FOTO: Silje Ramstad

Raden av tomme plasser preget lesesalsplassen. Det eneste som kunne høres var en lav rasling fra et bord langt inne i et bortglemt hjørne. En enslig skikkelse satt bøyd over sine ex.phil-notater. Lysarmaturene over Henne ga fra seg et usexy flatt lys. Var det virkelig bare Hun som måtte gjøre rede for og drøfte Platons hulelignelse på en kveld som denne? Hun har aldri vært så lite kåt som nå, selv om Hun hadde lest et eller annet sted at Platons hulelignelse egentlig bare er én gammel manns posthume ereksjon.

Hun strøk sakte hånden over de nakne, nybarberte bena og lengtet etter å gå ut. Men Hun hadde en oppgave å gjøre ferdig. Før Hun rakk å få skitne tanker om Platons posthume ereksjon hørte Hun en dør åpne seg. Hun lyttet. Det tok Henne et par sekunder før Hun hørte den lave tassende subbelyden som bare kunne vært forårsaket av et par slitte Converse-sko. Hun kunne sine Chuck Taylors. Det kriblet i kroppen Hennes. Men Hun visste ikke om det kriblet i magen eller i skrittet.

Før Hun fikk fortsette sin tankerekke fikk Hun øye på Ham. En lav, gul mann med kullsvarte øyne. Han som hadde subbet med sine Converse-sko. Hun lot sine smaragdgrønne øyne gli over Ham. Fra de hullete skoa til de utvaskede dongeribuksene som satt stramt rundt de tynne lårene Hans, og konturene som var synlige i band-t-skjorta viste at Han ikke tok så mye i benkpress.

Hun løftet blikket litt til og oppdaget plutselig at Han også stirret. Rett på Henne. Hun kjente rødmen spre seg, fra ansiktet til alle lemmene i kroppen. Likevel kunne hun ikke ta øynene fra Ham.

Kroppssekretene Hennes var ikke lenger i kontroll. Hun kjente Hun ble våt.

Dette kunne ikke være sant. Det er som tatt rett ut fra en novelle i Vi Menn. Den surrealistiske situasjonen forhindret ikke at Hun så ned igjen. På skrittet Hans. Hun kunne se blodet banke i de tjukke årene. A matter out of place. Kunne Hun høre det også?

Hun reiste seg og gikk mot Ham.

Han smilte. Hun smilte.

Det flate lyset på lesesalen var ikke lenger usexy.