Med støtte fra regjeringen ønsker Universitetet i Oslo å etablere et senter for islamske studier. Imam Mehboob ur-Rehman skulle ønske han ble tatt med på råd.

KL.14-BØNNEN: Imam Mehboob ur-Rehman leder bønnen i Islamic Cultual Centre. Som alle andre imamer har han sin utdannelse fra utlandet.

MEDIEVANT IMAM: Imam Mehboob ur-Rehman tar opp intervjuet på sin MP3-spiller. Student Awais Mushtaq oversetter.

- Satser du også på vårsemesteret? spør Awais Mushtaq.

- Ja, det er jo dritvanskelig å komme inn i høstsemesteret, svarer Tahir Ahmad.

De to 21-åringene sitter på gulvet i Islamic Cultural Centres moske på Grønland i Oslo - Norges første moske, som ble åpna i 1974.

Begge gutta tar fag for å komme inn på medisinstudiet. Tahir tar opp fag på Bjørknes, Awais tar enkeltemner på Blindern. Awais er også talsmann i Muslimsk Studentsamfunn, og en av de som har gått sterkest ut for å få etablert en imamutdanning i Norge. I det hjørnet av rommet som tydeligvis vender mot Mekka, har imam Mehboob ur-Rehman satt seg ned på knærne. Det er 15 minutter til en av dagens fellesbønner. Rommet begynner å fylles opp av menn i alle aldre.

TAHIR OG AWAIS har altså ambisiøse studieplaner. Om noen år kan de også, hvis de har lyst, studere ved et senter for islamske studier ved Universitetet i Oslo (UiO). Nesten 200 år etter at landets første, og fortsatt største, universitet ble etablert for å utdanne prester, har det planer om å begynne å utdanne imamer. Vi skal gå litt tilbake i tid. Ikke 200 år, men til i fjor høst, da Geir Ellingsrud ble valgt som rektor. Etter seieren gikk han og viserektor Inga Bostad rundt til de ulike fakultetene, for å gjøre seg kjent med universitetet og de ansatte. Men også for å høre deres ønsker og planer for framtida. Og på Teologisk fakultet (TF) ble det nye rektoratet presentert for en idé de umiddelbart tente på. Oddbjørn Leirvik, førsteamanuensis og ekspert på kristen-islamsk dialog, og dekan Helge Kvanvig la fram en visjon om et helt nytt senter underlagt TF. Et senter for islamske studier. Som i framtida blant annet kan huse store deler av en imamutdanning.

I 2004 VAR DET i Norge registrert 80.838 personer i muslimske trossamfunn, ifølge Statistisk sentralbyrå. Islam er i dag den nest største religionen i Norge. Paraplyorganisasjonen Islamsk Råd har i dag 25 ulike medlemsorganisasjoner, og innunder disse ligger flere ulike moskeer. Hver moske ledes av en imam. Felles for alle disse er at de har tatt sin utdanning i utlandet. Fra høsten av settes det i gang et prøveprosjekt med etterutdanning av religiøse ledere i Norge i norsk språk og samfunnsfag.

Imam Mehboob ur-Rehman i Islamic Cultural Centre tok sin utdanning i Feselabad i Punjab-provinsen i Pakistan. Han er tilhenger av slik obligatorisk etterutdanning. Selv vil han gjerne lære seg bedre norsk. Og han er positiv til planene om en imamutdanning i Norge.

- Jeg har alltid ment at imamer som kommer til Norge må lære språket og kulturen. Det er logisk at vi må kunne norsk og ha kunnskaper om samfunnet vi lever i, sier han.

Imamen sitter på kontoret i moskeen. Han har på seg en tradisjonell drakt, og skjegget er godt over en knyttneve langt. Ved siden av ham sitter Awais Mushtaq fra Muslimsk Studentsamfunn. Han har på seg en stripete skjorte og olabukser med fabrikkerte hull i sidene. Awais oversetter spørsmålene og svarene til imamene.

- Det vil være bra med et slikt senter. Det bor mange muslimer i Norge, og vi trenger et kunnskapssenter om islam. Nordmenn trenger også kunnskap om islam. Vi har vært her fra 70-tallet. Egentlig burde det kommet et slikt senter for lenge siden, sier imamen.

Foran ham ligger en hvit Nokia-mobil og en Creativ-MP3-spiller.

- Han tar opp intervjuet, sier Awais.

Imamen har blitt intervjua før.

ICC BLE DANNET i 1974 og er Norges eldste moske. Det er først og fremst muslimer med pakistansk bakgrunn som går til moskeen. De med bakgrunn fra Irak, Iran, Somalia, Bosnia og Tyrkia har stort sett sine egne moskeer, fordi de tilhører ulike retninger innenfor islam. Og der ligger den kanskje største utfordringen for et islamsk studium i Norge.

- Hvem skal for eksempel undervise? I en imamutdanning er det viktig at den som underviser også er troende muslim. Og hva slags pensum skal han undervise i? spør Mehboob ur-Rehman, før han svarer selv (fortsatt via Awais):

- Kunnskapen må være anerkjent. Og det er mange mulige problemer her. I de ulike islamske retningene er det mye som er felles. Men det er små ting som ikke er det, og det er det en må passe seg for i slik utdanning. På de private utdanningene i England og de store muslimske universitetene i Egypt og Islamabad underviser de i det som er felles for de ulike retningene. Akkurat som min utdanning var. Der hadde ikke lærerne fokus på det som økte forskjellene, men på det inkluderende. Og sånn bør det være. Det er viktig å lære å tåle andres meninger også, sier han.

8. MAI I ÅR var Oddbjørn Leirvik og Helge Kvanvig fra TF ved UiO på tur. Ikke en lang tur, riktignok, de dro bare til Øystein Djupedal og Kunnskapsdepartementet i den såkalte U-blokka i regjeringskvartalet. Der la de fram de foreløpige planene for senteret for islamske studier.

- Vi la fram tankene våre, og fikk i og for seg positiv respons. Vi kom ikke fram til noen store konklusjoner der, men bestemte oss for å sette ned et utvalg, sier Leirvik.

Utvalget skal ledes av viserektor Inga Bostad, og skal ellers bestå av nevnte Leirvik fra TF, Bjørn Olav Utvik fra Humanistisk fakultet og Anne Hellum fra Juridisk fakultet. Og fra Islamsk Råds side: Lena Larsen, Shoaib Sultan og Senaid Kobilica. Men de skal ikke skynde seg med å sette sammen et utdanningstilbud.

- Vi kommer til å gå veldig sakte frem. Det ligger på en måte i sakens natur at vi bruker god tid her. Derfor har vi heller ingen spesiell tidshorisont, sier Bostad.

På en plakett utenfor imam Mehboob ur-Rehmans kontor står det: «En som går en vei for å søke kunnskap, vil Allah veilede en vei til Paradis».

UR-REHMAN SKULLE ønske at han kunne bidra med sin kunnskap i planleggingsarbeidet av imamstudiet.

- Når det kommer slike forslag, er det viktig at de det gjelder inkluderes, at de snakker med oss også. Imamene i de store og mellomstore moskeene burde tas med på råd. Skal en slik utdanning få legitimitet i miljøet, må vi tas med på råd, sier han.

Etter å ha oversatt imamens svar, sier Awais med egne ord:

- Dette mener jeg også, sier Awais.

- Vi burde hatt et større forum for å diskutere dette. Jeg er bare 21 år og har ingen islamsk utdanning, men det er viktig at et slikt tiltak får anerkjennelse fra moskeene. Det er viktig at det ikke blir som med KRL-faget, som de fleste muslimer er motstandere av. Det står veldig lite om islam i pensumet der, vi har ikke fått være med å forme faget. I denne saken må det ikke bli slik at TF tenker ut hvordan det skal være, for så å spørre en eller to ledere før de kjører i gang, sier han.

- Dette er en stor sak, det vil påvirke miljøet i mange år framover. Det vil påvirke alle, sier han.

Inga Bostad har derimot ingen plan om et storråd av imamer.

- Etter hvert kan det sikkert være aktuelt å trekke inn flere. Nå må vi og representantene fra Islamsk Råd jobbe litt i fred og ro en stund. Så får vi se hva vi gjør etter hvert. Men som sagt: Vi har god tid med dette her, sier hun.

LENA LARSEN, RELIGIONSVITER med islam som spesialfelt, har i dag ansvaret for høyere utdanning i Islamsk Råd (IR). Hun er også den som er satt til å uttale seg på vegne av de tre representantene IR har i komiteen.

- Dette er et viktig og riktig skritt. Vi har et muslimsk nærvær i Norge som tilsier at vi har et behov for en høyere utdannelse innenfor dette feltet. Og denne utdannelsen bør gis innenfor landets grenser, sier Larsen.

Hun er fornøyd med at UiO har tatt initiativ til å etablere et slikt senter.

- Jeg har lenge vært av den oppfatning at vi må ha et tilbud om en slik utdanning, og at det må tilbys innenfor eksisterende akademiske rammer, sier hun.

Larsen tror at en etablering på UiO kan bidra til at tilbudet får god legitimitet blant muslimer i Norge.

- At det blir et akademisk studium, underlagt strenge akademiske krav, gjør at det gir en verdi å ta et slikt studium. Det ville vært mye vanskeligere hvis det var en muslimsk gruppe som etablerte en slik utdanning, da ville mange hatt problemer med å akseptere det, på grunn av religiøse ulikheter, sier Larsen.

STATSSEKRETÆR ÅGE ROSNES i Kunnskapsdepartementet sa til Universitas i vår at regjeringen stiller seg positiv til en eventuell imamutdanning. Det samme sa FrPs utdanningspolitiske talsmann, Anders Anundsen.

- Det er mer fornuftig å utdanne den typen personer i Norge i stedet for å hente dem i utlandet. I Norge vil imamene tilpasses vårt verdisyn, sier Anundsen.

Også Venstres utdanningspolitiske talsmann, Odd Einar Dørum, er positiv.

- Vi ønsker en slik utdanning velkommen. Når vi har en slik profesjon her i landet, er det også behov for en profesjonsutdanning. Noen av de som har kommet hit har hatt for dårlig bakgrunn, og de har slitt med å lære seg språket og de sosiale og kulturelle forholdene, sier han.

- Det er klart at det også åpner for noen utfordringer, men det akademiske liv skal jo by på utfordringer.

Forstander Basim Ghozlan i Det islamske forbundet mener én imam er nok.

- DETTE ER IKKE en imamsak, imamer har ikke noe der å gjøre! Det er en akademisk institusjon vi snakker om her, og da trenger vi akademikere, sier Basim Ghozlan, forstander for Det islamske forbundet, til kritikken om at det kun er Senaid Kobilica i utvalget som er imam.

- I den islamske verden er det ikke imamer som setter dagsorden. Heller ikke i andre muslimske utdanningsinstitusjoner i utlandet er det imamer som er forelesere. Vi må først og fremst bruke forelesere med kompetanse. Og jeg syns at én imam i utvalget er bra nok, sier han.

Samtidig er Ghozlan bekymret for at anti-islamske krefter skal få fotfeste i senteret for islamske studier, fordi det vil svekke senterets legitimitet.

- Det finnes krefter som ikke vil et islamsk senter godt, eller personer som vil helst at det som undervises blir lagt under visse premisser. Som Shabana Rehman og Hege Storhaug.

- Er det ikke litt hardt å si at de er anti-islamske?

- De misforstår islam, i hvert fall. Ta for eksempel profeten Mohammed. Jeg som muslim har et bilde av hvordan han er, det er derfor jeg er muslim. Det finnes andre som tror at han er terrorist, pedofil. De prøver å sverte islam, sier Ghozlan. Og fortsetter:

- SENTERET MÅ IKKE ha en politisk vinkling, det må bare være opplysningsrettet, slik at muslimer kan identifisere seg med det som blir undervist. Senteret må ha respekt og legitimitet blant muslimer generelt.

For at det skal skje, mener Ghozlan at senteret må satse på kvalitet, bruke gode lærebøker som er godtatt av muslimer, og ha et samarbeid med respektable universiteter som underviser islam i utlandet. Å holde balansen mellom kvalitet og at senteret er godkjent, eller akseptert av muslimene flest, samtidig som det er en del av det norske samfunnet, blir en stor utfordring, mener han.

- Foreleserne spiller også en viktig rolle, og det er en del i det norske samfunnet som har kompetanse. Men det er viktig at de henter kompetanse fra utlandet også. Kari Vogt syns jeg bør være en nøkkelperson. Hun har innsikt og kan det hun snakker om. Jeg tror at dette blir et bra tiltak, og kommer nok til å benytte meg av tilbudet når senteret står klart.

- Som student?

- Jeg kommer nok til å ta noen fag der, ja.