LITT DAFF OGSÅ: – Leser mye mindre bøker nå enn det jeg har klart å gjøre før. Nå er det litt mer sånn, når jeg først har fritid, at jeg synes det er greit å sette seg ned og gjøre ingenting – daffe, sier han.

John Christian Elden om studietiden: – Juss er ikke et puggefag, det er common sense

Som student mottok advokat John Christian Elden Lånekassens Turbostipend. Gjett hvorfor.

Publisert Sist oppdatert

*Navn:* John Christian Elden

Født: 2. juli 1967

Familie: Gift, tre barn

Utdanning: Cand. jur. fra Universitetet i Oslo

Jobb: Forsvarsadvokat med strafferett, forvaltningsjuss og prosedyre som spesialfelt. Partner i advokatfirmaet Elden, som han startet sammen med faren – advokat John Elden.

Annet: Sensor og veileder ved Universitetet i Oslo. Foreleser blant annet ved Universitetet i Bergen, Otto Treider, Politihøgskolen og for Juristforbundet. Publiserer dessuten jussblog på dagbladet.no

Aktuell: Forvarer for Erling Havnå i NOKAS-saken.

Det er en uke til avsluttende jusseksamen ved Universitetet i Oslo, vårsemesteret 91. Mens jusstudenter flest for lengst har flyttet inn på lesesalen, kjøper John Christian Elden først nå pensumet på Akademika, og reiser på hytta i Hemsedal.

– Juss er ikke noe puggefag. Juss er logikk, common sense. Juss er gøy, sier Elden.

Ja, han «består» eksamen – med god karakter, som den yngste på kullet.

«Sylskarp», «enestående dyktig», «enorm arbeidskapasitet» er karakteristikker som går igjen om advokat Elden. I studietiden på 80- og 90-tallet var han en av dem som gjorde alt annet enn å studere: Lederverv i Det Norske Studentersamfund (DNS), Studenttinget (daværende Studentparlamentet) og styreleder i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Dessuten jobbet Elden heltid i farens advokatfirma. Hvordan fikk han det til?

Kvart på ti en fredag, den langstrakte rakettadvokaten er på vei inn i Høyesterett. Og det er bare å henge på: Det går nemlig fort med Elden – han snakker fort, går fort, tenker fort. Det er ikke lenger et mysterium at han kun trengte to forelesninger for å komme seg gjennom jusstudiet.

– Det var to manuduksjoner med høyesterettsdommer Helge Røstad – en ener i strafferett. Manuduksjonene var så sterke og skårne at han kom gjennom hele pensum i løpet av få forelesninger. Akkurat sånn det bør være, sier Elden, som ble belønnet med turbostipend fra Lånekassen for kjapp studieprogresjon.

MATMONS: John Christian Elden spiser mer enn det ser ut som. – Han var sulten hele tida, erindrer venner fra studietiden. Her er han klar for lunsj på kontoret.

Unge Elden fikk jussen inn med morsmelka, som det heter. Med en tidligere justisminister til bestefar og advokat til far, ble han flasket opp på paragrafer og juridiske diskusjoner fra barnsben av. I dag er han en av Norges absolutte advokat-superstars. Som advokat for Erling Havnå i Nokas-saken, nakenmodell Triana Iglesias og Vigrid-leder Tore W. Tvedt, for å nevne noen, lirker han til stadighet av seg kvasse og velformulerte fraser til sensasjonshungrige journalister. Slikt hører med til jobben som kjendisadvokat.

I dag er det imidlertid pause fra rampelyset. Fredag betyr Høyesterett for Elden.

– Det er mest morsomt i Høyesterett, for her får jeg prøvd meg på jussen, sier han.

For sju år siden var han den yngste med møterett her. Det går jo, som sagt, fort med Elden. Advokatkolleger betegner ham som landets fremste innen prosedyre – det vil si advokatens muntlige innlegg i retten. Og du trenger ikke å være jusstudent for å forstå at Elden er dyktig. Ikledd den sorte advokatkappa og med mord i blikket, raser han gjennom sakspapirene uten én eneste talefeil, og Høyesterettsdommerne spisser ørene.

– Det fine med juss er at resultatet avhenger av hvordan du argumenterer, snarere enn hvem du «snakker med», slik det er i politikken, sier Elden.

For det har ikke bare handlet om juss. Med Høyre-kjempen Lars Roar Langslet til fadder, lå det i kortene: Elden ble en av de «små blå», noe som senere førte ham inn i studentpolitikken for Moderat Gruppe. Men i dag har blåfargen falmet litt.

FLINKEST I KLASSEN: I 2001, 34 år gammel, ble John Christian Elden kåret til landets beste forsvarsadvokat av Dagbladet. «Han er tvers gjennom dyktig, nesten litt for flink», lød karakteristikken.

– Jeg har nok beveget meg litt til venstre, men det henger jo sammen med hva jeg driver med – i dette yrket har jeg ofte kontakt med livets skyggesider. Dessuten gikk jeg inn i et Unge Høyre hvor de sentrale sakene var butikkenes åpningstider og mer en èn TV- og radiokanal. I dag har man ikke lenger et Arbeiderparti som skal stenge alle butikker og legge ned P4, sier han.

Det var imidlertid ingen tvil om politisk ståsted da den 20-årige blårussen raste inn i et blodrødt DNS-styre i 86. Begynnelsen av 80-tallet betegnes gjerne som DNSs labreste periode, med dårlig besøk og lite aktivitet. De politiserte 70-åra hadde imidlertid ikke sluppet taket: Rød Front styrte betongslottet og bevilget midler til arrangementer som passet partiprogrammet. Helt til Elden og Den Konservative Studenforening (DKSF) fattet interesse for klossen på Majorstua.

– Jeg var med på å gjøre DNS upolitisk, og jeg er stolt av det. DNS bør jo ha en mer studentsosial rolle. Men vi måtte jo gå inn i kampen med et politisk styre. Så vi gikk inn med DKSF-styre som motkandidat til Rød Front, forklarer han.

Kvelden før vi møter ham i Høyesterett var Elden i Bergen, hvor han deltok i en debatt om etikk i rettssalen. Det Akademiske Kvarter var fullsatt.

– Et slikt oppmøte på et fagarrangement kunne man bare drømme om i min tid. Vi klarte så vidt å fylle Lillesalen, sier han lattermildt.

Likevel. Én gang klarte Elden å fylle Storsalen på DNS: Sexhusfest! Med simulert sex og bodypainting på scenen, samt grisefilmvisning, skulle «dristigheten renoveres». For på slutten av 80-tallet var eksplisitt sex fremdeles provoserende. Men hvorfor i verdikonservative Eldens ledertid?

– Du er litt radikal også, Elden?

– Tja, jeg vil jo ha forandring, vi kan ikke bare beholde ting som det er. Men Sexhusfesten var ikke min idé, altså ...

«Redaktør på fylla?» var tittelen på et leserinnlegg signert Elden, hvor han angrep daværende Universitas-redaktør Per Anders Johansen for «mangel på edruelighet» i sine uttalelser. Selv er han lite full, i alle fall hvis du betegner full som en tilstand uten kontroll.

– Vi fant ikke så mange fyllehistorier om deg.

– Tror ikke dere finner så mange heller, sier han, lett bekymret.

Vi fant imidlertid én. I OL-året 1994 mistet Elden kontrollen. Venner skjenket ham pærefull på tequila.

– De lurte meg trill rundt! Det er den gangen jeg husker, eller kanskje ikke husker, at jeg har mistet kontrollen, sier Elden blygt.

– Er du kontrollfreak?

– Jeg har alltid vært opptatt av å ha kontrollen, i alle fall i den sammenhengen.

Høsten 1991 styrtet den vordende advokaten kontrollert inn i SiO-styret. Det var ingen talefeil å spore hos Elden den gang heller. Likevel. Hans plettfrie image fikk riper. Våren 92 omtaler Universitas Elden i saken «Rydd opp!». Tema var SiO-styret, og Elden var stridens kjerne. Universitas og venstresiden anklagde ham for dobbeltrolle. Elden drev konsulentvirksomhet for SiO samtidig som han satt i styret, dessuten mottok han mer økonomiske midler enn de øvrige styremedlemmene.

– Styret var inneforstått med hva som foregikk, og det var ikke noe ulovlig – reglene ble fulgt, forklarer Elden.

«Jeg angrer på at jeg har vært for godtroende i forhold til andre mennesker», sa han til Universitas under SiO-striden.

– Ga stormen deg en støkk?

– Ja, men jeg lærte jo mye av det. Og det er jo en medvirkende årsak til at jeg ikke synes det er så morsomt å drive med politikk lenger, sier han.

For er det èn ting Elden ikke liker.

– Intriger prøver jeg på en måte bare å unngå. Jeg har vel alltid hatt en tendens til å ikke gå opp i ansiktet på folk.

Vi har beveget oss de få kvartalene fra Høyesterett til advokatkontoret i Prinsens gate. Kontoret er ikke preget av kontroll. Heller anarki. Papirer og ukegamle aviser ligger strødd. Men saksmappene til kongerikets «most wanted» står imidlertid støtt i hyllene. Det sies at Elden arbeider 15-16 timer dagen. Det merkes.

– Skulle du noen gang ønske at du drev med noe annet?

– Ja, til tider skulle jeg nok ønske at jeg hadde holdt på med noe helt helt annet. NOKAS-saken tar på fordi den er så dryg og langvarig. Gjerne færre NOKAS-saker og flere Høyesterettssaker, da hadde jeg hatt fritid, sier Elden.

Grensen mellom jobb og fritid er utydelig hos en som av venner omtales som litt «jussnerd», men i januar ble det for mye, selv for Elden. Legen ga klar beskjed.

– Det jeg følte akkurat da, etter at jeg fikk sykemeldingen, var at jeg følte meg frisk igjen, fordi jeg hadde noen dager framfor meg som var fritid, faktisk. Men etter det skulle jeg hoppe i en ny tre ukers sak, så en to ukers sak, så NOKAS-saken rett etter det. 31. januar var det ingen ledige dager i kalenderen før 2. juli. Når du da føler deg så nede, så er ikke det egnet til å få opp engasjementet i alle fall.

Elden brukte tiden til å være hjemme, kjøre slalåm i Nordmarka – «det var etablert nye flotte løyper der oppe», gå tur i skauen og gjøre ingenting.

– Har du lært, jobber du mindre i dag?

– Sekretæren har fått ordre om å holde av noen hvite dager i kalenderen, så får vi se om hun får det til.

Lørdagen er uansett hellig for Elden. Det er hjemmedag, da er familien i fokus. Tre barn krever sitt.

– Blir du skuffa hvis ingen av barna velger samme karrierevei som deg?

– Absolutt ikke! Det er ikke noe press.

Svarene kortes ned nå. Elden begynner å få dårlig tid. Om ikke så altfor lenge skal han møte kona til Andrea Bocelli-konsert i Spektrum. Hun er politijurist, og de møttes – ja, det er sant – i retten. Men hvem tok intiativ?

– Dommeren.

Vi har allerede stjålet et par hvite timer fra Elden, så han begynner så smått å rigge seg til bak pulten – det skal jobbes et par timer til før kona får sitt.

Powered by Labrador CMS