ENGASJEMENT: Jørn Ljunggren mener Ex.phil må gjøres mer forståelig for studentene fra begynnelsen av. Slik skaper man engasjement rundt emnet, tror han.

Meningen med Ex.phil

Studenter undrer og professorer krangler over Ex.phils formål.

Publisert Sist oppdatert
FELLES SPRÅK: Ex.phil skal blant annet føre til at man i akademiske debatter om vitenskap og etikk har et felles referansesystem og språk, sier Arild Pedersen.
NYTTIG: Sonja Brutt er ferdig med flervalgsoppgaven i Ex.phil, og tror hun vil ta med seg lærdommen videre i livet.

Dette er Ex.phil:

- Examen Philisoficum startet som et allmenndannende forberedende fag ved Universitetet i København i 1675, og fulgte naturlig med da Universitetet i Oslo ble opprettet i 1813 etter modell av det danske universitetet.

- Emnet har gjennom tiden inneholdt forskjellige fag, som språk, etikk og psykologi. Filosofi har alltid vært hovedbjelken.

- I 1941 utgis første utgave av Arne Næss’ lærebok «En del elementære logiske emner», som var pensum fram til 1983. Med boken fulgte øvelser i tolking, presisering og praktisk argumentasjon. Universitetshistoriker John Collet beskriver Næss' bidrag som en intellektuell revolusjon i Norge.

- I 1996 blir Forberedende prøve delt opp i to bolker, med Ex.phil som obligatorisk for alle og Ex.fac med pensum spesifisert til det enkelte fakultet. Argumentasjonslære gikk dermed fra Ex.phil over til Ex.fac.

- Inntil Kvalitetsreformen i 2003 var Ex.phil et forberedende fag for vitenskaplige studier ved universitetene i Norge. Nå kan man ta Exphil når som helst i bachelorgraden, men for de fleste studier er det anbefalt til 1. semester.

- Emnet består nå i to deler: innføring i filosofi og vitenskapsteori, og innføring i etikk.

- Ex.phil er obligatorisk ved alle landets universiteter, men varierer noe i innhold.

Mobilen er av og pennene ligger på bordet. Sonja Brutt og de andre studentene på biblioteket på Sophus Bugge er klare: To timers flervalgsoppgave i Examen philisophicum (Ex.phil) ved Universitetet i Oslo. En kort del av deres liv, for Ex.phil en fortsettelse på noe som har vart i 332 år.

Likevel spør noen seg om hvorfor. For to år siden begynte sosiologistudenten Jørn Ljundgren å spinne på det som skulle virke som Ex.phils egentlige spørsmål: Meningen med kurset. Rundt han summet «uforståelig, unødvendig, kjedelig», ord han mener forsvinner hvis det skapes grunnlag for engasjement.

– Ex.phil er et hjelpemiddel til å se ting på, et grunnlag å ha i bunn. Men det skjønner du ikke før et stykke ut i studiet. Det er ingen som forteller en det, man starter bare rett på Platon. Det påvirker naturlig nok engasjementet, sier Ljunggren, og konstanterer:.

– Ex.phil er litt dannelse.

DANNELSE. DER BRUKER studenten et begrep som har ligget og murret i aviskorespondansen mellom langt eldre herrer. Statsvitenskap-professor Bernt Hagtvet kvesset pennen og kalte dagens Ex.phil-ordning for intellektuell vandalisme og den rene karikatur på «shallow learning»; en kronikk i Aftenposten i anledning Arne Næss 95-årsdag. Hagtvet vil tilbake til det som var Exphil-pensum i 40 år; Arne Næss’ filosofihistorie og metode, samt saklighetslære med boka «En del elementære logiske emner» (ELE).

– Intet er farligere enn litt dannelse og litt kunnskap. Det gir en følelse av overmot som dypere studier bør temme, sier professoren idag.

En av de som kjente forsvarstrangen i debatten var emnekoordinator i kurset ved UiO, Arild Pedersen.

– Hagtvet mener Ex.phil skal være et dannelsesfag slik at studentene begynner å oppføre seg som akademikere på et grunnleggende nivå. En dannelse kan ikke skje på kun ett semester, sier han.

TRE NEONFARGEDE bøker lyser opp det ellers fargeløse kontoret til Pedersen. Med et printet ark fra emnesiden prøver han å forklare meningen med dagens Ex.phil.

– I dag får studentene kunnskap om sentrale trekk ved vitenskapenes felles historiske og om dens systematiske bakgrunn i filosofien. Dette slik at de kan ha grunnlag til å forholde seg reflektert til vitenskapen. De får også kunnskap om etikk slik at de kan ha grunnlag for å reflektere over de etiske problemene de støter på i universitetssammenheng og i samfunnet for øvrig, sier han.

– Hvordan lærer studentene meningen med faget?

– Det er et filosofisk problem. Hvis vi med en gang kan formidle sluttmålet, kan vi avslutte etter én time. Dette er en prosess som varer igjennom hele semesteret, forklarer Pedersen.

Likevel ser emnekoordinatoren behovet for noen justeringer. Evalueringen av Ex.phil fra 2006 fortalte om et savn etter en rød tråd i pensum, blant det som ellers var tålig fornøyde studenter. Ex.phil-pensumet revideres dermed enda en gang, med et oversiktskapittel i begynnelsen som også trekker linjer ut til hvert enkelt fag.

DET TROR STUDENTEN Ljunggren er lurt. Men et oversiktskapittel er ikke nok til å skape det savnede engasjementet.

– Hvorfor ikke starte med etikkdelen først? Det ligger nærmere oss, og er det noe som engasjerer er det jo når man trekker fram Peter Singer, mener han.

Foreleser, seminarleder og lærebokforfatter i Ex.phil, Øyvind Rabbås, mener Ex.phil er stilt overfor noen spesielle pedagogiske utfordringer siden kurset er obligatorisk.

– Jeg har opplevd mange som i starten er skeptiske og kritiske, men som spesielt etter essayskrivingen med veiledning synes det er spennende og lærerikt, forteller han.

Rabbås forklarer at Ex.phil skal bidra til å gjøre studentene reflekterte over seg selv som deltakere i utvikling, anvendelse og formidling av vitenskapelig kunnskap og som ansvarlige mennesker. Men en slik forståelse av kurset når ikke alltid ut.

– Det er naturligvis ikke så inspirerende når det går som tregest og deltagerne ser på det som en pest å være der, sier han

PÅ BIBLIOTEKET på Sophus Bugge har det minket i både studenter og pensjonister.

– Jeg tror jeg vil ha bruk for Ex.phil senere i livet, sier lektorstudenten Sonja Brutt etter at besvarelsen er levert.

– Det er en måte å opparbeide seg dypere forståelse på, både faglig og personlig, konstaterer hun, før hun puffer den tunge jerndøren ut i sommersola og lukker Ex.phil bak seg. Om universitet vil gjøre det samme er en annen debatt.

Powered by Labrador CMS