Miljøet på sparebluss

Samtidig som Universitetet sliper sparekniven, kaster de penger rett i søpla. Miljøet blir den største taperen.

6 millioner bruker UiO på å brenne 4500 tonn avfall. Det meste av dette går til Oslo kommunes forbrenningsovner, hvor det gjøres om til fjernvarme som brukes til å varme opp bygninger, blant annet på UiO.

Universitetet i Oslo kildesorterer papir, fra resten av det vanlige avfallet som produseres på kantinene eller kontorene. Det finnes egne ordninger for spesialavfall som kjemikaler og brukte PC-er, mens resten går til Oslo kommunes forbrenningsovner. Der omgjøres restavfallet til fjernvarme som igjen selges til UiO. Alt i følge regelverket, mener driftssjef Astri Ottesen i Teknisk etat.

– Universitetet i Oslo har en avtale med Oslo kommune, hvor vi kildesorterer papir fra annet avfall, mens resten blir brent og omgjort til energi, som faktisk går tilbake til Universitetet via fjernvarme. Vi har fått høre at selv om vi hadde kildesortert for eksempel plast, så ville det også bli brent samme i avfallssystemet, at det ikke er noen alternativer, sier Ottesen.

– Det er bare tull!

Informasjonssjef Eirik Oland i gjenvinningsselskapet Plastretur.AS syns det virker merkelig at Universitetet i Oslo ikke sorterer plast fra annen søppel, det kan de nemlig spare penger på.

– En del bedrifter får betalt for hvor mye plast de leverer, men den store besparelsen ligger i at plast tar stor plass. Ved å fjerne plasten reduserer UiO søppelmengden i volum og må derfor betale mindre i renovasjonsavgifter. Plast burde ikke brennes når det kan gjenvinnes, sier Oland.

Han ville blitt forundret hvis ikke Universitetet sparer på plastsortering.

– Dessuten: Ikke glem at for å produsere en kilo plast trengs det to kilo olje, sier Oland.

Astri Ottesen skriver senere i en e-post til Universitas at: Fraksjonering på plast er under vurdering. Men mye plast kan brennes og forbrenningen foregår på bra måte i forbrenningsanlegg (…) Teknisk avdeling vil undersøke omfanget av plast som kan resirkuleres uten for store administrative og organisatoriske omkostninger .

Renovasjonsavdelingen i Oslo kommune opplyser at det er helt fritt opp til hver enkelt hvor mye eller hva de vil resirkulere.

UiOs årlige forbruk av ark er på om lag 90 millioner. Ingen av disse kommer fra resirkulert papir, men kan resirkuleres. I UiOs midlertidige miljørapport heter det at dette er et valg av på bakgrunn av arkiveringshensyn og egenheten for dobbeltsidig kopiering. Det første stemmer. Det andre er ikke helt riktig. I følge krav fra Riksantikvaren må papir som skal arkiveres der, kunne lagres i mer enn 500 år, blant annet derfor kjøper UiO inn papir som ikke er resirkulert, men de færreste arkene som brukes skal arkiveres.

Kopimaskinprodusenten Xerox mener det er mulig å kopiere med resirkulert papir.

Prosjektleder i Grønn Stat, Trine Johannessen sier de vil vurdere å kjøpe inn resikulert papir blant annet til PC-stuene, hvor det ikke settes krav til å lagre papiret, men hun kan ikke si når det eventuelt vil skje.

– Der er jo ikke alle steder det er behov for papir som kan lagres i flere hundre år, sier Johannessen.

Alle kopimaskiner som i fremtiden blir kjøpt inn skal kunne skrive ut tosidig, opplyser Teknisk etat.

SIO

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har ingen helhetlig miljøplan. Ikke ønsker de det heller.

– SiO har behov for at ethvert miljøtiltak forplikter den enkelte av våre 9 virksomheter – det er derfor naturlig at både ansvar for og myndighet til gjennomføring av tiltaksplan ligger i de virksomhetene som skal gjennomføre tiltakene, skriver direktør i SiO Lisbeth Dyrberg diplomatisk som svar på spørsmål om hvorfor de ikke har en helhetlig miljøplan.

I boligdivisjonen er boligdirektør Lars Mork Gundersen sjefshusvert for 6000 studentboliger. Boligdivisjonen avfallshåndteringsavtale med Oslo kommune som Universitet i Oslo. Det vil si at beboerne på de ulike studentboligene skiller papir fra annet avfall, men ikke plast.

– Boligdivisjonen er veldig lite miljøbelastende, men vi er selvfølgelig underlagt regler og pålegg som vi oppfyller, sier Gundersen.

I forhold til studentene har de laget holdningskampanjer, for blant annet å spare strøm, men de har ikke sett noe konkrete resultater enda.

Boligdivisjonen har vurdert å miljøsertifisere seg, men har så langt ikke valgt å gjøre det.

– Det kan kreve mye administrasjon i forhold til hva vi kan oppnå.

Fra og med dette semesteret må du slurpe kaffe fra pappkopper og ikke porselenskrus. Administrerende direktør i Studentkaféene, Knut Marius Karlsen mener det er usikkert hva som er best for miljøet.

– Jeg konstaterer kun at det er en del uenighet, avhengig av hvem man spør, og jeg er ikke i stand til å vurdere hvem som er nærmest en eventuell sannhet. Det samme kan man si om den nye hamburgerrestauranten Tank, som nettopp har åpnet. Men der er pappbrettet av resirkulert papir, understreker Karlsen.

Marte.O.Kittelsen i Naturvernforbundet kan ikke avkrefte påstanden til Karlsen, men stiller spørsmål til om Studentkaféene kan dokumentere at det er mer miljøvennlig å bruke papp istedenfor porselenskopper

– Man kan spørre seg om det er mer avfall man vil ha. Det vil jo igjen resultere i at Universitetet må levere mer avfall som de betaler for, sier Kittelsen.

Når Arild Bryn ble ansatt som miljøoffiser på Sessmovollen militærleir i fjor reagerte han på alle pappkoppene som ble brukt blant de ansatte og militæret.

– Det er veldig mange som er innom her på seminarer og kurs og de brukte kanskje fire kopper på en dag. Så vi kjøpte inn plastkopper til alle. Enten de er her i flere måneder eller bare for en dag så får de en kopp. Det sparer vi 200 000 kroner på hvert år, sier Bryn stolt. For overskuddet investerer de i nye miljøtiltak. Blant annet har de bygget nye toaletter til soldatene ved skytebanen.

– Kopper tar stor plass i avfallsmengden, noe som igjen fører til større regning på avfallsbudsjettet, det må man også regne inn i budsjettet, sier Bryn. Som kommer med et tips til slutt:

– Det er bare et språk som ledelsen forstår og det er:

Spare penger Først da får du innført miljøtiltak.

Grønt universitet

90 millioner ark, 5000 tonn søppel og 8000 flyreiser, strøm nok til å lyse opp en middels norsk storby en ukes tid og ikke en stilling til å koordinere miljøarbeidet.

Grønn stat heter det, initiativet fra Miljøverndepartementet som skal få alle statlige institusjoner inkludert Universitetet i Oslo (UiO) til å bli grønne. Innen 2005 skal de ha sett på hvordan de kan resirkulere mer, bruke mindre strøm og få de ansatte til å bruke mindre bil til jobben. UiO satt ned en egen arbeidsgruppe som skal jobbe med Grønn stat. De skal blant annet se på innkjøp, avfallshåndtering, transport og energibruk. I april ga de ut en rapport hvor de slår fast at en del kan gjøres og en del er gjort. Prosjektleder Trine Johannessen er fast bestemt på å nå fristen.

– Men det arbeidet vi gjør nå er å forberede tiltak lokalt, ved de ulike enhetene, sier Johannessen.

Det kommer ingen penger fra departementene til å innføre Grønn Stat, derfor vil UiO også se på hvordan de kan få deg og meg til å endre adferd. Johannesen hevder at UiO kan spare inn en tredjedel av energiforbruket på å bevisstgjøre ansatte og studenter. Det er derimot ikke gjort noen beregninger på hvor mye man eventuelt kan spare på adferd blant ansatte, eller ved å skille ut plast, men Johannessen regner med at det er mye å spare.

– Er det realistisk å gjennomføre Grønn Stat uten ekstra bevilgninger?

– Det er en diskusjon om ambisjonsnivå. Det er viktig at man organiserer ulike tiltak over sine egne budsjetter, sier hun.

– Hvorfor har ikke UiO en egen stilling til å koordinere miljøarbeidet?

– Det har med satsninger å gjøre. Det er mange som jobber med miljøet på forskjellige områder, men det er ikke satt av en hel stilling, sier Johannessen.

Studentparlamentet har derimot lagt seg på et litt høyere ambisjonsnivå. I et miljødokument til UiO og SiO krever de store endringer. Parlamentet går blant annet inn for at UiO skal investere i varmeanlegg til cirka 30 millioner kroner. Dette vil gjøre at Universitetet sparer cirka fem millioner kroner per år.

– Vi foreslår en rekke miljøkrav som vil spare UiO for mye penger over tid. Det er for galt at man ikke har råd til engangsinvesteringer, når man vil spare penger på sikt, sier Studentparlamentsleder Eirik Nedrelid.

Men er et realistisk?

– Vi har ikke noe flertall i Universitetsstyret, men det er et signal om at vi vil prioritere miljøet. Parlamentslederen mener UiO i likhet med det offentlige tenker for snevert om hvilke muligheter det ligger i god miljøpolitikk.

– Det vises liten vilje til å investere for å spare, sier Nedrelid.

Strømregning som Holmestrand

UiO har en strømregning like stor som Holmestrand kommune har samlet i løpet av et år. Slik behøver det ikke å være.

Miljø lønner seg heter det i brosjyren fra miljøverndepartementet om Grønn Stat. Men for å spare, må man først investere. Når det gjelder bygging av varmeanlegg, vil det først koste flere titalls millioner kroner, ifølge Teknisk avdeling. Så vil Universitetet spare fem og en halv millioner hvert år på mindre strømregning.

– Vi har laget en enøkplan som strakk seg frem til 2006 men den kommer ikke til å bli gjennomført. Det hele avhenger av penger. Det vi derimot gjør er å bygge enøk- tiltak etter hvert som vi pusser opp de ulike bygningene. Våre beregninger viser at en engangsinvestering på 30 millioner kroner ville ha spart oss for omtrent fem og en halv million i året, sier direktør i Teknisk avdeling Frode Meinich.

6. januar 2003 sendte Teknisk avdeling ut et brev til alle ansatte med en oppfordring om å skru av lyset og sette datamaskinen i ventemodus når de forlater kontoret. I tilegg startet de en større informasjonskampanje blant annet i Universitas. Meinich er ikke sikker på om han vil sette i gang en tilsvarende kampanje, men sier etaten vil vurdere det.

– Den forrige kampanjen ga ikke den effekten vi hadde håpet på, men har satt opp en del skilt hvor vi har bedt de ansatte om å ta hensyn, sier han.

Tre om miljø

Rektor Arild Underdal:

– Hva er ditt beste miljøtips til studenter og ansatte? Og hva gjør du selv?

– Det er å skru av lyset når du går ut av et rom, stille ned varmen. Slike små ting som ikke påvirker livsstandarden så mye. Selv prøver jeg å ta kollektivtransport minst halvparten av arbeidsdagene, men har som regel at hvis jeg taper mer enn en time arbeidstid, så tar jeg bil. Dessverre skjer det litt for ofte.

Administrerende direktør i SiO. Lisbeth Dyrberg.

– Det er generelle ting som å resirkulere papir og passe på energiforbruk. Jeg kildesorterer papir og passer på strømforbruket, og siden jeg som regel går hjem sist fra kontoret slår jeg av lyset der andre har glemte det.

Leder i Studentparlamentet, Eirik Nedrelid

– Det må være å ikke lufte når du ikke er hjemme. Jeg printer tosidig, og så bruker jeg halv størrelse så et ark blir til fire.

Powered by Labrador CMS