Oppskrift på suksess

Å lage pannekaker er lettvint: du tar egg, melk og mel som du smeller sammen og slenger i panna. Oppskriften på en blockbuster er minst like enkel: du kjører på med action, sper på med litt romantikk og gnir det hele inn med dramatisk musikk (husk å alltid la det være litt musikk i bakgrunnen så det ikke blir kjedelig). La gjerne actionsekvensene gå inn i hverandre, da skjønner ikke publikum stort. Kaos er stikkordet. Får man kaos, tonesatt til trommelyder og kormusikk, er man godt på vei til full konto. Flere plott er cluet her. Har du mange plott, slutter publikum å bry seg, og du kan ha så mange logiske brister du vil for at filmen skal bli fullstendig spekket med action. Tips: Publikum må aldri, ALDRI få muligheten til å slappe av (derav musikken i bakgrunnen). Og viktigere: En storfilm må være stor, bokstavelig talt, det vil si LANG. Et minimumskrav her er to og en halv time, men gjerne lenger. I tillegg er storslagne scener påkrevd i enhver storfilm; gjerne kjempehøye bølger, gigantiske monstre og fossefall man ikke ser bunnen på. Det er også ekstremt viktig at storfilmen opererer med flere slutter. Gjerne tre. Den skal ha en romantisk slutt, en spennende slutt, men også en litt «humoristisk» slutt, og da er det like greit å lage tre. Og romantikk hører altså med. Viktig er det med to elskende som ikke kan få hverandre. De kan godt bli revet fra hverandre, men det MÅ bli de to til slutt. Den obligatoriske klininga må ei glemmes. I tillegg bør det være med en fjollete karakter: En som er litt gæærn og finner på mye sprell og fanteri. Skumle, motbydelige monsterskurker er også viktige ingredienser for at filmen skal fungere optimalt. De bør være så stygge og slimete som mulig. Og til slutt: Du må ALLTID ha med en eller annen kjent musiker eller lignende som kan krydre filmen i et par minutter og få publikum til å dra på smilebåndene. En såkalt publikumsmagnet. Se, der har du blockbuster`n din. Enkelt, ikke sant?