HATT: Det er viktig å kjøpe souvenirer, og en «kommunisthatt» er obligatorisk

Fra 70-tallet with love

Man forventer at St. Petersburg er en by preget av gufs.

Publisert Sist oppdatert
MUSIKK: Det er god stemning når det er konsert i St. Petersburg. Også obligatorisk.

Ankomsten til Russland er som tatt ut fra en 70-talls spionfilm i blasse farger, og gir begrepet flyskrekk en ny dimensjon. Man hilses av uniformkledde menn med ansikter hugget i stein, og blikk kaldere enn sibirsk tundra. Den tidligere militærlufthavnen i utkanten av byen byr på ugjestmilde betongvegger, fargeløst interiør og ubegripelige informasjonsskilter i kyrilliske bokstaver. Glem å bli forstått hvis du ikke er særdeles dyktig på kroppsspråk.

Man skal kanskje ikke forvente rød løper i et land der turisme i årevis har vært et skjellsord. For bjørnen i øst verdsetter fortsatt nitid overvåking. Så kontrollerende er den, at selv russere må kunne fremvise jobbtilbud og husvære for å bosette seg i en ny by.

Puls og fattigdom

Byråkratiske tøyler satt til side: St. Petersburg pulserer til alle døgnets tider. Nesten fem millioner innbyggere prøver å kvitte seg med fortidens tunge bør, og har med liv og lyst kastet seg ut i den vestlige verdens berg-og-dalbane-kapitalisme – fortere, fortere, fortere!

Jakten på raske penger og det gode liv etter kommunismens fall har likevel kostet. Gjennomsnittslønnen er knappe 1500 kroner per måned. Mange går i hundene. Fattigdommen er iøynefallende og kriminaliteten høy. Lommetyverier er like vanlig som bildet av kjernefamilier sittende på gaten og tigge.

Studentpriser

Et opphold i St. Petersburg er særs overkommelig for norske lommebøker. Et tre retters måltid på restaurant koster litt mer enn Dagens på Frederikke – til gjengjeld er det en gjennomgående fest for både gane og strupe.

Og hvis man ønsker å legge seg opp enda flere rubler til shopping i byens store varehus, kan privat losji både være et spennende og besparende alternativ. Hotellprisene er stive, men fortsatt en del billigere enn i Norge.

Irina (40) tjener til livets opphold hos et legemiddelfirma, men har valgt å åpne sitt hjem for utenlandsstudenter og turister for å få større økonomisk frihet. Hun leier ut et rom for 100 kroner natten i sin romslige leilighet.

– Mange russere som ønsker å spe på inntekten har åpnet sine hjem for utlendinger. Pengene kommer godt med, forteller hun.

St. Petersburg Night Club

Klokken har for lengst passert midnatt, men serveringskranene i denne byen stenger sjelden før proletarene har stemplet inn på fabrikken om morgenen. På et av byens mange skjenkesteder forsøker Fedor Ovctinnikov å overtale noen jenter å bli med på nachspiel. Han studerer internasjonal økonomi ved et av byens læresteder, og er dessverre bare én av veldig få russere som behersker engelsk tilfredsstillende.

– Vi glemmer ikke hvordan det var under Sovjet-tiden, men nå er tenkemåten en helt annen. Russland har blitt mer vennlig, selv om det ennå ikke er så åpent som vi skulle ønske. Måtte jeg sammenligne byen min med en annen metropol, ville jeg kanskje sagt London. Det er alltid noe som skjer her – spesielt for oss unge, sier studenten.

Ingen strand

St. Petersburg vil foreløpig neppe falle i smak hos dem som forbinder en optimal ferie med sol, kritthvite strender og andre nordmenn. Europas fjerde største by målt i innbyggertall kan i stedet tilby alt annet. Nyforelskede vil verdsette St. Petersburgs romantiske kanaler og smukke smågater. Ungdommen kan slå i hjel flere timer i byens mange livlige og fargerike parker, i påvente av kveldens uteliv, mens notoriske drankere svimler foran vodkautvalget hos den lokale kjøpmannen. Atter andre vil falle for byens særegne arkitektur, verdenskjente opera eller mange museer.

Nord-Europas minst besøkte metropol begynner sakte men sikkert å rette ut fortidens rynker. Og spesielt ungdommens synlige fremtidsoptimisme har gitt byen et ansiktsløft som gjør St. Petersburg verdt å besøke.

Powered by Labrador CMS