Sommer i Langtvekkistan

– De gikk langt og lengre enn langt, sier foreleseren på seminarrommet på Sophus Bugges hus.

Den velkjente strofen fra norske folkeeventyr klinger fremmed i tilhørernes ører og blir ikke noe mer enn et eksempel på forskjellen mellom lang, lenge, lengre, lenger og langt i kurset om norsk grammatikk. 19 år gamle Irakli Tsobekhia har reist langt. Så langt som han aldri har reist før. Det er første gang han er utenfor hjemlandet Georgia. Han har gjort som 520 andre studenter fra 90 forskjellige nasjoner: Dratt til Norge for å gå på Internasjonal sommerskole (ISS) ved Universitetet i Oslo for å få mer kunnskap og lære en fremmed kultur å kjenne. Alt i løpet av seks intensive uker.

– JEG BEKLAGER, men du ligner så fryktelig på Borat!

Emine Aksoy fra Tyrkia klarer ikke la være å le. Hun har nettopp møtt Irakli på velkomstseremonien på Oslo Rådhus. Samtalen glir greit gjennom Borat, bøker, fag og EU.

– Hvordan kan du, som er syv år yngre enn meg, ha så mye kunnskap? Det er nesten irriterende.

Emine snur seg oppgitt til sin spanske venninne.

– Vet du? Irakli skulle egentlig tatt norsk på nivå en, men de fant ut at han var for god og flyttet ham til nivå to.

– Ja, og nå kommer jeg til å stryke på eksamen, svarer Irakli beskjedent.

EMINE HAR også grunn til å være stolt. Hun er kurder i Tyrkia, kvinne og har vokst opp med analfabeter som foreldre. Å studere er ingen selvfølge.

– Jeg synes jeg er utrolig heldig, sier hun.

I Ankara studerer Emine historie. Gode karakterer og en attraktiv søknad førte til at hun fikk stipendet som muliggjorde Oslo-oppholdet. Her skal hun skal ta eksamen i Peace Research.

– Høyere utdanning er viktig for å kunne bevise at man har kunnskap. Uten kunnskap er man ingenting. Ettersom mine foreldre er analfabeter har jeg lyst til å undervise. Jeg vil bidra med å endre verden og kjempe for et åpent samfunn.

Selv om Emine må studere hardt de seks ukene i Oslo, ser hun på sommerskolen som en avkopling.

– Det er godt å være her. Det er så mye uro i hjemlandet mitt og når jeg er her klarer jeg å la være å tenke for mye på det. På internasjonal sommerskole er alle forskjellige, men samtidig er vi like. Det er vanskelig å få den følelsen i Tyrkia. Jeg skulle ønske jeg skulle være her lenger enn seks uker, sier hun.

PÅ BLINDERN studenthjem deler Emine på et lite soverom og et enda mindre bad. Alt hun har tatt med seg hjemmefra er et fotoapparat, klær og en god del bøker. På den andre senga ligger ei Chanelveske, og på kommoden står en cd-spiller med siste skiva til Beyoncé.

– Hun jeg deler rom med er fra USA, sier Emine, og kniser mens hun holder fram det innrammede bildet romkameraten har tatt med. Det viser seks blonde jenter, alle med flatjern-hår.

– Men hun er veldig søt, sier Emine og unnskylder fliringen.

FOR IRAKLI ER det viktig å kunne skaffe seg utdanning som kan hjelpe ham med å få en fremtidig jobb i utlandet. Han studerer internasjonale relasjoner og forteller at mange menn i Georgia jobber utenlands for å forsørge familien. Iraklis far er en av dem.

– Han jobber i Russland og sender penger til meg og moren min, og er hjemme omtrent én gang i året. Jeg bestemte meg for å lære norsk fordi det er veldig få som kan språket og da vil det være lettere å få meg jobb. Kanskje jeg flytter til Norge, sier han.

I hånda holder han en lang liste med medisiner fra en bekymret mor som nå har begge sine menn i utlandet.

– Men da jeg ble kvalm i går, fant jeg ingenting om det på lista, så den har egentlig ikke vært til noe hjelp, sier han leende.

SOMMERSKOLESTUDENTENE studerer på Blindern og sover og spiser på andre siden av gata, på Blindern studenthjem. Hver dag klokka halv seks er det middag. På dagens meny kan man velge mellom tradisjonsrike kjøttkaker i brun saus eller laks med poteter. Irakli har forsynt seg for andre gang, men står over både poteter, grønnsaker og tyttebær. Kun kjøttkaker med brun saus og masse pepper. Og solo.

– Jeg elsker norske kjøttkaker, sier han.

Emine er mer begeistret for den norske naturen. Hun har reist med båt i Oslofjorden, sett Mjøsa og besøkt Bergen.

– Også er det veldig fin arkitektur her i Oslo, legger Irakli til.

Emine skryter av nordmenn.

– De er sympatiske mennesker, sier hun.

– Hvis du spør en person på gata om hjelp til noe, får du det alltid. De er veldig imøtekommende til og med mot turister, sier Irakli, nesten litt overrasket.

Men som alle andre som besøker Norge gjør prisene inntrykk. Emine mener å ha funnet på noe lurt: Kjøpe øl i butikken og drikke i en park.

NESTE KVELD har Emine fått med seg en gjeng til Aker brygge. De kjøper flere bokser med Tuborg og tusler mot Akershus festning.

– Det er tydeligvis fredag, sier Irakli og smiler lurt.

Han har observert og lært.

– Det er lett å vite når det er fredag i Norge. Da drar nordmenn på pub. Og de drar alltid sammen med venner, aldri alene. Det er godt vi kun har en fredag i uka, sier han.

Denne fredagen er det kveldssol, skyfri himmel og over 20 grader. Den internasjonale gjengen setter seg ned på plenen, med utsikt mot Oslofjorden og Aker brygge. Men harmonien skal ikke vare lenge. Idet Emine tar sin første slurk, kommer politiet og tar fra henne ølen. De tømmer dyre dråper og gir klar beskjed om at offentlig drikking er ulovlig.

– Jeg skjønner bare ikke hvorfor? spør Emine oppgitt.

Norge er kanskje ikke så idyllisk likevel.

EKSAMEN ER overstått og om et par dager er det hjemreise. Emine sukker.

– Jeg har fått meg kjæreste her. Daniel fra Uganda. Og nå skal jeg hjem, men jeg vil ikke dra tilbake. Det er så fredelig å være her.

Irakli er overbevist om at han består norskeksamenen. Det skal bli bra å komme hjem til mor.

– Jeg tror mamma er glad for at jeg kommer hjem nå. De seks ukene har nok vært lange for henne.

Emime trøster seg med alt hun har lært.

– Jeg har lært utrolig mye fra de andre studentene. Ta for eksempel romkameraten min. I begynnelsen var hun en prøvelse for meg, nærmest en test for å sjekke tålmodigheten min. Men jeg lærte etter hvert å se på de positive sidene og hva vi hadde til felles. Nå synes jeg hun er helt fantastisk.

Emine tilbringer siste dagen med Daniel på hotell. Irakli har pakket kofferten og for første gang utenom undervisningen snakker han på norsk:

– Vi ses!