler ned. Bryhni er der, han er denne hjernens finpusser. Som teknisk sjef er det disse han skal stelle. Godsnakke med og utvikle.

– I stedet for at forskningen stopper med hovedoppgaven, må vi sette teknologien i bruk. Vi må tenke framover, sier den tekniske sjefen, forskeren, foreleseren, veilederen, styremedlemet, styrelederen og eieren som startet sitt første firma på ungdomsskolen.

Foto: Åshild Bekke Eidem