På tradisjonen løs

Lørdagskvelden nærmer seg på Hus. Lysekronene i taket i dagligstua skal få konkurranse fra diskokulas runddans etter musikk fra DJen. Forberedelsene til kveldens fest skulle vært i full gang. Men det er noen som mangler. Festkomiteen. Det er nesten så festsjef Mia Albrektsen og Marit Røneid må ta grep selv. Heldigvis har de makt til å delegere og sterke husitter får i oppdrag å gjøre et av hjørnene dansbart, med å flytte fotballspillet inn på et av de nærmeste rommene. Kort tid etter kommer husitt Susanne Lunde inn i stua i hvit morgenkåpe og tøfler, tydelig misfornøyd. Hun har akkurat ryddet vekk klesstativet til flere av vennene kommer på vorspiel, og beskjeden er klar:

– Dere får vær så god sette det på gangen!

Det minner mest om en folkehøgskole, livet i Studenterhuset i Schultz gate 7. Sånn har det vært siden opprettelsen i 1919. Husittene, som beboerne blir kalt, må bo på dobbeltrom til de har ansiennitet nok til enkeltrom. Tom Marius Ellingsen og Mikael Ville har delt værelse siden i fjor. Nå skal Mikael få sitt eget, og Tom Marius ny romkamerat. Han kan komme med ønsker, men det er opp til overinspektøren å avgjøre hvem som skal flytte inn. Tom Marius tar overgangen med ro. På fanget sitter han med gitaren og øver inn en Metallica-låt, mens Mikael flytter på norvegiapakker og sko. Ennå er det tidlig nok til å spille gitar rimelig høyt. Helt stille skal det ikke være før klokka elleve. Det er når det ikke er fest, vel og merke.

– Studenterhuset må drives litt strikt. Hvis ikke hadde det blitt som å bo på Blitzhuset, og vi kunne risikert at det hadde blitt solgt, sier Tom Marius.

Likevel vil Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) etter all sannsynlighet overta huset i mars. Gjennom hele Studenterhusets historie har Kunnskapsdepartementet (KD) hatt juridisk eierskap over bygården, men ansvaret ses ikke på som forenlig med departementets øvrige oppgaver. KD har foreslått at SiO får huset vederlagsfritt ved å overta driften. Med det frykter husittene at huset ikke lenger blir åpent for alle. Blant dem er Tom Marius, som studerer produktdesign på Høgskolen i Akershus, som ikke er med i SiO. Hva som skjer ved en eventuell overtagelse er han usikker på.

Inne på stua snur Marit og husitten Steinar Østmo to pianoer inn mot veggen, så fulle festdeltagere ikke kan ødelegge instrumentene. Lederen for festkomiteen Guro Pettersen, ser seg rundt i rommet og rister oppgitt på hodet over medlemmene som ikke har møtt opp.

– Skriv opp navnene deres, så skal jeg ta tak i dette, formaner hun.

Det er en sosialiseringsprosess å flytte på Hus.

– Vi husitter refererer bare til stedet som «Hus». Vi spør hverandre: «Er du på Hus?». Vi sier heller ikke «gangen», vi sier «gang». Her kalles det å ha «dugnad på gang», forteller Nina Engelsen og Ragnhild Briseid, nåværende overinspektører. Ragnhild har vært innom Schultz gate 7 siden barndommen, for å besøke eldre søsken, og det var naturlig at hun også ble Husitt ved siden av studenttilværelsen. Til sammen er de 70 husitter. Overinspektørrollen innebærer blant annet å kontrollere at alle tar studiepoengene de har lovet, sørge for vedlikehold og å passe på at obligatorisk oppmøte på allmøtene blir etterfulgt.

– Husittene blir tvunget til å være sosiale og bli kjent med hverandre. Likevel krever vi ikke at alle skal være supersosiale og ta initiativ til aktiviteter. Men det er slike personligheter som oftest søker seg hit, sier John Einar Hagen, tidligere overinspektør. Han er ikke lenger husitt, men har fortsatt nøkkel, og liker å komme og gå som han vil. Da John Einar ble overinspektør havnet han tett på konflikten med KD.

– Da KD sendte oppsigelse til alle husittene og ville selge huset på det åpne markedet måtte vi ta affære. Vi har alltid sett på Studenterhuset som et alternativ til SiOs studentboliger. For oss er det viktig at det kan drives som før. Aller helst vil vi bli en selvstyrt stiftelse.

– Etter overtagelsen blir det nok bare åpent for SiO-studenter, tror John Einar. Han frykter også at husets allmøter forandres. I dag er det der husittene diskuterer husleiepriser. De ligger nå på 1608 kroner for dobbeltrom, og 2300 kroner for enkeltrom.

– Første gang jeg så rommet vårt, minnet det om en episode fra Prison Break, forteller Mikael Ville. Sammen med Tom Marius har han lagt ny gulvparkett. Under parketten har guttene gjemt noen Larsonblader som et symbol for oppholdet sitt. Av og til får huset besøk av tilårskomne menn. «Her er alt som før», utbryter de, i det de gjenkjenner telefonkiosken i foajeen, tørkeloftet og lesesalen i fjerde etasje. Faktisk er tørkeloftet et av Oslos best bevarte i sin type.

Toril Johansson, leder for Universitets- og høgskoleavdelingen ved KD, peker på at eierskapet av Schultz gate 7 er lite forenlig med departementets øvrige arbeid.

– Det har vært naturlig for oss å henvende oss til SiO, som har studentvelferd som sitt ansvarsområde, sier Johansson.

– Departementet har ikke funnet det rimelig å gjøre Studenterhuset til en stiftelse. Vi har ikke funnet det aktuelt å overføre statlige midler til en selveiende stiftelse, legger hun til.

Lisbeth Dyrberg, administrerende direktør i SiO, regner med at overtagelsen vil bli besluttet av departementet i mars.

– Vi er i løpende dialog med Studenterhuset, og er klar over at mange ønsker å bevare driften som den i dag, sier hun, og forklarer at SiO respekterer dagens drift og husets spesielle kultur.

– I en overgangsperiode vil studentene som nå leier der, få videreføre sitt leieforhold selv om utdanningsinstitusjonene hvor de er studenter ikke er tilknyttet SiO. Det er naturlig at det i framtiden også kan bli forandringer i beslutningen om regulering av husleiepriser, da det er SiOs hovedstyre som fastsetter disse, legger hun til.

Tilbake i dagligstua skriver Steinar Østmo med rosa kritt: «Baren: Vin 25,– og Øl 20,–», fulgt opp med tegninger av vin- og ølglass. Marit ler og påpeker at bokstavene blir større og større, så det ser ut som det står «BarEN», men legger til at dekorasjonene er fine. Steinar svarer med et takknemlig smil og latteren sprer seg i stua. Beboerne i Schultz gate 7 er klare for fest. Så spørs det om de smiler like bredt i mars.