Hva forsker du på?

HVA: Professor i kulturhistorie.

HVOR: Universitetet i Oslo.

– Hva forsker du på?

– Sammen med en kollega i Sverige undersøker jeg hvordan vanlige mennesker har kommunisert med overnaturlige vesener fra sen middelalder opp til 1800-tallet. Vi tar for oss mennesker som snakket med engler eller som inngikk en pakt med djevelen. Det er et konkret bokprosjekt som vil munne ut i boka «Talking to angels and demons in Scandinavia, 1500-1800». Jeg fokuserer på englene, mens kollegaen min tar for seg den mørkere siden.

– Okay, så du har kanskje lest boka til Märtha du, da?

– Hehe, nei, jeg kan ikke si jeg har det. Men det er jo interessant at hun også tar det opp nå når vi driver med dette prosjektet. Imidlertid er nok vårt prosjekt mer kulturhistorisk enn hennes.

– Hva slags metoder benytter du?

– Vi har måttet lete på rare steder. De kirkelige myndighetene i eldre tider prøvde helt klart å tone ned temaet, det kunne potensielt være farlig. De historiene vi kjenner har vi mest fra skriftlige kilder, fra gamle skillingsviser og forhør i rettssaker.

– Rettssaker?

– Ja, nå var det ikke ulovlig å snakke med engler, men dersom man hevdet å ha hatt kontakt med djevelen kunne man bli beskyldt for blant annet blasfemi og avskrivning av dåpspakten. I hele Skandinavia var det dødsstraff for dette. I tilfeller der tiltalte mente å ha inngått en pakt med djevelen, ved å for eksempel ha underskrevet en slags kontrakt med sitt eget blod, kunne man bli dømt. Men utviklingen på 1700-tallet var at lavere straffer, som tukthus eller gapestokk ble mer vanlig enn dødsstraff.

– Hvorfor forsker du på dette?

– Det er en del av kulturhistorien vår og kan hjelpe med å forklare fortiden. Jeg ble interessert i det for lenge siden. Jeg kom over noen skillingstrykk og ble interessert i hvor alle forestillingene om engler kom fra. Selv om de absolutt ikke var skjult hadde ingen sett systematisk på temaet før.

– Kan dette redde verden?

– Om ikke redde den, så kan det i alle fall bidra til å forklare den!