Penguin Skyline

I mørket kan hyllen se ut som en storbysilhuett, der bokryggene skraper skyer om kapp, mens uleste aviser og annet skrap blir til heisekraner og abnorme romskip. Som seg hør og bør påkaller metropolen mellom anna abstinenser og lakenskrekk og alt du har å forsvare deg med er en kjip drittdyne og en mob med alarmen innstilt på ekstrem smerte et eller annet sted mellom lillehjernen og imorra (gry)tidlig. Så se oss i nåde, o møkkamann der oppe, for at vi griper etter lysbryteren.

Så fordufter byen, og alt man ser er rekke på rekke med volumer, uleste, fortærte, pinlige, gode eller sære. Og selvsagt, alle de vi simpelthen er nødt til å ikke lese, de med det ufordragelige navnet. Det som rimer på skrotum. Eller, i hvert fall nesten. Og i alle fall hvis skrotum hadde byttet navn til pensum. Men det skal vi ikke tenke noe mer over nå.

Vi snakker forøvrig utelukkende om pensumet for inneværende semester med eller uten hjemmeeksamen eller gode notater. Gode notater er viktig.

Neida, det kan godt tenkes at du plutselig blir fristet av en eller annen semigjennomlest godbit fra en stund tilbake. Men det teller ikke. For pensum er ikke egentlig en bestandig kategori. Det er en tilstand. Det er noe bøker går igjennom. Litt som pest, eller spedalskhet. Skjønt, de faller jo ikke nødvendigvis fra hverandre. Noe slikt krever lidenskapelig lesning. Men bøker nå til dags er av pinlig dårlig kvalitet, og faller fra hverandre av ingenting. Jævla lim. Ingen tar seg tid til å binde bøker lenger. Eller kanskje det er penga det står på. Samma faen, stryk spedalskhet. Poenget er uansett at pensum er noe bøker er i et gitt tidspunkt, punktet Nå. Nå. Skam deg Nå.

Og hyllen dreier seg aldri så mye om nåtiden som om alle de andre tidene, fremtidene eller historiene. Det er jo ikke sånn at du river av deg dyna for å oppdatere eller forberede deg. Neida, man har edlere intensjoner enn som så. En gutt er blitt borte i natten. Frimodig og naiv, ren i sinnet, han har mistet seg selv i storbyens forpestende mylder, både i mørke og dagslys. Det er bare du som kan redde ham. Kanskje finner du den magiske stokken også. Helvetes Willy, mister alt mulig, fnyser du kanskje – og før du vet ordet av det, og lenge før du finner ham har du mistet deg selv til storbyen en gang til.