SUKSESS: Slik bygges personligheten, viser ny forskning.
FOTO: Kristine Gramstad

I den senere tid har norsk offentlighet blitt stadig mer preget av mer eller mindre kjente personers beretninger om sitt personlige sammenbrudd, eller mer folkelig: sitt møte med «veggen». Blant celebritetene som har delt sine beretninger med det norske folk, finner vi blant annet programlederne Claus Wiese og Elin Tvedt, og (riktignok en stund siden, men ikke mindre vesentlig av den grunn) statsminister Kjell Magne Bondevik. Kronikørene i avisene hevder at det personlige sammenbruddet har blitt en motesak.

Det er i denne sammenhengen besynderlig at doktoravhandlingen til Karlheinz Schüller ved Idrettsakademiet i Leipzig ikke har blitt viet oppmerksomhet. Temaet for avhandlingen er konkurransepsykologi, og Schüller beskriver forsøk hvor testpersoner ble vist opptak av idrettsutøvere, blant annet fra OL på Lillehammer. En gruppe ble vist bilder av skiløpere i løypa. Andre ble vist bilder av Bjørn Dæhlie idet han kollapset over målstreken, og dermed vant gullmedaljen. To år senere ble personer fra de to testgruppene intevjuet. Man kunne slå fast at de som hadde sett gullsammenbruddet hadde en fire ganger så stor rate for utbrenthet med påfølgende langtidssykemelding. Det var også påfallende at andelen som hadde avansert karrieremessig var dobbelt så stor i gullsammenbrudd–segmentet.

Schüller skriver i sin konklusjon «Det personlige sammenbruddet har fått en egenverdi; vi streber etter sammenbruddet. […] Det kan se ut til at det personlige sammenbruddet har en berusende effekt, og er vanedannende. Utfordringen er nå å skape en bevissthet rundt det personlige sammenbruddets dynamikk.»

Schüllers forskning peker på det motiverende ved det personlige sammenbruddet som en rekonstruksjon fra dekonstruksjons–strategi. Sammenbruddet gir oss personutviklingens byggeklosser.