Avkledd og påkledd

Marius Jensen har kledd av meg. Han er trendanalytiker i Opinion, og jeg sitter naken på kontoret hans. Med kun et kort blikk på hettegenseren og sykkelhjelmen min, har han fortalt meg at jeg er student og liker å gå på ski i marka. Noe som stemmer med de faktiske forhold. Er det virkelig så lett å lese folk, Marius?

– Nei, det er ikke det. Men ut fra hvordan folk kler seg eller ter seg, lager vi oss stereotypier for å gjøre det lettere å sortere inntrykkene og forholde oss til menneskene rundt oss. Ofte viser disse seg å stemme. Det er tross alt en grunn til at vi har dem.

– Men det forutsetter jo at klesstil og handlingsmønster gjenspeiler identiteten. Er det en selvfølge?

– Det var kanskje lettere å putte folk i båser før. Man hadde i større grad en identitet ut fra hvilken livsfase og klasse man tilhørte. I dag drar man elementer fra tidligere livsfaser med seg videre i livet. Ingen reagerer lenger på at voksne menn spiller Playstation med kameratene sine.

Likevel velger vi i stor grad å la personligheten gjenspeiles i alt vi omgir oss med. Før kjøpte vi ting for å vise naboen hvem vi var, i dag kjøper vi dem for å vise oss selv hvem vi er. Identitetssymboler er til salgs for penger, og mange liker å leke med dem. Vi har mange ulike roller, og vi differensierer mellom dem kjapt og ubevisst. Dette er en viktig og nødvendig egenskap.

– Hadde jeg vært 100% Marius på jobben, ville det blitt bråk, ler Marius.

Inni

– Det er et økende krav om å kunne omstille seg til ulike situasjoner i dag i forhold til i tradisjonelle samfunn, sier Espen Arnevik. Han er psykolog og forskningsstipendiat ved Ullevål sykehus.

Identiteten blir til i et samspill mellom gener og ytre faktorer, og hvordan det hele brukes til å skape et miljø rundt oss. De ulike rollene våre er ikke lenger så avgrensede, men lever side om side hele tiden. Laptopen og mobiltelefonen har gjort det mulig å dumpe innom på jobb mens man egentlig ligger under en parasoll på Ibiza. Og den samme mobiltelefonen gjør at vi plutselig blir tvunget inn i sønnerollen når mor ringer mens man er full på fest.

Problemer med disse rolleskiftene kan forårsake personlighetsforstyrrelser, forteller Espen. Slike forstyrrelser kommer av at man ensidig eksponerer en side av personligheten sin, og ikke klarer å tilpasse seg nye roller. Problemet er at man ofte ikke forstår hvorfor man blir mislikt. Man er jo bare seg selv.

– På den andre siden har man de såkalte psykopatene som er ekstremt flinke på å tilpasse seg situasjonene. Men de mangler den følelsesmessige biten, og utnytter det til egen fordel.

Utenpå

Sosiolog Anita Lynne har undersøkt sammenhengen mellom klær og identitet i ulike ungdomsmiljøer i Oslo. Hun oppdaget at ungdommene ikke ønsket å klassifisere seg selv, men om man derimot spurte hva de andre signaliserte ut fra klærne, var de ikke vanskelige å be. Da kom historiene. Det handlet om bosted, politisk tilhørighet, økonomisk klasse og så videre. Alle signaliserte flere ting, men hadde gjerne tyngdepunkt i én kategori.

– For voksne er det andre kriterier som gjelder for valg av klær. Blant annet har jobbtilhørighet mye å si.

Det er vanskelig å få innpass i et miljø du ikke hører hjemme i. Man må i så fall beherske koden ekstremt godt.

– Koden er veldig brutal, man er nødt til å kunne den ned til minste perleøredobb for ikke å bli avslørt. Ungdommer i Oslo er spesielt flinke til å oppdage de små nyansene.

De mest kreative kan likevel skifte stil ofte. Da handler det mest om flørting med ulike stiler, og må gjøres med snert og ironi. Så når rulleteksten en gang går ned over livet ditt, er det ikke sikker den blir så kort som man skulle tro.