Sex med Anne

Jeg var i ferd med å innse at jeg var syk i hodet. I det jeg pulte den femte rypa og tilfreds lente meg bakover i buskene, tok jeg en kikk bort på Øyvind. Han satt ennå og halvsov i skyggen av den grøne teltduken. Jeg slengte rypa fra meg. Et par fjær løsnet og havnet på bålet. Det spraket et par sekund, så ble det stille.

Jeg klødde meg noen sekunder på bjellene før jeg trakk opp smekken og knappet igjen. Øyvind leet på seg borte i kroken sin. Han var i ferd med å våkne. Jeg latet som om jeg rotet rundt i sekken etter krydder til rypene.

– Hva er det du styrer med?

Øyvind gnikket seg i øynene og kikket søvnig rundt seg. Han hadde halvsovet i over to timer og overhode ikke fått med seg mine perverse omgang med den bevingede fangsten. Jeg kjente at jeg var sulten.

Like etter satt vi og delte rypene mellom oss. Innmaten kastet vi, og glad var jeg for det. Øyvind slafset grådig i seg de møre lårene og tygget på vinger så det knaket i bein. Han spyttet og harket, pustet og rapet. En skikkelig gris. Etterpå salet vi hestene og rei hjem i soloppgangen. Jeg følte meg frisk og rask. Har neppe følt meg bedre siden jeg var omkring femogtjue for litt over seksti år siden.

Vel hjemme i hulen tok jeg meg en velfortjent lur. I kroken ulmet et bål. Jeg tok frem et gammelt album og mimret om da jeg var ung. Det dryppet fra taket men jeg brydde meg ikke særlig. Fuktigheten var ikke ille nå i forhold til resten av året. Om vinteren var det så vidt du klarte trekke frem snabben uten å få rim langt opp i urinrøret. Våren var sånn sett den beste årstiden for oss huleboere.

Prolog: Han var gift. Hun var svær som et fjell. Diger dame måtte han ha.

Ellers hadde ikke Sivert det bra. Nå bor han i en hule. Sivert får dermed sjelden pule.

Moral: Rypesex er ikke det du drømmer om.