Bygger en bro til blindern

Yousef Abu Afifi er akkurat ferdig med psykologiforelesning og er på vei fra Blindern til Ulsrud videregående skole. Der venter makkeren hans, Hedvig Lie Nygaard. Yousef og Hedvig er mentorer i MiFA-prosjektet, Minoriteter i Fokus i Akademia. Yousef kjører en vinrød BMW med sota vinduer. På dashbordet står en liten tøyelg og en eske papirlommetørkler. Mens han kjører roter han gjennom sekken etter matpakka.

– Jeg har ikke rukket å spise, forklarer han med ett kne på rattet.

MiFA-prosjektet, som ble startet ved Universitetet i Oslo (UiO) våren 2003, har som mål å øke andelen studenter med minoritetsbakgrunn og følge opp minoritetsstudenter ved UiO. I tillegg arbeider de for å opprette et studietilbud med fokus på flerkulturelle forhold i Norge, og for å få flere minoritetsstudenter ut i arbeidslivet. Det er vanskelig å fastslå eksakt hvor mange studenter ved UiO som tilhører en minoritet, fordi det ikke er anledning til å registrere slike opplysninger om studenter. Men i følge MiFAs erfaringer ligger andelen rundt fem prosent ved UiO. Til sammenligning er over 30 prosent av Oslos ungdommer minoritetsspråklige.

Ti MiFA-mentorer jobber mot fire videregående skoler i Oslo øst. Ulsrud videregående skole er Hedvig og Yousef sitt ansvar. Der samarbeider de med fire elever fra skolen som har MiFA-arbeid som valgfag to timer i uka. Arbeidet på prosjektskolenene retter seg mot alle elevene, ikke bare de med minoritetsbakgrunn.

Kompiser

Framme på Ulsrud er Hedvig og de fire valgfagselevene allerede godt i gang med møtet. Hedvig fungerer som en slags ordstyrer, og ser ganske tøff ut med snusbul på leppa. Hennes og Yousefs jobb som mentorer er hovedsaklig å guide valgfagselevene på rett vei. Men det er elevene som skal styre showet.

– Det er ikke noe sånn lærer – elev forhold, for å si det sånn. Det er mer sånn at de er en av oss, forklarer Kharram Zulfigar (17).

– Yousef og Hedvig er kompisene våre, legger Magnus Ohm (18) til.

Cecilia Kinnunen (18) forklarer at de er veldig selvstendige:

– Det er vi elevene som bestemmer hvordan vi vil gjøre ting.

Noen få utvalgte

De fire elevene som har MiFA-arbeid som valgfag ved Ulsrud er alle håndplukket av skolens inspektør. Det er stas å være blant noen få utvalgte. Cecilia synes det var spennende å få være med på noe som ingen andre hadde fått sjansen til før, selv om det er mye å gjøre.

– Vi får uttelling på vitnemålet, og det er at pluss, sier Cecilia.

– Også får vi en fin attest, føyer Magnus høytidelig til.

De andre nikker og m-m’er annerkjennende. Xiao Wen Yang (18) synes det er fint at de får lære mer om høyere utdanning. Hun er språkinteressert, og vil gjerne studere spansk og engelsk etter videregående.

Gjengen på Ulsrud er annet kull MiFA-elever, men de er de første som har det som valgfag. Den ekstra oppmerksomheten som MiFA-prosjektet gir Hellerud, Stovner, Bredtvet og Ulsrud videregående skoler bærer frukter. Etter drøye ett års arbeid har rekrutteringen fra disse skolene økt med hele 33 prosent. Høsten 2004 begynte 11 prosent av alle minoritetsspråklige avgangselever ved videregående skoler i Oslo ved UiO. Fra de fire prosjektskolene til MiFA begynte dobbelt så mange, hele 22 prosent av de minoritetsspråklige. Prosjektleder for MiFA, og Hedvig og Yousef sin arbeidsgiver, Sharam Alghasi er svært fornøyd.

– Jeg er svært stolt over hva vi har oppnådd på rekrutteringsfronten, sier Alghasi.

Snakket med 180 søkere

Hedvig er hovedfagsstudent ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim men har base på Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) på Blindern. Det var der hun så lappen med utlysning av mentorjobb i MiFA-prosjektet. 180 studenter søkte. Sjefen for MiFA-prosjektet, Sharam Alghasi, snakket med nesten samtlige.

– Det er viktig å få et godt inntrykk av hvem personene er, og at de er utadvendte og passer, forklarer han, derfor var jeg i kontakt med nesten alle som søkte.

Av 180 søkere var det 19 som fikk jobb. Hedvigs hovedfagsoppgave dreier seg om forholdet mellom hjem og skole hos minoriteter. MiFA-arbeid passet derfor yppelig.

– Dette er den første relevante jobben jeg har. Jeg har lært masse og blitt kjent med folk med ulik bakgrunn, sier Hedvig.

Yousef søkte ikke om jobben i MiFA. Den fikk han etter at han deltok ivrig på en debatt på MiFA-kaféen. Et av MiFAs sosiale tiltak ved UiO. Kveldens tema var om mediene bidrar til stigmatiseringen av innvandrere. Med i panelet var blant andre Høyres byrådsrepresentant Samira Munir.

– Hun sa så utrolig mye som provoserte meg. Hun reklamerte for norskhet, og blant annet ting som «vi er kommet hit til Norge for å bli som dere». Veldig mange ble provosert, så da muligheten kom grep jeg mikrofonen og sa mitt.

Yousef ba bystyrerepresentanten definere hvem «vi» er, og at man heller bør legge til rette for et hetrogent samfunn, enn et homogent. Han imponerte tydeligvis MiFA-sjefen.

– Etter møtet kom Sharam bort og spurte om jeg ville ha jobb, forteller Yousef.

Nå er det 14 mentorer som jobber for MiFA. Ti jobber mot prosjektskolene, og fire jobber med seminargrupper på sine respektive fag.

Forbilder

Yousef tror han og Hedvig kan hjelpe andre ved å bidra i MiFA-prosjektet.

– Vi kan være rollemodeller. Blindern kan virke veldig uniformt. Det er veldig «cord». Ved å bidra kan vi være rollemodeller for elever med minoritetsbakgrunn. Vi kan vise at det går ann å være kul og gå på Blindern. Vi kan være med på å ufarliggjøre Universitetet.

Hedvig er enig.

– Vi kan vise at Blindern er en mulighet.

Hun mener de kan bidra til at noen som først ikke hadde tenkt på Universitetet som aktuelt kanskje oppdager at det kan passe dem likevel.

– Man må for eksempel ikke studere i 12 år. Mange av elevene vet ikke så mye om akademia, forklarer Hedvig.

Magnus synes Yousef og Hedvig er gode forbilder.

– De viser at det lønner seg å gjøre det bra på skolen og å begynne på Universitetet, sier han alvorlig.

– Yousef er klok og vis, skyter Kharram inn.

– Han er en vis mann, svarer Magnus spontant, og alle ler.

Kharram forklarer at det er forskjell på å være smart og vis. Resonnementet går ut på at Hedvig er smart, det er sånn man blir av å studere, mens Yousef er vis, på et vis. Hedvig spør om det Kharram mener er at Yousef har livsvisdom, og det er akkurat det Kharram mener.

– Yousef kan være forbilde for folk med minoritetsbakgrunn, for sånne som meg, sier Kharram.

Han mener de fleste nordmenn har tenkt på å ta høyere utdanning, men at ikke så mange med minoritetsbakgrunn gjør det. Hedvig vil vite om han tror minoritetsspråklige har færre forbilder.

– Ja, Kharram drar på det:

– De satser jo mindre for å si det sånn. De er mer ute etter penger og er derfor mer interessert i å komme fortere ut i arbeidslivet. Jeg er for eksempel mest interessert i penger, sier Kharram.

– Jeg og, bryter Magnus inn.

Yousef ser litt overrasket ut og prøver hard på å få gutta til å «ta til fornuft». Penger er da virkelig ikke alt?

– Hva med å drive med noe man synes er interessant, og hva med egenverdien av å lære noe nytt? lurer han.

Kharram og Magnus diskuterer ivrig seg imellom, og kommer fram til at det jo er viktig å drive med noe spennende, men helst av alt vil de ha begge deler.

Hoppa av Ex.phil

Yousef vet hvordan det er å være en minoritet, både ved Universitetet og i samfunnet for øvrig. Han er palestiner fra Syria, og kom til Norge for ti år siden. Han har dessuten selv erfart hvor fremmed Universitetet kan være.

– Da jeg først begynte her, på Ex.phil, ble jeg skremt av hvor stort og fremmed det var på forelesningene på Chateau Neuf. Jeg slutta.

Heldigvis hadde han nok ambisjoner og press på seg til at han forsøkte på nytt. Han mener det er veldig viktig å ha kontakter.

– Det er en forutsetning at man har folk rundt seg for at man ikke skal føle seg fremmed. Jeg var heldig som hadde viljestyrke til å forsøkte meg på Universitetet for annen gang, men det er nok ikke alle som har det, sier Yousef alvorlig.

Da han begynte på samfunnsøkonomi på SV, var de omkring fem minoritetsspråklige av 90 studenter. Da er det fort gjort at man klumper seg sammen med de som er like en selv, eller med de andre som er ulike røkla.

– Problemet med Blindern er at det ikke er lagt opp for folk, det er lagt opp for utdanning. Derfor bli det lett slik at man danner grupper på bakgrunn av likheter, forklarer Yousef oppgitt.

Sosiolektbarriere

Mange av ungdommene på skolene MiFA jobber med har lagt seg til en slags sosiolekt, en egen måta å snakke på, i følge Yousef. Dette kan bidra til å gjøre overgangen til universitetsmiljøet ekstra vanskelig.

– Det som er kult på videregående, er ikke nødvendigvis kult på Blindern, sier han.

Han snakker også her av erfaring. Han bor på Grünerløkka, men som som Tveita-gutt har han selv en sosiolekt.

– Jeg snakker annerledes med venner hjemmefra, sier han på skinnende ren østlandsk.

– Hvordan snakker du da? spør Hedvig.

Yousef flirer det bort og gir ingen eksempler.

Kan snart være slutt

MiFA er fullfinansiert av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Til våren er den toårige prosjektperioden over, og det arbeides nå med en søknad til UFD om midler til å videreføre prosjektet.

– På grunn av de gode resultatene tror jeg det er store muligheter for at vi får penger til to nye år, sier Sharam Alghasi.

Får MiFA videre støtte fra UFD, skal antallet videregående prosjektskoler økes fra fire til ti, og det sosiale og faglige oppfølgningstilbudet ved Universitetet utvides. Kari Østvedt i UFD synes tallene fra MiFA er oppmuntrende. Hun forteller også at UFD vet at det kommer en ny søknad om støtte til å videreføre MiFA-prosjektet.

– MiFA passer godt inn i departementets strategiplan om likeverdig utdanning i praksis, som gjelder for 2004 til 2009, sier hun.

For Yousef og Hedvig er det lett å se at jobben de gjør gir en mening. Etter møtet, der de har planlagt både MiFA-dag og gjennomføringen av en spørreundersøkelse valgfagselevene har laget, går Hedvig sammen med Cecilia og Xiao Wen mot Bøler T-banestasjon. Yousef skal hjem til foreldrene på Tveita og spise fredagsmiddag. Han tuter i det han kjører forbi de andre.