Hva er en student?
Spørsmålet er stilt fire personer som omgås studenter.
Monica Bakken,
studiedirektør ved UiO
Etter å ha jobbet ved Universitetet i Oslo (UiO) i 15 år, og selv vært student der, er ikke Bakken i tvil om hvordan hun vil beskrive studenter.
– Studenter er fulle av muligheter, sier hun entusiastisk.
Som studiedirektør betrakter hun også studenter fra et administrativt perspektiv.
– Studenten er jo også en person som produserer studiepoeng og dermed genererer inntekter for UiO, forteller hun.
Men det er altså mulighetene Bakken understreker.
– Som student har man mulighet til å legge grunnlag for den karrieren man ønsker seg. Det finnes også mange muligheter for hva en student kan gjøre utenom studiene. Og ikke minst har studenter mange muligheter når de skal ut i arbeidslivet, sier hun.
På slutten av 80-tallet kunne Bakken selv bekle seg tittelen student.
– Studentene i dag utgjør et vesentlig større mangfold. Nå jobbes det for å øke minoritetsbakgrunn, alderssammensettingen varierer og vi har en større kjønnsbalanse, sier hun.
Lars Moe,
rektor ved NVH
Rektoren ved Norges veterinærhøgskole er rask med å beskrive en typisk student.
– En dyktig ambisiøs kvinne med respekt for dyrs egenverd, sier han.
Doktor Dyregod er fortellingen om en mann som kunne snakke med og forstå dyrene. Lars Moe sammenlikner gjerne studentene sine med denne mannen.
– Studentene er glade i dyr. Men det å være dyregod handler om mer enn bare å være opptatt av dyr. En dyregod student bryr seg om hva dyrene brukes til i samfunnet, håndtering og å reparere og forebygge sykdom, sier han.
Moe innrømmer at ikke alle studentene har disse kvalitetene.
– Studentene har respekt for dyrenes egenverd og for andre menneskers erfaring. De er ambisiøse og uavhengige samtidig som de har evnen til å samarbeide med andre studenter og ansatte. De fleste studenter ser ut til å ha alle disse egenskapene som målsetting, men vi må også jobbe og hjelpe til for at studentene skal oppnå disse verdiene, sier rektoren.
Hedda Andresen,
sogn studentby barnehage
– De må jo være snille, hvis ikke får de ikke lov til å være student. De må i hvert fall være snille med barn, sier Hedda.
Hun er fem år, og forteller at hun i hvert fall kjenner fire studenter. Ingen av dem er slemme, ifølge Hedda.
– Jeg husker bare navnet på to av dem. Hun ene heter Christel og hun andre heter Ina Elisabeth. De var i barnehagen på sånn praksis, men de var der bare en måned. De var i hvert fall veldig snille. Ja, også mamma, da. Hun er også student og hun er den snilleste, sier Hedda.
Hun svarer fort når hun blir spurt hva en student gjør.
– De har eksamen!
Hedda forteller at hun har vært med moren sin der hun studerer én gang.
– Der var det en data som ligner på en vanlig data, og den spilte jeg på. Også var det en sånn stor skjerm som alle så på og de som var der satt litt stille, men ikke helt stille.
Hedda kan ikke svare på hvordan en student ser ut, men er temmelig sikker på hvordan de ikke ser ut.
– De bruker ikke å være gamle damer! Og i hvert fall ikke ti år gammel!
Yngve Bakjord,
driftstekniker ved Handelshøyskolen BI
– Det er studentene vi lever av og for! sier Yngve Bakjord.
Han er av den folkelige typen som er kompis med mange studenter. Bakjord forteller at lærestedet har 18 000 brukere med kortadgang.
– Jeg gjenkjenner selvfølgelig ikke alle, men det er mange jeg er på hils med og flere jeg ofte slår av en prat med. Da diskuterer vi gjerne ting som har med det fysiske skolemiljøet å gjøre, sier han.
Når Bakjord skriver karrierelystne på tavla er det fordi han mener studentene er målrettet.
– De ser for seg en yrkestittel som gir den rette sosiale status og integritet i samfunnet. God kompetanse som kan gi riktig status i arbeidslivet er nok det aller viktigste for studentene, mener han.
Bakjord har lite å utsette på studentene. Ikke en gang hærverk driver de med.
– Jeg tror ikke de ødelegger verken mer eller mindre enn ungdom flest, sier han.
