Landet uten turister

– Muzungu, muzungu! Ut fra hus og gårdsplasser strømmer det barn og voksne for å se. De peker, ler, måper, danser eller gråter.

Muzungu betyr hvitt menneske. Det er ikke hver dag landsbybeboerne i Nyagatare i Rwanda får se et slikt et.

– Hvordan fikk du muzungu til å gå?

De voksne i landsbygda roper til Antoinette, en nylig bekjent jeg for anledningen spaserer med. Hun er selv lokal. En vanlig oppfatning her i landet er at hvite mennesker bare kjører bil. Hvis de går mer enn 50 meter, blir de dødsslitne. Selv Antoinette, som har møtt mange hvite, hadde store motforestillinger da jeg sa at jeg gjerne ville ha en omvisning i byen; til fots. Dette forvridde bildet kommer av hvordan koloniherrene engang oppførte seg, samt lite turisme.

Gorilladilla

Rwanda kan by på alt fra badeferie langs Kivusjøen, til safari i nasjonalparkene Akagera eller Nyungwe, en park som ble innskrenket i størrelse etter 1994 for å gi plass til mange millioner hjemvendte flyktninger. Til tross for at en del av dyrene har blitt spist som en konsekvens av dette, har Akagera har likevel fortsatt mye å by på: ville giraffer, flodhester, vannbøffeler, aper, elefanter, sebra og antiloper. Hvis du er heldig kan du også få øye på en løve eller to.

Blant turistattraksjonene er imidlertid gorillasafari Rwandas best bevarte hemmelighet. Prisen er mildt sagt lite studentvennlig: $375, men er helt klart verdt det. De 700 kjempegorillaene som befinner seg i de vulkanske fjellene mellom Rwanda, Kongo og Uganda er de eneste i verden. De er delt på flere familier med varierende størrelse.

Familien jeg dro for å se, har 15 medlemmer, og heter Amahoro. Det betyr fred, og guiden Patience ledet oss gjennom tett bambusjungel for å hilse på familien. Stiene, som var trødd opp av ville elefanter, var gjørmete og fulle av kratt og glatte røtter.

I en skarp stigning full av meterhøye brennesler og annet kratt fant vi endelig familien Fred. Turistene skal ikke komme nærmere gorillaene enn 7 meter, men dette lar seg vanskelig gjennomføre, i og med at de enorme gorillaene ikke vet om dette forbudet og stadig føler trang til å utforske de hårløse skapningene som kommer på besøk.

Skrekkslagen turist

Vi fikk erfare dette på nært hold da en ung gorilla la hånden på skulderen til en av turistene i følget. Guiden prøvde å dytte bort gorillaen, uten nytte. Den begynte i stedet å dra den stakkars livredde turisten etter seg et stykke ned skråningen.

Jeg hadde flaks og befant meg et stykke opp i skråningen der de andre gorillaene var. Under seansen tittet jeg bort på dem, og jammen satt de ikke der og lo mens de tittet bort på turisten som hjelpeløs ble dratt etter gorillaens ferme grep. Kroppene deres ristet, øyne og munnene smilte, mens de laget en mørk klukkende lyd.

Dette er en av mange grunner til å reise til Rwanda, landet med de tusen fjell. Det koster, men tenk på at mens du opplever ditt livs reise er du samtidig med på å støtte økonomien i et land som sårt trenger å reise seg etter sin blodige og grusomme fortid.