Kjære Universitetet i Oslo: Jeg skal aldri snakke vondt om Studentweb igjen.

ARM, ABER SEXY: Berlin har alt, orden og kaos, fester og frustrasjon, kunst, men ingen penger. Her er gatekunst fra bydelen Kreuzberg.

Du har hørt dette før, faktisk irriterende ofte; Berlin er kult og «alle» vil bo her. Rart er det ikke, Berlin er for tiden den eneste store europeiske hovedstaden som er billig, også bomessig. Det trekker til seg kunstnere, studenter og andre fattige freakere, og vips, du har etablert verdens navle. Byens borgemester, Klaus Wowereit, har kanskje oppsummert det best: Berlin er fattig, men sexy!

I sentrum, spredt over det som føles som 100 forskjellige bygg og enda flere institutter, ligger Humboldt, Berlins eldste universitet som endte opp i DDR da grensen ble trukket. Her hersker det ekte tysk orden. Bare å forstå alle reglene til de mange bibliotekene tar noen måneder, men de må følges. På andre områder hersker imidlertid fullstendig kaos. Vintersemesteret er nylig avsluttet, så nå er det ferie i to måneder, eller forelesningsfri for å skrive semesteroppgaver, som det også heter. Men hvor mange studiepoeng gir de? Når er leveringsfristen? Tja, ikke godt å si. Særlig ikke for utvekslingsstudenter. Fra oss er det forventet at vi forhandler med hver enkelt foreleser om disse tingene, og så for å få de framforhandlede studiepoeng, fylle inn små lapper som skal ha underskrift på et kontor, og stempel et helt annet sted, kontorer som gjerne er oppe en time i uka.

- Det er ikke et dårlig system, trøster den norske gjesteprofessor Helge Høibraaten.

- Bare gammeldags.

Vel, man begynner å savne framtiden i Oslo, til og med Studentweb.

Når en føler seg som romanskikkelsen Josef K, er det kanskje best å si med Kafka: Gi opp! Eller tenke at det trolig ordner seg. Berlin er preget av en veldig Que sera sera-holdning; hvem kan stresse med studiepoeng og stempler når det er Berlinale? Og puber som aldri stenger, innredet med rosa plysj ? Det er vin til 20 kroner og øl til mye mindre. På vei fra byen kan man stikke til muren, forsøke å rømme til vesten og ende på kunstnerfest i bortgjemte gallerier. I høst var jeg på solidaritetsfest for sosiologiprofessor Andrej Holm som er under etterforskning for brudd på terrorloven. Et teppe av hasjrøyk dekket Humboldts ærverdige østfløy, akkompagnert av støymusikk og halvlitere til 12 kr. Ikke akkurat U1. Så, kjære Lånekassen: Greier jeg å pusle sammen 30 studiepoeng i dette alkoholiserte Kafkasystemet? Vel, que sera, sera. Eller, som det heter i Berlin: Scheiss egal!