IKKE FRELST ENNÅ: Jardar Maatje (nummer to fra venstre) synger salmer i kapellet i Katarinahjemmet sammen med studentprest Arnfinn Haram, til høyre.
IKKE FRELST ENNÅ: Jardar Maatje (nummer to fra venstre) synger salmer i kapellet i Katarinahjemmet sammen med studentprest Arnfinn Haram, til høyre.

Alterøl og dødssynder

Katolsk studentlag samles om både øl og bønn.

– Skal det være en katolsk øl?

Sivilingeniør Jardar Maatje smiler ironisk. Han og seks andre medlemmer av Katolsk Studentlag er samlet på Bila Bong kafé på Majorstua for et glass etter dagens tidebønn. Studentprest Arnfinn Haram er også til stede. Han bærer en lang kappe som bølger rundt både ham og stolen han sitter på. Tro møter alkohol, og det går helt fint.

– Ingen behøver å skrifte etterpå, forsikrer Haram.

Katolsk studentlag har eksistert siden før krigen, og er slik et av de mer etablerte studentlagene i Oslo.

– Vi ønsker å gi studenter større mulighet til kritisk refleksjon, sier leder i studentlaget, Nicholas Christiansen.

Han påpeker at det er lov for alle, troende som ikke-troende, muslimer som buddhister, å komme på foreningens ukentlige foredrag, på filmkvelder og bønn.

– Vi har ti betalende medlemmer, men opp til 20-25 interesserte. Men medlemmene er stort sett religiøse katolikker, sier Maatje.

Vi møter ham på Katarinahjemmet like ved Bogstadveien i Oslo, noen minutter før han skal be.

– Hvordan ble du en troende?

Noe glimter i øynene på Maatje, som om han ønsker å si noe uventet.

– Det begynte med at jeg spurte meg selv om jeg hadde en fri vilje. Jeg kom fram til at hvis jeg ikke hadde det, var det bare å pakke sammen. Jeg har en fri vilje, og den forsøker jeg å benytte til å være et helt og godt menneske, sier han.

– Men jeg har aldri hatt noen hallelujaopplevelse av noe slag. Selv om jeg venter på at det skal skje – jeg ønsker selvfølgelig å bli frelst.

Litt etter entrer syv katolikker kapellet i Katarinahjemmet.

– Ære være faderen, sønnen og den hellige ånd.

Studentpresten messer, og et høytidelig skjær omslutter rommet som er helt hvitt med et stort Kristus-portrett på den ene siden og en Maria-statue på den andre. Alt minner om en kirke, bortsett fra taket som er trykkende flatt. Maatje står med foldete hender. Snart reiser han seg opp, snart setter han seg ned. Det hele virker både strevsomt og beroligende.

På kafeen etter bønnen har temaet glidd fra refleksjon og tro til Christopher Schau og De syv dødssynder.

– Programmet er morallære i tabloidformat, sier Haram, som påpeker at man har manglet folkelige begrep på religiøse spørsmål siden religionen forsvant ut av det offentlige.

I så måte mener han programmet kan være til hjelp.

Ikke alle er enige, men stemningen er god – ølkrusene heves og katolikkene skåler.