REKORD: Johannes Wilm har trolig UiO-rekord i studiepoeng. Lånekassa fikk ham til å ta 115 studiepoeng på et semester.
REKORD: Johannes Wilm har trolig UiO-rekord i studiepoeng. Lånekassa fikk ham til å ta 115 studiepoeng på et semester.

– Superstudentene vet hva de gjør

Studenter med superkrefter

Mens du stresser med å komme deg gjennom studiene, finnes det folk som studerer mye, mye mer. Møt superstudentene.

SISTE SJEKK: Anette ser over oppgaven sin en siste gang før levering.
SISTE SJEKK: Anette ser over oppgaven sin en siste gang før levering.
ORDNING OG REDA: Anette Melby har orden på notatene sine, men grammatikk er ikke enkelt.
ORDNING OG REDA: Anette Melby har orden på notatene sine, men grammatikk er ikke enkelt.
ORD: Oppslagsverk stables på pulten.
ORD: Oppslagsverk stables på pulten.
LUFT: Anette puster ut.
LUFT: Anette puster ut.
FROKOST: Frokost med Universitas er klokka ni, men Anette har lest siden åtte.
FROKOST: Frokost med Universitas er klokka ni, men Anette har lest siden åtte.

– Jeg må ha et sikkelig sosialt liv også, ellers går det ikke. Det er utrolig hvor mye TV jeg får tid til å se.

Anette smiler. Klokka er ni, og vi sitter i et veldig typisk Sogn-kjøkken. Anette har vært oppe siden rundt åtte og lest et fransk skuespill hun skal skrive oppgave om. Nå spiser hun frokost, cottagecheese med banan og blåbærsyltetøy.

Anette Karoline Melby er en av de ivrigste studentene på Universitetet i Oslo (UiO). Høsten 2005 tok 6785 studenter 30 studiepoeng (sp), normal studieprogresjon. Anette Karoline er en av 298 studenter som 60 sp eller mer, altså minst to semestre i ett.- Jeg tror det går bra, sier Anette.

– Men i fransk grammatikk er det litt katastrofe. Det er så kjedelig.

Alle Anettes poenger er innenfor fransk, fra språkbruk og grammatikk, til litteratur og teater. Og ja, hun har tatt videregående i Frankrike. Der gikk hun på reallinja, så når hun nå tar litteratur og går på program for estetiske studier, har hun ikke fått så mye gratis fra Frankrike.

– Jeg syntes realfag var gøy fordi det var lett. Da det ikke var lett lenger, sluttet liksom moroa.

Ikke stress

Anettes rom er ikke stappfullt av bøker om molekylærbiologi skrevet på fransk, vi ser kun pensumbøker og Donaldpocket..

– Hmm, sier Anette.

– Jeg prøver å tenke på hva jeg skal lese i dag. Tror jeg skal fortsette med denne.

Hun stapper skuespillet hun leste på før vi kom i veska, sammen med mappeoppgaven hun skal levere i «Reiser og steder i fransk litteratur«, ferdig printet ut i to eksemplarer.

Vi tusler nedover mot Blindern, egentlig for tidlig ute for innleveringsfristen. Nå er det lov, for det er fint vær og man kan lese ute, men ellers er Anette sjelden på Blindern når hun ikke har forelesning.

– Det er ikke noe sted jeg syns er mer bråkete enn lesesalen. Jeg får ikke lest der.

– Men hvorfor tar du så mange studiepoeng?

– Det er fordi jeg synes det er så mye som er gøy. Jeg kan ta bachelorgraden min på to år, men det tror jeg ikke jeg vil. Jeg holder på så lenge det er gøy.

Rekord

Mye tyder på at den rekorden for flest studiepoeng i semesteret, går til student Johannes Wilm. Universitas møter ham på Humla i Hausmania, lokalene til den norske delen av Independent media center (Indymedia). Høsten 2004 tok Johannes 115 studiepoeng. Vi har bare et spørsmål på blokka:

– Hvorfor?

Det viser seg å ha en overraskende logisk forklaring. Johannes er nemlig både tysk og dansk statsborger, og studerer med støtte fra dansk lånekasse. Den gir deg stipend selv om du stryker, men ligger du et år eller mer på etterskudd, slutter pengene å komme.

– Jeg strøk i nesten alt de to første årene på UiO. Så for å fortsette å få penger fra lånekassen, måtte jeg plutselig ta veldig mange fag.

Og det gjorde han. Høsten 04 prøvde han å ta 135 sp, og endte opp med 115 sp. Blant de var en grunnfagsoppgave i historie, og da veilederen hans fikk vite hvor mye han tok ved siden av den, spurte han om ikke Johannes ville utsette hele oppgaven. Men det ville han ikke, og endte opp med en B.

– Det går bra, spesielt hvis du velger fag som går i samme retning. Da får du en nyttig synergieffekt.

Johannes vil likevel ikke anbefale andre å gjøre det samme, og mener systemet til den norske lånekassen hvor du mister stipendet om du stryker er umenneskelig. Nå er han nede i 50 studiepoeng, og går ut av UiO med master i sos.ant og forhåpentligvis også ped.sem.

– Det er jo egentlig ikke noe poeng i å lage en halv million studiepoeng. Det gikk teknisk fordi jeg begynte å skrive de første oppgavene i august, sier han.

Ved siden av studiene engasjerer Johannes seg politisk, også her i en rekke ulike ting med mulig synergieffekt: Indymedia, Attac, Venstrealliansen, Studentparlamentet og Blindern fred, for å nevne noe. Han er leder for UiO-lokallaget av Pedagogstudentene, Utdanningsforbundets studentorganisasjon, han har blitt arrestert for å sperre et amerikansk hangarskip i gummibåt, og har fått 9000 kr i bot for å legge seg foran kongens bil utkledd som Guantánamo-fange under Rumsfelds norgesbesøk.

– Hva er det du ikke får tid til?

– Søvn, sier Johannes.

– Og dette med å ta 115 sp, ville du gjort det igjen?

Johannes tenker seg om.

– Ja, jeg ville det.

Lei av å lese

Tilbake på Blindern sitter Anette fortsatt og leser i solen om adelsfolk som forkler seg som tjenere, kjærlighet og forviklinger. Is fra Bunnpris har hun også fått. Det hele virker nærmest avslappende. Men hvordan greier hun dette med slik ro, når andre river seg i håret over sine 30 studiepoeng? Har hun superevner, kanskje?

– He-he, jeg har sikkert gode læringsevner, og jeg har god hukommelse. Men jeg bruker lang tid på å skrive oppgaver og har ekstremt mange skrivefeil. Jeg har ikke talent for grammatikk.

Men heller ikke før grammatikkeksamen greier vi å avdekke noen eksamensangst, og Anette innrømmer at hun har lært seg gode studievaner.

– Jeg tar lite skippertak, og skriver de oppgavene som haster først, selv om det er fristende å ta de morsomste først.

– Men jeg blir lei av å lese etter hvert.

Da passer det bra at klokka har blitt tolv, så Anette kan gå til høyblokka å levere oppgaven sin.

– Er universitetet for lett, siden du greier å ta dobbel studieprogresjon?

– Nei, UiO holder et høyt nivå og jeg har veldig flinke forelesere. Jeg lærer nye ting hele tiden.

Anette trekker fram at hun ikke jobber ved siden av studiene, at hun klarer seg med studielån fordi leia på Sogn er såpass lav. Da får hun jo tid til å være virkelig heltidsstudent.

– Det er ikke noe problem at jeg er for flink, for det er jeg ikke, sier hun, og legger til:

– Det er litt deilig at alt ikke er kjempevanskelig hele tiden.

Studenter som sliter kommer til Anne Karine Lie, leder for Studentrådgivningen.

– Det er alltid noen som sliter, sier hun,

– Men det kan ha mange årsaker. Familie, livssituasjon, sånne ting.

Hun sier studentene ikke klager, men at mange likevel merker at de har mye å gjøre.

– Er dere mye besøkt av studenter som tar mange studiepoeng?

– Nei, de er jo ikke så mange, da. Og de som gjør det har en god studiekapasitet og vet hva de gjør, tror hun.