Hva forsker du på?

– Hva forsker du på?

– Jeg forsker på dyrekirkegårder, og tar utgangspunkt i katten. Jeg ser på hvordan eierne bearbeider sorgen over sine døde katter gjennom rituelle handlinger. Jeg har også tatt i bruk internettstudier, for å se hvordan denne sorgen uttrykkes i ord.

– Hvorfor har du valgt å forske på dette?

– Spørsmålet om liv og død er en viktig del av mitt arbeid, og dette forskningsprosjektet er på et vis en forlengelse av mitt studium av symboler på gravsteiner i Norge og Sverige. Dessuten har forholdet til dyr, og da særlig katter, vært dypt forankret i meg helt siden barndommen. Jeg vokste opp på et gårdsbruk hvor jeg var omgitt av dyr, og husker hvor grusomt jeg syntes det var da onkelen min tok med seg de små kattungene vi ikke kunne beholde ned til sjøen for å drukne dem i en sekk.

– Hvordan forsker du?

– Først prøver jeg å få et overblikk over hvilke lover og forordninger som finnes, for slik å kartlegge den samfunnsmessige bakgrunnen. Deretter starter jeg mitt feltarbeid som består i å ta bilder av gravene og intervjue de pårørende. På grunn av tabuet rundt døden er det lettere å få folk i snakk når man møter dem personlig.

– Er det stor forskjell på menneske og dyrekirkegårder?

– Ikke nødvendigvis. De siste tiårene har dyrekirkegårdene blitt mer og mer lik menneskekirkegårdene. Gravene kan ha kristne symboler som lyse kors, selv om dette frarådes. Disse symboliser livet etter døden. Flere steder brennes lys i høytidene, og det plantes blomster på gravene. På gravsteinene er det inngravert navn, og dato for fødsel og død.

– Kan dette redde verden?

– Hm…Med tanke på miljøet kan det kanskje være et bidrag. En forskningskollega i Sverige jobber med en ny metode for å fryse liket på så lav temperatur at det nedbrytes til små korn, som så oppbevares i en liten pose. Slik kan man spare både plass og hindre luftforurensing som oppstår ved kremasjon.