Skal vi møtes i havnebassenget etter skolen?

2007-09-05

- Pliis, ikke skriv det, a! Jeg blir mobba for livet, skjønner du?

Tina Marie Kjerstad er skipper på båten «AQuila», som tilhører seilerklubben med samme navn. I samråd med resten av mannskapet har hun akkurat funnet ut at bensintilførsel er en god ting når man skal bruke påhengsmotor. Samme det, det er som hun sier, motor har ikke så mye med seiling å gjøre, og det er å seile de vil. Om det ikke hadde vært helt vindstille hadde ikke dette trengt å skje.

NÅ TØFFER DEN 26 fot lange skuta, type Albin Express, ut fra Dronningen. Tina dreper motoren, og sammen med sine to kumpaner Anette Austheim og Nina Lauritzsen heiser de seil i påvente av en plutselig bris. Den lar vente på seg.

OM BLESTEN UTEBLIR på bøljan blå, har AQuila opplevd det motsatte i medlemstallene den siste tiden. Fadderuka ga 105 nye påmeldte. Det er mye for en forening som kan ta med seg syv mennesker ut på vannet av gangen. Joachim Storksen, en av grunnleggere av AQuila, forteller at de jobber for å få finansiert en båt til. Hva er det egentlig med seiling?

- Seiling er en eksklusiv opplevelse hvor man får frisk luft og mange utfordringer. Også er det mer komfortabelt enn motorbåt, det er for eksempel enklere å få lest på en seilbåt.

FOR DET ER virkelig stille i båt. Blikkstille, og alle som møtes vinker til hverandre. Oslofjorden skal være sosial møteplass for BI-studenter som ønsker å bli kjent. Men også bli kjent med båt, og det er akkurat det mannskapet på «AQuila» har gjort i dag. Ingen om bord har vært skipper på en båt før.

- Vi er ganske modige, da, sier Anette.

Joda, å ligge slik og duppe uten vind i seilene er ikke uten risiko. Plutselig er Color Line mistenkelig stor, og jentene tar over roret. Den store blå båten fosser forbi med grei klaring, og både turister og jenter vinker blidt.

Den største utfordringen kommer til sist - å legge til. Etter litt speiding finner man riktig plass blant hundrevis av kritthvite skrog. Båten tøffer inn ved Dronningen, og Tina gjør seg klar.

- Detta går bra, vet du. Dette har jeg gjort hundre ganger før.

- Har du det?, mumler Nina.

Tina smiler tilbake.

- Aldri.

Men det går bra. Når båten glir på plass har de tre jentene koll på oppgavene sine, og de er som garvete matroser der de fortøyer holken. De kunne ha lurt oss, om ikke Anette hadde røpet seg i siste liten.

- Åh, nå må jeg ringe alle gutta og si «Gjett hva vi har gjort!»

Filip Roshauw • Richard Eriksen (foto)